Den tristeste dagen...

[Gjest Anonymous]

Har vært hos legen i dag. Giftet meg i august i fjor, og kuttet ut p-pillene som jeg har gått på de siste 7 årene ca. 2 måneder før brylluet. Nå er vi nemlig klare for barn! Har etterpå vært her inn og lest med jevne mellomrom.

Og så kom aldri mensen tilbake, og jeg gikk til en lege som fortalte at det kunne ta opp til 1 år. Legen tok allikevel noen blodprøver for å måle hormonverdier etc. og i dag var jeg tilbake for å få resultetet.

Og siden har jeg bare grått og grått. For jeg har i en alder av 31 år allerede nådd overgangsalderen og kan aldri bli gravdi! Jeg viste ikke at det var mulig en gang, men legen fortalte at dessverre er det en god del som kommer i overgangsalderen allerede i 30- årene, ja faktisk noen i 20- årene også.

Som jeg misunner alle dere lykkelige gravide her inne nå, tanken har knapt slått meg før at ikke jeg også en dag skulle bli en av dere.

[lillen]

Huff... Det der var forferdelig trist! :cry:

Men det finnes da heldigvis alternativer for de som ikke kan få barn :D ! Har du tenkt noe på det? Sorry, kanskje litt tidlig å begynne å tenke på det den tristeste dagen, men hva med å ha det i bakhodet?

Lykke til videre i hvertfall!

Håper du kan få trøst her inne...

[Gjest Anonymous]

Uff jeg vet ikke hva jeg skal si jeg. Føler virkelig med deg :cry: Kunne dere vurdert adopsjon kanskje ? Vet at det er kanskje ikke er rette tidspunket å stille dette spørsmålet. Stor trøsteklem fra meg selv om jeg vet at det kanskje ikke hjelper noe særlig.

[Snuppa]

Føler virkelig med deg og skjønner at dette er en forferdelig dag.

Selv om det ikke er noe trøst for deg, så er dette faktisk et viktig varsko for alle oss som "bare skal få tatt en utdannelse, bare få jobbet noen år, bare få en stor nok bolig først, osv", en vet faktisk ikke når en selv ikke lengre har muligheten. Vet at dette er arvelig, slik at det er faktisk viktig at en spør sin egen mor om når hun kom i overgangsalderen, for det kan gi en god indikasjon på når en selv kommer dit.

Trøsteklem,

[Gjest Anonymous]

Takk, vist finnes det alternativer og vi får nå se fremover og sjekke mulighetene for adopsjon.

Og det er riktig som en her sier, bli gravide nå som dere er på det mest fruktbare og tro ikke alt vil passe bedre når bare ....

Overgangsalder er dessuten ikke bare arv. Min mor fyller snart 50 og her ikke i overgangsalderen ennå, og min mormor kom i overgangsalderen når hun var noen og sytti!!!

[Gjest Gjesta]

Jeg fikk helt vondt inni meg da jeg leste innlegget ditt, Gjest... Jeg kan ikke si annet enn at jeg føler med deg, og håper at du kan vurdere andre muligheter bare du får summa deg litt.

Akkurat nå syns jeg du skal ta godt vare på deg selv og få rydda opp i tankene dine...Det er lov å være trist og lei...

[LilleMille]

Hei!

Dette var kjempetrist! Jeg føler virkelig med deg!!

Veldig fint at du skriver om det her, for det er sikkert en tankevekker for flere av oss!

Lykke til videre, hva enn dere bestemmer dere for å gjøre!

Mange varme tanker, LilleMille

[Gjest sexysadie]

Dette var trist ja!

men det kan jo væreen sjangse for å gjøre noe for barn som allerede er satt til verden.

[Nala]

Vil bare gi deg en stor trøsteklem. Dette var ordentlig leit :cry:

Stor klem fra

[Gjest Hilde K S]

Ja dette var trist for deg !

Jeg tror som Sexy Sadie at du kan gjøre noe godt for barn som allerede er til !

Sender over masse omtanke !

[Gjest salma]

Skjønner godt at dette var veldig trist for deg. All min sympati! :cry:

Men vet du hva? Når du får summet deg litt, ser du kanskje at dette gir deg muligheten til å gjøre noe for andre? Det er mange foreldre i verden som er ulykkelige fordi de ikke kan ta seg godt nok av ungene sine, og som gjerne overlater dem til et godt hjem.

Glem alle Hollywood-filmer der man gråter av lykke med en gang barnet er født. Morskjærlighet er noe som gror fram og blir sterkere for hver dag, derfor tror jeg det er mulig å bli akkurat like glad i et adoptivbarn som i et du har født selv.

Trist dag i dag, men mulighetene er ikke oppbrukt enda!

Lykke til

[Sheba]

cuote: "Selv om det ikke er noe trøst for deg, så er dette faktisk et viktig varsko for alle oss som "bare skal få tatt en utdannelse, bare få jobbet noen år, bare få en stor nok bolig først, osv", en vet faktisk ikke når en selv ikke lengre har muligheten."

Nei, det er riktig det, ingen kjenner dagen før solen har gått ned. Men samtidig så vil jeg gjerne si at ingen bør forsøke å få barn før man er helt sikker på at man vil det. Å bli mor i begynnelsen av 20-årene kun av pur skrekk for at man kanskje ikke kan senere, synes jeg virker lite anbefalelsesverdig.

Jeg er selv 35 år, forsøker nå og bli gravid for første gang, har ikke lykkes så langt (nb - mine sykluser er regelmessige, og kom igang igjen med en gang jeg kutta ut pillen), og jeg er klar over at vi kanskje ikke kommer til å få egne barn. Men den prisen er noe jeg eventuelt må betale, jeg har aldri tidligere hatt lyst på barn, og det har aldri falt meg inn å forsøke en gang så lenge lysten ikke har vært tilstede. Hvis barnløshet er prisen jeg må betale for å ikke ha ønsket meg barn tidligere er det slik det er. Jeg angrer uansett intet, de årene jeg har hatt uten barn ville jeg ikke endret selv om jeg kunne. Og som noen sier - det finnes mange barn som allerede er født her i verden, som har god bruk for et par foreldre, det er noe som vi kanskje må ta stilling til etterhvert.

Men foreløpig har vi bestemt oss for å forsøke en stund til, det er jo artig med all denne sengeaktiviteten som prøving medfører da... :D

Jeg tror også at det er mulig og leve et godt og rikt liv uten barn , og blir litt irritert på ukeblader og diverse som skaper et inntrykk av at man ikke er et "helt" menneske dersom man ikke har fått barn. Det er ikke sant, og ødelegger utrolig mye for de som av forskjellige årsaker ikke får det til, eller ønsker seg barn for den saks skyld.

Og jeg håper uansett at den som startet denne tråden ikke har dårlig samvittighet for at hun ikke har forsøkt tidligere. Hun hadde sikkert der og da sine gode og for seg selv - helt riktige grunner, til å "velge bort" barn. Jeg ønsker deg alt godt i fremtiden, og håper det ordner seg for dere på en eller annen måte. Men skjønner godt at akkurat den beskjeden du har fått kom som et sjokk, du er jo bare 31. Stakkars liten, jeg føler virkelig med dere. Og du har all rett i verden til å bruke tid nå på å sørge. Skulle bare mangle. Til slutt en klisje til trøst fra meg: Over skyene er himmelen alltid blå (ja, det er en klisje, ikke desto mindre er det sant).

Tenker på deg, klem fra Sheba

[Gjest Anonymous]

kjempebra Sheba

jeg er 26 år.. og har fremdeles ikke følt lysten på barn..

og har absolutt ingen planer om å sette i gang med barnelaging "for sikkerthetsskyld"

jeg mener det er viktigere å være sikkert på at man vi ha barn enn å være sikker på at man ikke vil ha barn (dersom dere forstår?)

så jeg vil absolutt ikke anbefale noen å begynne med barnelaging før dere er HELT klare.. uansett skremselspropaganda.

et barnløst liv kan være like meningfult..

[Gjest sexysadie]

Den setningen on at kvinner må tenke seg om fordi slikt som dette kan skje blir lite gjennomtenkt.

Det forventes jo av oss at vi skal ha fullført utdannelse, være i ett stødig forhold i vårt eget hus og med sikker jobb....før vi blir gravide

Dette tar ofte litt tid ikke sant....

D virker som om at uansett hvordan vi velger å organisere livet vårt så er d på ett vis galt....

[Gjest Eføya]

La oss ikke la dette gli ut i en diskusjon om prioriteringer. Vi er alle forskjellig og prioriterer forskjellig. Det som er for den ene er helt feil for en annen. Noen av oss vil også helt sikkert angre våre avgjørelser også.

Vil bare si at jeg føler veldig veldig med deg.

Har du undersøkt muligheten for å gjøre noe med det "reversere" overgangsalderen? Jeg snakket nylig med en jente som hadde blitt satt kunstig i overgangsalderen pga endimotriose (sikkert feil stavet), hun gjennomgikk nå behandling for å reversere det.

Jeg vet at hun er mye inne på snartgravid. no, legger ut linken under. Så prøve å poste et innlegg der under "overgangsalder i 30 årene" eller noe sånt? Kanskje det faktisk er noe du kan prøve?

[Gjest Anonymous]

Sorry!

Glemte å legge ved linken:

http://www.snartgravid.com

(OBS ikke .no somjeg skrev først)

[Bimbo]

Føler med deg...

Hørtes litt skummelt ut dette, kanskje jeg må fryse ned noen egg...

Vet dere om dette er arvelig, altså om man kan fastslå sin egen overgangsalder sånn omtrent, alt etter når mor/bestemor fikk den?

[Gjest Mayamor]

Ville bare si at jeg føler med deg. :cry:

Er det heller ikke mulighet til kunstig befruktning?

Uff - blir lei meg på dine vegner. :-?

Har prøvd i 16 måneder og testet positivt for en uke siden.

Har liksom ikke tenkt tanken at det ikke skulle gå...

Men ta deg en tur inn på Snart gravid og kom i kontakt med mange andre som sliter. Masse koselige jenter der.

God klem fra Maya30

[Gjest Anonymous]

Er legen din helt sikker på dette ? Min fastlege satte igang et stort rabalder for meg for et par år siden. Jeg tok en blodprøve i forbindelse med noe annet, og da hadde jeg ekstremt lave verdier av et eller annet kvinnelig kjønnshormon (tror det var det, husker ikke alle detaljene). Fastlegen var veldig alvorlig og sa at dette kunne tyde på infertilitet. Nevnte også muligheten for tidlig overgangsalder. Jeg ble sendt til en gynekologspesialist, men han sa at dette ene og alene skyldtes langvarig p-pillebruk, at det ikke hadde noe å si for fertiliteten - selv om jeg på en måte riktignok var "midlertidig infertil".

Mener IKKE å lage falske forhåpninger for deg. Nå har jo du også sluttet på p-pillen for en stund siden, så... men håper bare fastlegen din virkelig har greie på gynekologi - og hvis ikke, ville jeg oppsøkt en spesialist, for å være helt sikker.

Ønsker deg lykke til, uansett om dere finner en måte å lage barn på likevel, velger å leve uten barn, eller velger å adoptere.

[Junebug]

Jeg fikk helt vondt i magen da jeg leste innlegget ditt, Gjest... Jeg føler med deg og håper at du enten kan reversere overgangsalderen eller at legen din har tatt feil. Når du har fått summet deg er jo også adopsjon en mulighet.

Jeg er selv 31 år og har sluttet med p-pillene for noen måneder siden. Har ikke tenkt på overgangsalderen, men har tenkt en del på at jeg kanskje ikke blir gravid. Har ikke prøvd så mye ennå, men har lyst til å bli gravid til sommeren.

Jeg er helt enig med Sheba! Kvinner blir så kritisert i ulike media over at de skal ha karriere, skal ha hus, skal ha ditt og datt før de får barn. For meg er utdannelse en selvfølge, jeg kunne ikke ha forsørget et barn uten det. Og aller viktigst - da jeg var i 20-årene traff jeg aldri noen jeg ville ha barn med. Det har jeg gjort nå. Man skal vel ikke bare produsere barn med den første og beste av redsel for ikke å bli gravid?