Gjest Gjest_Skuffet_* Skrevet 3. august 2007 #1 Skrevet 3. august 2007 Jeg tok skikkelig mot til meg idag og ba sjefen på jobben ut på en date,men jeg fikk et avslag rett i fleisen. Jeg er så deppa.Jeg orker ikke å spise og jeg orker ikke å sove og jeg gruer meg sånn til og se han på jobben på mandag. Det var kanskje overilet av meg å be ham ut for jeg har aldri hatt noe særlig kontakt med ham.Bare i jobbrelaterte saker og sånn. Uff,nå har jeg lyst til å bytte jobb.
Gjest Gjest_Skuffet_* Skrevet 3. august 2007 #2 Skrevet 3. august 2007 Nå gruer jeg til alle de pinlige pausene som måtte komme på jobben. Hva tenkte jeg på egentlig? Jeg føler at jeg har dummet meg ut skikkelig og tråkka i salaten. Hjelp meg! Bør jeg si opp?? Hva gjør jeg på mandag?
Gjest Pax Skrevet 3. august 2007 #3 Skrevet 3. august 2007 (endret) Hvorfor i all verden ba du sjefen på en date? :klø: Jeg har vært borti noe lignende, hadde kjemi med sjefen i min gamle jobb, men holdt fingrene av fatet. Han søkte seg over til en annen avdeling, og vips. Kanskje du kunne gjøre det samme? Søke deg over til en annen avdeling, altså? Endret 3. august 2007 av Pax
Gjest Elastica Skrevet 3. august 2007 #4 Skrevet 3. august 2007 Ta det med ro, det er sikkert snart glemt. Oppfør deg helt vanlig, hyggelig men ikke sur eller avvisende. Men du trenger ikke akkurat sette deg ved siden av ham i lunsjen.
Gjest Gjest_Skuffet_* Skrevet 3. august 2007 #5 Skrevet 3. august 2007 Det er en liten bedrift så det er kun en avdeling. Det er ikke det at vi jobber på samme avdeling som er et problem for sjefen min for han har tidligere vært gift med en tidligere ansatt hos oss.Han var bare ikke interessert i meg. Jeg gruer meg skikkelig til mandag.
Gjest Pax Skrevet 3. august 2007 #6 Skrevet 3. august 2007 Han var bare ikke interessert i meg. Kjedelig, men det skjer. Ta det som en mann. Nei, dame.
Gjest Gjest Skrevet 3. august 2007 #7 Skrevet 3. august 2007 Ta det med ro, det er sikkert snart glemt. Oppfør deg helt vanlig, hyggelig men ikke sur eller avvisende. Men du trenger ikke akkurat sette deg ved siden av ham i lunsjen. Nei,dessverre for trådstarter så glemmes ikke sånt så lett nei. Jeg opplevde selv at en mann jeg overhodet ikke var interessert i prøvde seg på meg for over ti år siden.Jeg synes fortsatt at det er ekkelt å treffe på han selv om han aldri har sagt eller gjort noe ekkelt mot meg.
Gjest Elastica Skrevet 3. august 2007 #8 Skrevet 3. august 2007 (endret) Han var bare ikke interessert i meg. ...og det er jo egentlig en fair ting. Sannsynligvis er han likevel litt smigret. Pleier du å bli irritert eller gjøre narr av de som måtte finne på å vise at de er interessert? Jeg pleier hvertfall synes det er en hyggelig ting, selvom det ikke er gjensidig. Alltid godt å bli likt. Endret 3. august 2007 av Elastica
Gjest Elastica Skrevet 3. august 2007 #9 Skrevet 3. august 2007 Sannsynligvis er han likevel litt smigret. Pleier du å bli irritert eller gjøre narr av de som måtte finne på å vise at de er interessert? Jeg pleier hvertfall synes det er en hyggelig ting, selvom det ikke er gjensidig. Alltid godt å bli likt. OK, der svarte du selv. Prøv likevel å tenke annerledes. Du har ikke gjort noe galt, bare innrømmet at du liker han. Jeg ser ikke det helt store problemet, men så har jeg aldri skjønt det spillet heller.
