Fornøyd med deg selv?

[Gjest Gjest_Skrulla_*]

Hei, alle

Jeg bare lurer på hvordan dere har det med dere selv..? Jeg har så mange komplekser - jeg kan ikke komme på en eneste ting jeg er fornøyd med med meg selv, verken interiør eller eksteriør. Nå har det blitt så ille at jeg ikke har klart å handle klær i butikker lenger.

Hvordan "get over it"?

Jeg er voksen og vel så det nå, og den slags mangel på selvtillit trodde jeg at jeg skulle være ferdig med for åtte-ti år siden, i hvert fall.

[Holly Hobbie]

Jeg har ikke noen oppskrift for aa bli mer fornoeyd med deg selv, men det er jo litt trist at det virkelig ikke er noen ting du er fornoeyd med naar det gjelder kroppen din. Noe sier meg at du er flink til aa fokusere paa det negative, for ingen har absolutt bare feil og mangler, det er noe pent paa de aller, aller fleste. Kanskje du burde se paa deg selv med litt mindre kritiske briller neste gang du ser deg i speilet? Proeve aa finne noe positivt?

Hvis du absolutt ikke klarer aa finne noe du liker, har du to muligheter: Proeve aa forbedre det du har (slanke deg, hvis det trengs, trene osv.) eller godta deg selv som du er, og heller fokusere paa andre verdier. Kanskje har du et talent i ett eller annet, eller har noe annet interessant? Utseendet er jo bare en liten del av den vi er.

Men kanskje det hadde hjulpet med en "bli ny-dag" hos en stilkonsulent? Det er jo litt synd aa unngaa nye klaer og butikker bare fordi du er misfornoeyd med deg selv.

Selv er jeg ganske fornoeyd med meg selv, men det gaar jo opp og ned. Det viktigste er nok aa proeve aa like seg selv og akseptere at man ikke er perfekt - f.eks. kommer jeg aldri til aa faa modelltynn guttekropp eller vaskebrettmage, men jeg er ganske flott likevel!

[Gjest Gjest_Skrulla_*]

Jeg har ikke noen oppskrift for aa bli mer fornoeyd med deg selv, men det er jo litt trist at det virkelig ikke er noen ting du er fornoeyd med naar det gjelder kroppen din. Noe sier meg at du er flink til aa fokusere paa det negative, for ingen har absolutt bare feil og mangler, det er noe pent paa de aller, aller fleste. Kanskje du burde se paa deg selv med litt mindre kritiske briller neste gang du ser deg i speilet? Proeve aa finne noe positivt?

Jeg skjønner jo at det må være noe bra ved meg, for jeg har verdens mest fantastiske kjæreste. Virkelig. Og han vil være sammen med meg og bare meg. Men så lenge jeg er sammen med han, tenker jeg ikke på meg. Jeg tenker ikke på at jeg er sammen med han med min kropp, mitt ansikt. Jeg fokuserer minimalt på meg og sånn sett kan jeg klare å slappe av sammen med han.

Hvis du absolutt ikke klarer aa finne noe du liker, har du to muligheter: Proeve aa forbedre det du har (slanke deg, hvis det trengs, trene osv.) eller godta deg selv som du er, og heller fokusere paa andre verdier. Kanskje har du et talent i ett eller annet, eller har noe annet interessant? Utseendet er jo bare en liten del av den vi er.

Konstant med tanker om slankekur, begynne et sunt og bedre liv osv, osv.. men ender alltid opp med dårlig samvittighet. Kanskje klarer jeg det til slutt.

Men kanskje det hadde hjulpet med en "bli ny-dag" hos en stilkonsulent? Det er jo litt synd aa unngaa nye klaer og butikker bare fordi du er misfornoeyd med deg selv.

Ja, det er en tanke jeg har vært inne på. Men det må jo være rådyrt? Og jeg aner ikke hvor man skal lete opp en slik.. Og jeg tror jeg ville vært et kjedelig prosjekt. Jeg vil ikke ha noe skrikende moderne, bare klassisk, akseptabelt som passer meg. Vil ikke stikke meg ut.

Selv er jeg ganske fornoeyd med meg selv, men det gaar jo opp og ned. Det viktigste er nok aa proeve aa like seg selv og akseptere at man ikke er perfekt - f.eks. kommer jeg aldri til aa faa modelltynn guttekropp eller vaskebrettmage, men jeg er ganske flott likevel!

Så godt å høre at du er fornøyd:) Det virker som det må være uendelig mye lettere å komme seg ut av senga og ut i den store vide verden når man ikke skammer seg over seg selv. Nyt det!

Og takker for svar på mitt akk, så sutrete innlegg

[pellegrino]

Jeg er litt i rundeste laget, men syns egentlig at jeg veldig bra ut! Når jeg retter meg opp og strammer magen litt, har pyntet meg og føler meg stelt, ja da er det faktisk ingen som er finere enn meg! Tror selvbildet mitt er ganske bra

[Gjest Gjest]

Kanskje du har noen venniner med god stilsans som kunne hjulpet deg med en bli nydag. Bestevenninen min er i hvert fall helt rå på å kle opp meg og andre hvis hun blir bedt om det.

Når det gjelder selvbilde generelt har jeg flere forskjellige råd hvis du er villig til å gå litt utenom det å bare reflektere rundt selvbilde på vanlig vis. Jeg kan sterkt annbefale hypnose. Det har dokumentert effekt og krever nesten ingen innsats fra din egen side. Litt selvhypnose vil forsterke effekten. Det kan ofte hjelpe en del ganske fort, hjelper på mange ting samtidig og kan få deg i gang på en bra måte og hjelpe på disiplinen til å gjennomføre andre bra tiltak som trening etc.

En annen ting som har hjulpet meg veldig er akkupresur. Akkupunktur har dokumentert effekt mot angst, smerter, allergi og en del andre ting. Akkupresur baserer seg på at man selv stimulerer akkupunkturpunkter med egne hender i stedet for nåler. Det finnes punkter som reduserer engstelighet og øker selvsikkerhet og diverse andre ting. På meg virker det bemerkelsesverdig bra. Fordi jeg gjør yoga får jeg nok lettere effekt en de fleste, men hvis du velger 2-3 punkter og bruker 2 minutter på hvert av dem i 5 dager så bør du begynne å få åpnet dem slik at du også får effekt på under 1 minutt slik jeg gjør. En fin ting med akkupressur er at du kan trykke et minutt eller tre mens du sitter på trikken eller noe slikt og få effekt. . Det er veldig lite kostnadskrevende. Du kan også ta et par timer hos akkupunktør og få satt noen nåler som er gode for selvfølelse. Her er to gode linker.

http://www.eclecticenergies.com/acupressur...exemotional.php

http://www.geocities.com/jrh_iii/acupressure/

Det neste rådet er langt mer innsatsskrevende, men gir mer. Prøv meditasjon og gjerne også yoga. Daniel Goleman, mannen som oppfant begrepet emosjonell inteligens og en av verdens fremste eksperter på å utvikle selvfølelse og emosjonelle og sosiale ferdigheter ser på det som det beste selvutviklingsverktøyet som finnes. Studier av utviklingen av psyken og den almenne helsetilstanden til folk som begynner å meditere gir fryktelig gode resultater som etter hvert blir relativt enorme hvis man praktiserer realtivt mye og jevnlig. Folk som har meditert i 20 år har en aktivitet i hjernen i de områdene som er forbundet med velvære, lykke og andre gode følelser som overgår det som er målt hos folk som ikke mediterer med flere hundre prosent. De som har meditert jeevnlig over flere år har en "biologisk alder" som er 12 år lavere enn deres egentlige alder. Hvis du leser bøkene healing emotions eller destructive emotions av Daniel Goleman så vil du kunne lese en del om det, eller du kan søke på nettet om studier rundt meditasjon. På 3 måneders sikt virker meditasjon like bra som lykkepiller i forhold til angst depresjoner og selvbilde, men i motsetning til pillene så fortsetter effekten etter tre måneder og øker stadig raskere etter hvert som man er kommet ordentlig i gang. Alt man trenger er 10-20 minutter hver dag.

Meditasjon har i tillegg den effekten at du blir stadig bedre til å ta gode valg. Du blir mer tilstede i din egen kropp og i følelsene dine og lærer deg å ikke la deg rive med av destruktive impulser. Studier av langtidseffektene av meditasjon viser nettopp denne effekten, folk endrer veldig mye på livet i positiv retning, særlig med henhold til matvaner. I tillegg øker iq og prestasjonsevne betraktelig.

Det finnes mange gode meditasjonsformer. Vipassana er en sekularisert budistisk variant. Acem er en norsk variant. Hvis du ikke liker meditasjon med mantra så prøv en som fokuserer på pusten. Du kan prøve ut fra bok eller cd, men skal du praktisere jevnlig over flere år så MÅ du ha en fast lærer. TM er likt som acem, men er en svindelorganisasjon. Introkursene er helt ok men når du tar videregående kurs så begynner de å manipiulere deg.

Mitt råd for å jobbe med selvbilde er derfor å starte med å gå til en hypnotisør en tre, fire, fem ganger for å få en bedring i selvfølelse, hjelp til litt utvikling på andre felter og hjelp til å utvikle disiplin til å gjennomføre noen positive prosjekter som å begynne å trene eller meditere. Jeg ville fortsatt med å bruke selvhypnose litte grann jevnlig i ettertid for å styrke meg mer og får å utvikle disiplin etc. Svært mange toppidretssutøvere bruker det. Så ville jeg lært meg å meditere og brukt 10 (helst 20 min) hver morgen. Det essensielle er at det er mer en 5 minutter hver eneste dag. 10 minutter om dagen er bedre en en time to ganger i uken. Så ville jeg krydret litt med akkupresur når jeg følte for det. Hvis trening er aktuelt ville jeg forsøkt en relativt fysisk form for yoga. I tillegg til trening gir det store mentale effekter og folk har en tendens til å bli forelsket i energien de får etterpå og derfor ha lett for å praktisere det. Det er antageligvis den mest avhengighetsskapende treningsformen og derfor den som er lettest å oppretholde over lang tid. Når jeg hadde styrket meg litt, ville jeg vurdert å prøve rosenterapi eller noe lignende. De vil forløse det du har av innestengte negative følelse og spenninger og kan gjør vidunderverker for selvfølelsen din. Det kan imidlertid være en tung prosess å bringe opp gamle følelser og slippe dem ut. Derfor annbefaler jeg å starte med andre ting først.

Lykke til

[Gjest Skrulla (ts)]

Kanskje du har noen venniner med god stilsans som kunne hjulpet deg med en bli nydag. Bestevenninen min er i hvert fall helt rå på å kle opp meg og andre hvis hun blir bedt om det.

Når det gjelder selvbilde generelt har jeg flere forskjellige råd hvis du er villig til å gå litt utenom det å bare reflektere rundt selvbilde på vanlig vis. Jeg kan sterkt annbefale hypnose. Det har dokumentert effekt og krever nesten ingen innsats fra din egen side. Litt selvhypnose vil forsterke effekten. Det kan ofte hjelpe en del ganske fort, hjelper på mange ting samtidig og kan få deg i gang på en bra måte og hjelpe på disiplinen til å gjennomføre andre bra tiltak som trening etc.

En annen ting som har hjulpet meg veldig er akkupresur. Akkupunktur har dokumentert effekt mot angst, smerter, allergi og en del andre ting. Akkupresur baserer seg på at man selv stimulerer akkupunkturpunkter med egne hender i stedet for nåler. Det finnes punkter som reduserer engstelighet og øker selvsikkerhet og diverse andre ting. På meg virker det bemerkelsesverdig bra. Fordi jeg gjør yoga får jeg nok lettere effekt en de fleste, men hvis du velger 2-3 punkter og bruker 2 minutter på hvert av dem i 5 dager så bør du begynne å få åpnet dem slik at du også får effekt på under 1 minutt slik jeg gjør. En fin ting med akkupressur er at du kan trykke et minutt eller tre mens du sitter på trikken eller noe slikt og få effekt. . Det er veldig lite kostnadskrevende. Du kan også ta et par timer hos akkupunktør og få satt noen nåler som er gode for selvfølelse. Her er to gode linker.

http://www.eclecticenergies.com/acupressur...exemotional.php

http://www.geocities.com/jrh_iii/acupressure/

Det neste rådet er langt mer innsatsskrevende, men gir mer. Prøv meditasjon og gjerne også yoga. Daniel Goleman, mannen som oppfant begrepet emosjonell inteligens og en av verdens fremste eksperter på å utvikle selvfølelse og emosjonelle og sosiale ferdigheter ser på det som det beste selvutviklingsverktøyet som finnes. Studier av utviklingen av psyken og den almenne helsetilstanden til folk som begynner å meditere gir fryktelig gode resultater som etter hvert blir relativt enorme hvis man praktiserer realtivt mye og jevnlig. Folk som har meditert i 20 år har en aktivitet i hjernen i de områdene som er forbundet med velvære, lykke og andre gode følelser som overgår det som er målt hos folk som ikke mediterer med flere hundre prosent. De som har meditert jeevnlig over flere år har en "biologisk alder" som er 12 år lavere enn deres egentlige alder. Hvis du leser bøkene healing emotions eller destructive emotions av Daniel Goleman så vil du kunne lese en del om det, eller du kan søke på nettet om studier rundt meditasjon. På 3 måneders sikt virker meditasjon like bra som lykkepiller i forhold til angst depresjoner og selvbilde, men i motsetning til pillene så fortsetter effekten etter tre måneder og øker stadig raskere etter hvert som man er kommet ordentlig i gang. Alt man trenger er 10-20 minutter hver dag.

Meditasjon har i tillegg den effekten at du blir stadig bedre til å ta gode valg. Du blir mer tilstede i din egen kropp og i følelsene dine og lærer deg å ikke la deg rive med av destruktive impulser. Studier av langtidseffektene av meditasjon viser nettopp denne effekten, folk endrer veldig mye på livet i positiv retning, særlig med henhold til matvaner. I tillegg øker iq og prestasjonsevne betraktelig.

Det finnes mange gode meditasjonsformer. Vipassana er en sekularisert budistisk variant. Acem er en norsk variant. Hvis du ikke liker meditasjon med mantra så prøv en som fokuserer på pusten. Du kan prøve ut fra bok eller cd, men skal du praktisere jevnlig over flere år så MÅ du ha en fast lærer. TM er likt som acem, men er en svindelorganisasjon. Introkursene er helt ok men når du tar videregående kurs så begynner de å manipiulere deg.

Mitt råd for å jobbe med selvbilde er derfor å starte med å gå til en hypnotisør en tre, fire, fem ganger for å få en bedring i selvfølelse, hjelp til litt utvikling på andre felter og hjelp til å utvikle disiplin til å gjennomføre noen positive prosjekter som å begynne å trene eller meditere. Jeg ville fortsatt med å bruke selvhypnose litte grann jevnlig i ettertid for å styrke meg mer og får å utvikle disiplin etc. Svært mange toppidretssutøvere bruker det. Så ville jeg lært meg å meditere og brukt 10 (helst 20 min) hver morgen. Det essensielle er at det er mer en 5 minutter hver eneste dag. 10 minutter om dagen er bedre en en time to ganger i uken. Så ville jeg krydret litt med akkupresur når jeg følte for det. Hvis trening er aktuelt ville jeg forsøkt en relativt fysisk form for yoga. I tillegg til trening gir det store mentale effekter og folk har en tendens til å bli forelsket i energien de får etterpå og derfor ha lett for å praktisere det. Det er antageligvis den mest avhengighetsskapende treningsformen og derfor den som er lettest å oppretholde over lang tid. Når jeg hadde styrket meg litt, ville jeg vurdert å prøve rosenterapi eller noe lignende. De vil forløse det du har av innestengte negative følelse og spenninger og kan gjør vidunderverker for selvfølelsen din. Det kan imidlertid være en tung prosess å bringe opp gamle følelser og slippe dem ut. Derfor annbefaler jeg å starte med andre ting først.

Lykke til

Hei,

Takk for langt svar!

Jeg har faktisk prøvd en del av dette - hypnose, men det føltes mest som terapeuten ga meg mer el mindre opp, til tross for at han syntes jeg var en interessant klient. Jeg har gått til diverse terapeuter, bl.a psykolog, kineosolog, akkupunktør, blomstermedisin, homeøpat, jeg har prøvd yoga og fant at det ikke passer meg helt.. Prøver nå kognitiv terapi, men jeg føler ikke at jeg kommer noen vei. Jeg har ikke hatt selvmordstanker på noen måneder, så sånn sett er det ikke så verst.

Har vurdert meditasjon, ser Acem annonseres i forbindelse med skolen, men det er liksom så ufattelig høy terskel for å komme seg dit...

Men jeg er, tross alt, optimist i forhold til at noe til slutt skal være det som får knutene til å gå opp. Kan være at jeg ikke har klart å jobbe så hardt med meg selv, bruke den energien som må til i tillegg til behandling. Kanskje meditasjon kan være den siste lille biten som får puslespillet sammen. Det er bare det at energien for alt er på et minimum nå. Selv trening, som jeg elsker, er nærmest utenkelig for meg for tiden.

Optimismen er der, da.

Igjen, takk for svar.

[Gjest Jenna88]

Hei. :-)

Jeg er 19 år, og har tidvis slitt med selvbildet. Dessverre står "Janteloven" sterkt i Norge, og noen ganger virker det som en ikke har rett til å være stolt av seg selv.

Likevel vil jeg si at selvbildet mitt er mye bedre enn for to år siden, og jeg ser at det bedrer seg hver måned.

Nå kan jeg faktisk se meg i speilet og tenke at jeg ikke ser så verst ut, og jeg er stolt hvis jeg skriver en artikkel eller et dikt som flyter godt. Tidligere var jeg veldig opptatt av å unnskylde det jeg gjorde bra, en uvane som er vond å vende, men jeg er absolutt på vei.

Jeg merker også at jeg er blitt mye flinkere til å gi andre komplimenter. Hvis en kollega f.eks har på seg en ny kjole eller skrevet en god artikkel bemerker jeg det. Noen blir litt overrasket, men alle blir som regel veldig positivt overrasket.

Kanskje er vi generelt for lite flinke til å gi hverandre komplimenter?

Noen råd som har fungert for meg:

- Skrive ned en liste over alt jeg liker ved meg selv.

- Skrive ned fem positive hendelser/noe jeg har gjort hver dag og ta frem lista hver kveld

- Bruke ekstra tid på badet, f.eks ta på en ekstra fin bluse etc. For min del kan det gjøre underverker for selvfølelsen

- Slutte å lese kvinneblader. Etter jeg sluttet å lese om alt jeg burde mestret har jeg fått det mye bedre og senket kravene til meg selv.

- Ta frem et ark jeg fikk med komplimenter fra gamle klassen min og lese gjennom det.

- Slutte å feie bort komplimenter, rett og slett sette mer pris på dem.

Hei, alle

Jeg bare lurer på hvordan dere har det med dere selv..? Jeg har så mange komplekser - jeg kan ikke komme på en eneste ting jeg er fornøyd med med meg selv, verken interiør eller eksteriør. Nå har det blitt så ille at jeg ikke har klart å handle klær i butikker lenger.

Hvordan "get over it"?

Jeg er voksen og vel så det nå, og den slags mangel på selvtillit trodde jeg at jeg skulle være ferdig med for åtte-ti år siden, i hvert fall.

Endret 14. august 2007 av Jenna88

[Gjest Gjest_Skrulla_*]

Hei, Jenna88

Så flott at du har funnet måter å få bedre selvbilde på, og som funker for deg:)

Jeg leser heller ikke damemagasiner lenger. Lista blir fort satt en del for høyt av det.

Jeg synes også det er knallbra at du har blitt flinkere til å gi komplimenter - selv om det ikke er din egen innsats du kommenterer, tror jeg et sånt kompliment fungerer begge veier. Så lenge det ikke er nedlatende ment.

Jeg hadde ei venninne i tenåra som alltid rakket ned på meg. Jeg skjønte det aldri selv, tro det eller ei, og selv om det er lite fruktbart å gi noen skylda, så tror jeg hun har hatt en stor rolle i å holde selvbildet mitt under et minimum.

Det at du klarer å skrive lister over ting du liker ved deg selv, og at du klarer å bygge selvtillit for ditt ytre ved å "nyte" deg selv i speilet når du har pynta deg - det er ting jeg synes er viktige og som jeg håper du forsetter med. Jeg blir kvalm hvis jeg prøver å gjøre det, så jeg tror jeg må starte et annet sted.

Dette blei litt rabling, ikke noe konsist svar... Men det jeg egentlig vil si, er: Lykke til videre, Jenna - jeg er sikker på at du kommer til å klatre til gode, sunne nivåer med selvtillit:)

[Gjest Wolfmoon]

Hei, alle

Jeg bare lurer på hvordan dere har det med dere selv..? Jeg har så mange komplekser - jeg kan ikke komme på en eneste ting jeg er fornøyd med med meg selv, verken interiør eller eksteriør. Nå har det blitt så ille at jeg ikke har klart å handle klær i butikker lenger.

Hvordan "get over it"?

Jeg er voksen og vel så det nå, og den slags mangel på selvtillit trodde jeg at jeg skulle være ferdig med for åtte-ti år siden, i hvert fall.

Nå skal jeg ikke si at jeg alltid har vært så veldig positiv til meg selv, men de senere årene har jeg prøvd å trekke fram noe bestemor sa til meg da jeg var liten. Husker hun alltid sa "du får væra som du er, når du itte vart som du sku!" Kan kanskje høres litt drastisk ut å si til en liten unge, men sant er det jo. Ingen er perfekte, og vi må bare leve det livet vi har. På godt og vondt!

[Gjest]

Jeg er for tiden ikke fornøyd med meg selv.. Har flere ganger i det siste opplevd at sambo velger å gjøre ting med "pene" venniner av seg istedenfor meg, noe som har endt opp i at jeg tror det er meg det er noe galt i..

Har blitt mobbet mye når jeg var liten og dette har nå kommet opp igjen og jeg begynner å vurdere om jeg faktisk duger til noe som helst.. Ikke liker han maten min, ikke virker det som om jeg er til noe annet godt enn å vaske hjemme hos han..

[Gjest Wolfmoon]

Jeg er for tiden ikke fornøyd med meg selv.. Har flere ganger i det siste opplevd at sambo velger å gjøre ting med "pene" venniner av seg istedenfor meg, noe som har endt opp i at jeg tror det er meg det er noe galt i..

Har blitt mobbet mye når jeg var liten og dette har nå kommet opp igjen og jeg begynner å vurdere om jeg faktisk duger til noe som helst.. Ikke liker han maten min, ikke virker det som om jeg er til noe annet godt enn å vaske hjemme hos han..

Sikker på at det ikke er han det er noe galt med, og ikke deg?

[Gjest]

Sikker på at det ikke er han det er noe galt med, og ikke deg?

Det vet jeg jo at det er Men alikevel påvirker det meg i en utrolig stor grad..

[Gjest Wolfmoon]

Det vet jeg jo at det er Men alikevel påvirker det meg i en utrolig stor grad..

Da er det bare å stille seg opp foran speilet og si til seg selv at "jeg er best!", eller hva det nå er man skal stille seg opp foran speilet å si

[persilla]

hei skrulla

jeg opplevde det samme som deg i fjor høst, ingen piff, ingen lyst til å handle(noe ejg egentlig elsker!!) og alt var supersvart. å se seg i speilet var en prøvelse, en ubehagelig bølge av en klam varme spredte seg fra nakken og ned, og jeg måtte trekke pusten dypt. Jeg kunne se et vakkert ansikt som gråt på baksiden. Jeg vet jeg ikke er stygg, jeg har et pent ansikt og grei kropp, men den følelsen inni meg gjorde meg uvel ved å se på megselv. Det var ikke mye hjelp å få hos en gestaltterapeut, og juletida ble en trist affere, men heldigvis hadde jeg en flott familie som tok meg på alvor. De er fantatiske, men kunne ikke skjønne hvorfor jeg som er den trivelige utadvendte jenta ikke hadde det bra... det ble en tillegsbelastning,og jeg skammet meg nesten over å ha det som jeg hadde det.

Disse følelsene er det ingen som kan forstå, og nå, når jeg kjenner at ting er litt på vei tilbake der de var i fjor høst føler jeg meg helt desperat etter å dele det med andre, og få tips. derfor vil jeg gjerne takke deg for at du satte igang denne tråden, og fikk meg til å skrive dette. ofte kan det være en god hjelp.

jeg beklager det at jeg kanskje ikke har så veldig mye oppløftende å komme med..men jeg følte jeg bare ville si at du ikke er alene med å ikke ha det toppen:)

[Gjest Gjest_Skrulla_*]

hei skrulla

jeg opplevde det samme som deg i fjor høst, ingen piff, ingen lyst til å handle(noe ejg egentlig elsker!!) og alt var supersvart. å se seg i speilet var en prøvelse, en ubehagelig bølge av en klam varme spredte seg fra nakken og ned, og jeg måtte trekke pusten dypt. Jeg kunne se et vakkert ansikt som gråt på baksiden. Jeg vet jeg ikke er stygg, jeg har et pent ansikt og grei kropp, men den følelsen inni meg gjorde meg uvel ved å se på megselv. Det var ikke mye hjelp å få hos en gestaltterapeut, og juletida ble en trist affere, men heldigvis hadde jeg en flott familie som tok meg på alvor. De er fantatiske, men kunne ikke skjønne hvorfor jeg som er den trivelige utadvendte jenta ikke hadde det bra... det ble en tillegsbelastning,og jeg skammet meg nesten over å ha det som jeg hadde det.

Disse følelsene er det ingen som kan forstå, og nå, når jeg kjenner at ting er litt på vei tilbake der de var i fjor høst føler jeg meg helt desperat etter å dele det med andre, og få tips. derfor vil jeg gjerne takke deg for at du satte igang denne tråden, og fikk meg til å skrive dette. ofte kan det være en god hjelp.

jeg beklager det at jeg kanskje ikke har så veldig mye oppløftende å komme med..men jeg følte jeg bare ville si at du ikke er alene med å ikke ha det toppen:)

Hei, Persilla:)

Det er veldig rart hvordan psyken kan jobbe så hardt mot oss... Spesielt når man bare vet at det ikke er sånn det kan føles at det er (at man ikke er pen nok osv).

Jeg har egentlig ikke så mye å føye til i saken - kanskje flere andre med gode erfaringer slenger seg på.

Håper du finner noe som stopper utviklingen mot en tilsvarende høst som den i fjor, og at du kan bruke den teknikken ved senere anledninger dersom det skulle bli nødvendig. Lykke til!

Skrulla

[Azalea]

Hei, alle

Jeg bare lurer på hvordan dere har det med dere selv..? Jeg har så mange komplekser - jeg kan ikke komme på en eneste ting jeg er fornøyd med med meg selv, verken interiør eller eksteriør. Nå har det blitt så ille at jeg ikke har klart å handle klær i butikker lenger.

Hvordan "get over it"?

Jeg er voksen og vel så det nå, og den slags mangel på selvtillit trodde jeg at jeg skulle være ferdig med for åtte-ti år siden, i hvert fall.

Heisann.

Jeg skjønner akkurat hvordan du har det, slitt/sliter selv med det samme. Jeg har akkurat begynt med psykosomatisk fysioterapi og føler at det fungerer bra. Legger ved linker, så du kan lese litt om det.

Lykke til!

http://www.fysioterapi.biz/hva_er_psykomot...fysioterapi.htm

http://www.umasfysioterapi.no/default5.aspx

http://helhetsterapi.no/behandlinger/psyko...view=1&id=1

[Gjest s.n]

Jeg er sikker på at det er masse fint med TS - uten at jeg har sett henne!

Snu på det, og tenk ikke på hva du har, men hva du ikke har/er:

f.eks:

Har jeg en stor og en liten pupp? Har jeg veldig store/små føtter? Har jeg en stor nese, tenner, ører eller annet fremtredende i fjeset? Har jeg hår som er helt hinsides all normal hårprakt? Har jeg tynne og benete armer/bein/hofter? Har jeg stor rumpe?

Videre: er jeg ond med mine nærmeste? Er jeg frekk mot fremmede? Er jeg uhøflig? Synes jeg alle er teite? Kan jeg ingen sosiale regler?Etc.

En kan stille neste alle spørsmål som en kan tenke seg er negative, og sansynligvis passer bare ett par til en selv. Om jeg ikke har verdens fineste rumpe, så har jeg hvertfall ikke verdens styggeste. Og den som har verdens styggeste rompe har sansynligvis noen av de peneste hendene. Den med styggest hender har kanskje verdens fineste smil etc.

Det jeg vil frem til er at det er noe pent med alle. En ser det bare ikke så lett selv!

Selv synes jeg at hendene mine ikke er fine - fingrene er butte og firkantede. Men både samboeren min og eksen min syntes hendene min er den fineste kroppsdelen (hvertfall ved første øyekast...), og den delen av kroppen som fanget deres interesse... Rart, ikke sant?