Gjest Gjest_Skuffet_* Skrevet 3. august 2007 #10 Skrevet 3. august 2007 ...og det er jo egentlig en fair ting. Sannsynligvis er han likevel litt smigret. Pleier du å bli irritert eller gjøre narr av de som måtte finne på å vise at de er interessert? Jeg pleier hvertfall synes det er en hyggelig ting, selvom det ikke er gjensidig. Alltid godt å bli likt. Det er aldri noen som har vist interesse for meg så jeg vet ikke.
Gjest Elastica Skrevet 3. august 2007 #11 Skrevet 3. august 2007 Det er aldri noen som har vist interesse for meg så jeg vet ikke. Da må du forestille deg hvordan det er. Det er ganske greit.
Gjest Gjest Skrevet 4. august 2007 #12 Skrevet 4. august 2007 Da må du forestille deg hvordan det er. Det er ganske greit. Det virket ikke sånn på han, for han var kort og avvisende mot meg etterpå.
Gjest Gjest_Skuffet_* Skrevet 4. august 2007 #13 Skrevet 4. august 2007 Jeg sier opp på mandag.Dette blir så pinlig for meg at jeg bare ikke holder det ut.At jeg kunne være så ufattelig dum.
Gjest Gjest Skrevet 4. august 2007 #15 Skrevet 4. august 2007 Jeg sier opp på mandag.Dette blir så pinlig for meg at jeg bare ikke holder det ut.At jeg kunne være så ufattelig dum. Det burde du ikke gjøre.Du har ikke gjort noe galt.
Gjest Gjest_Skuffet_* Skrevet 4. august 2007 #16 Skrevet 4. august 2007 Neida,jeg vet at jeg ikke har gjort noe "galt",men det er så pinlig og ekkelt allikevel.Jeg så på han at han ikke likte det jeg sa til han og han var så kort mot meg etterpå.Sånn vil jeg ikke ha det på jobben.
Gjest Kaya83 Skrevet 4. august 2007 #17 Skrevet 4. august 2007 Det burde du ikke gjøre.Du har ikke gjort noe galt. Det er klart hun har gjort noe galt.. Hun sier at det bare er en avdeling, og da er det sannsynligvis ikke jævlig mange ansatte.. Da har hun krysset en grense som ikke skal krysses.. Hun har selv satt seg i posisjonen.. Skal man absolutt ha et forhold med sjefen, så skjer det naturlig.. Hadde jeg vært sjef og ikke vært interessert, så hadde jeg satt pris på at en ansatt som gjorde noe slikt sa opp.. Så ja, jeg syns du skal si opp.. Du merket jo på han hvor "fornøyd" han var med forslaget ditt.. Håper du lærer til neste gang..
Gjest Gjest Skrevet 4. august 2007 #18 Skrevet 4. august 2007 Må si meg ganske enig med Kaya83; du skulle nok benyttet deg av hodet ditt litt før. Men er det kanskje slik at du innerst inne hadde lyst til å si opp allikevel? Når du aldri har fått signaler om at sjefen liker deg, og ALLIKEVEL er i stand til å be ham ut på date, lurer jeg på om du gjorde dette for å ha noe å angre på? Og dermed en super grunn til å si opp? Jeg lurer...
Cuba Skrevet 4. august 2007 #19 Skrevet 4. august 2007 Ikke ta forhastede avslutninger nå! Ikke sikkert det er så lett å få en ny jobb, noe dritt å være arbeidsledig og. Prøv en stund og se hvordan det går. Kan hende sjefen din er såpass profesjonell at han glemmer det og klarer å oppføre seg nesten som før. Han ble sikkert litt overrasket over spørsmålet ditt og visste nok ikke helt hvordan han skulle reagere. Han tenker sikkert at du ble flau etterpå og hvis han er oppegående nok vil han ta hensyn til det. Etter en stund vil det alltid "blasse" litt av og, både for deg og sjefen din
Snupsi79 Skrevet 4. august 2007 #20 Skrevet 4. august 2007 Hva fikk deg egentlig til å be han med ut da? Sendte han noen signaler i forkant?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå