Tviler dere aldri?

[Gjest Anonymous]

Jeg skal gifte meg i august, men det hender jeg tviler på om jeg gjør det rette. Riktignok bare i korte glimt og perioder, når vi er irriterte på hverandre etc, men det skjer.

Jeg kan ikke si med hånden på hjertet at jeg er hundre prosent sikker på at jeg gjør det rette. Og det bekymrer meg.

Jeg er imidlertid villig til å stå for det valget jeg tok da jeg sa ja til å gifte meg med ham. Jeg vet at det ikke bare er enkelt at to mennesker skal leve sammen, og jeg er villig til å kjempe for at vi skal klare det.

Ikke misforstå: for det meste har vi det godt sammen. Vi gleder oss til bryllupet, og har familier som støtter oss.

Men nå lurer jeg på - er det andre som ikke svever på en rosa sky hele tiden?

[Sandman]

Hei!

Det er lett å la seg rive med...

Men det høres ikke ut som dette er verdens beste grunnlag for et bryllup.

Ta det opp med din (evt) tilkommende, at du iblant tviler. Å utsette bryllupet et år tar ingen skade av.

Lykke til!

[Montezuma]

Du burde kanskje snakke med din tilkommende om en liten utsettelse....? Ingen skam å snu, ve du!

Dette høres ikke ut som verdens beste fundament å bygge på. Ta dere litt mere tid sammen til begge to til all tvil er forduftet.

mener ikke å si at livet skal eller kommer til å være rosenrødt. men akkurat foran et bryllup vet jeg av erfaring at det er fullt mulig å sveve på en rosa sky og ikke ha det minste fnugg av tvil mens man planlegger i 2 år!!! :D

Take your time!

[Augustbrud02]

Personlig tror jeg ikke man bør gifte seg om man har en anelse av tvil, da er det i utgangspunktet noe galt. Det trenger ikke å bety at man ikke skal dele livet sammen, men det kan kanskje være en god ide å vente med å gifte seg til man blir ennå sikrere på seg selv og hverandre?

Selv hadde jeg aldri noen tvil under vår forlovelse og for meg var bryllupet bare noe helt fantastisk som skulle skje mellom oss. Hvis jeg hadde hatt tvil, tror jeg ikke jeg hadde giftet meg og jeg vill nok ikke fått det særlig godt i ettertid heller. Kanskje dere bør prøve å snakke litt om hva dere legger i det å gifte dere og hva dere forventer med et ekteskap?

[Frøya*0803]

Her er det slettes ikke bare rosa skyer. En gang iblant blir jeg forbanna på forloveden min og ønsker ham dit peppern gror (muligheten er tilstede for at det oftere skyldes min korte lunte enn ham.. ) Tror ikke et sundt forhold kan bestå bare av rosa skyer. Men jeg har ingen tvil om at jeg elsker ham og at det er ham jeg vil ha.

Om du tviler, så er nok det beste å snakke med forloveden din og fortelle akkurat hvilke tanker du har. Kanskje det viser seg at han går rundt og tenker på det samme. Dere planlegger å leve resten av livet sammen, og for at det skal kunne gå må dere kunne snakke med hverandre om ting som plager dere. Kanskje tvilen din forsvinner når dere snakker sammen?

Lykke til!

Klem fra meg :D

[Gjest Anonymous]

Det hender jeg får en anelse "panikk" og tenker at uff, kan dette virkelig vare...?

I neste minutt tenker jeg at INGEN er feilfrie og jeg har valgt å gifte meg både med de positive OG negative sidene.

Det er jo helheten som blir til den jeg elsker. På godt å vondt..

Så til deg som startet denne tråden.

Det er flere som får et snev av tvil midt i en krangel, eller når man morratrøtt våkner og kjæresten fortsatt ikke gidder å være den som står opp først for å gå tur med hunden før jobb.

Du vet jo best selv, hvor mye tvil du bærer på, men hvis du er som meg...

en person som er høyt oppe på de positive dagene, men dertil langt nede på de dårlige, så er det fullt mulig å ha tvil uten at det nødvendigvis trenger å være tegn på at det ikke er DEN rette!

Lykke til med tvilen og gledene alle sammen!

[zeta5]

Hei!

Hos oss er det heller ikke rosa skyer hele tiden, men stort sett :D

Vi gifter oss i mai og jeg har jo kjent ett gufs av kalde føtter, men tvilen har aldri vært der !

Jeg ville nok ha snakket med min tilkomne om jeg følte slik du gjør.

Husk, det er et stort skritt å ta og ikke noe man gjør for at kanskje andre forventer det.

Lykke til iallefall, uansett utfall !

[Gjest Tex]

Hos meg er det slik at det er dette som er så fantastisk:

Jeg har aldri kjent tvil i det hele tatt!!

Og det overrasker meg stadig., for selvom jeg kan være så sint at jeg er nær ved å eksplodere kjenner jeg fremdeles inni meg at dette er faktisk mannen jeg vil ha.

Slik var det ikke med pappan til barna mine, da kjente jeg ofte tvil, men tenkte at dette går nok bra. Men jeg valgte å si nei da han fridde og det angrer jeg jo selvsagt ikke ett sekund på !!!

Nå gifter jeg meg med verdens beste mann som lar sokkene slenge og som aldri vasker gulver, men han er verdens beste kjæreste og her er det jeg som sitter på rosa skyer...

[viwi]

Vi har det aldeles ikke som på en rosa sky bestandig nei!

Etter over 7 år sammen er det klart at det blir endel krangler og meningsutvekslinger.

MEN jeg tvilte aldri på at han var den rette å gifte seg med.. Ble spurt mange ganger om jeg tvilte, men det gjorde jeg faktisk ikke. Jeg tror det har med at vi kjenner hverandre så godt, har opplevd mye sammen på både godt og vondt, og han er MANNEN for meg...

Og nå har vi vært gift i 9 mnd og angrer fremdeles ikke :D

Jeg tror at om du føler veldig tvil så er det en ide å sette seg ned å tenke gjennom hva du virkelig vil- og ikke minst snakke med han...

Kanskje dere burde utsette bryllupet litt??? Ikke vet jeg, men uansett så håper jeg ikke du rusher inni noe bare fordi dere allerede har satt datoen.. Vær sikker først!!!

klem fra viwi

[Gjest Anonymous]

Tror det er naturlig å tvile litt og tror også det er sunt å ha litt realistske holdninger til det hele. Det er jo et stort steg, og det å tenke nøye gjennom det både på godt og vondt kan sikkert være greit...men det er selvfølgelig en grense for hvor mye tvil man bør ha, og hvis det holder deg våken om natta og du har en vond følelse i magen, bør du kanskje vurdere det hele. Det tjener vel ingen å gifte seg bare fordi man er redd for å si at man vil utsette det hele. Det får man nok betale for senere.

Jeg hadde stortsett en veldig god følelse og gledet meg masse, men hadde også perioder hvor jeg måtte tenke etter om det var dette jeg ville. Da kom jeg fram til at selv om jeg der og da kunne være sint og lei på min tilkommende, var det ham jeg ville ha, og at det bare er naturlig at det går opp og ned. Til tross for visse grublinger, fikk jeg en kjempegod følelse i kirka, og visste at dette var riktig. Jeg vil også si at tida etter bryllupet har vært den beste vi har hatt sammen, og jeg tror mange opplever en skikkelig opptur etter bryllupet fordi man har gjennomgått en lang prosess sammen. Tenkt deg om, se på det som noe positivt at du er realistisk (det er nok av naivitet rundt om), og lykke til!

[Gjest Anonymous]

Jeg støtter meg til siste og er helt uenig med svaret til august02.

Du skal ikke være bekymret bare fordi du glimtvis tviler og er en reflektert dame. Det er noe annet dersom man hver dag tenker på om det er dette man ønsker. Og jeg synes det er feil å la samboeren gå på prøve år etter år for å teste ut før man kan love troskap.

[lillen]

Helt enig med gjest mellom frøya og Zeta (innlegget mellom dem).

Tror det er helt normailt å tenke slik... Dessutn så må du også tenke gjennom om det virkelig er tvil du føler, eller om du bare er irritert for at ikke kjærestn alltid er perfekt! (og det er jo ingen)

Synes det er helt forsvarlig å tenke slik, i dagens samfunn; med høy skilsmissestatistikk! Det er klart man blir bekymret, siden så mange har tenkt før deg; at dette er den rette, og så viser det seg at det ikke var det likevel, etter 2 mnd eller 23 år!

Lykke til

[Gjest Anonymous]

Jeg lurer på hva du mener med tvil ? Jeg har vært gift et halvt år. Hos oss var det min mann som fridde, og jeg sa ja. Det var et lykkelig, men skummelt øyeblikk ! Vi hadde da vært sammen i seks år, hadde aldri hatt noen pauser i forholdet, ingen utroskap, ingen kriser. Mannen min var - og er - min beste venn og kjæreste, han får meg til å le og jeg kunne ikke tenke meg et liv uten ham. MEN: Likevel, i tiden fra jeg ble fridd til og til vi giftet oss dukket det innimellom opp stunder hvor jeg virkelig tenkte gjennom det å gifte seg og hva det innebar. Jeg tok det på en måte opp til vurdering, valget jeg hadde gjort da jeg sa ja. Jeg vil ikke kalle det tvil - men jeg tenkte mye i denne perioden, evaluerte forholdet vårt, bare for meg selv. Og for hver gang jeg gjorde det ble jeg tryggere og tryggere på at dette var riktig. Da bryllupet så nærmet seg for alvor hadde jeg en utrolig ro inni meg. Denne roen har i etterkant bare blitt enda sterkere, etter at vi giftet oss har forholdet vårt virkelig blitt definitivt - på en positiv måte.

Jeg tror det er naturlig - og bra ! - at man tenker gjennom forholdet sitt i en slik fase, snarere enn å drukne helt i servietter og farver på innbydelsene. Men det du må være ærlig mot deg selv i forhold til, er hvilken følelse du får når du tenker disse tankene. Føler du stigende uro ? Eller faller ting mer og mer på plass ? Er førstnevnte tilfelle, er det kanskje en form for tvil som tilsier at du ikke er trygg nok på valget du har gjort. Og da er prinsesse for en dag og brudebukett og gjestelister helt underordnet.

Lykke til

[Tosca]

For min del har jeg aldri vært i tvil et sekund, uten å overdrive.

Vi har bodd sammen i 17 år, og vi er begge skråsikker på at vi har funnet den rette. Den dagen vi får giftet oss har vi sett fram til lenge. Grunnen til at vi er så treig, er på grunn av økonomien. Har ikke hatt råd før. Har alltid vært andre ting som har kommet foran.

Hvis en er i tvil, så synest jeg det hørest litt skummelt ut jeg. En skal være 100% sikker før en tar et så viktig steg i livet. Ta en prat sammen hvis det er noe en må få luftet. Hvis en ikke kan det, så har en ikke en framtid sammen, spør du meg. Å snakke med hverandre er det viktigste av alt.

[Pip]

Her er det slettes ikke bare rosa skyer. En gang iblant blir jeg forbanna på forloveden min og ønsker ham dit peppern gror (muligheten er tilstede for at det oftere skyldes min korte lunte enn ham.. ) Tror ikke et sundt forhold kan bestå bare av rosa skyer. Men jeg har ingen tvil om at jeg elsker ham og at det er ham jeg vil ha.

Samme her!

Og tro meg - ingen lever hele livet på en rosa sky!! Syns det bare er sunt jeg, å være klar over det før dere gifter dere at det slett ikke er alltid man er like forelska, liksom... (Da vil du kjenne igjen følelsen når du blir usikker etter at dere har gifta dere, og samtidig vite at det går over, og at du faktisk elsker ham!) Iallefall dette jeg har hørt fra par med mange års erfaring!

Har et vennepar som gifta seg nøyaktig et år etter at de ble sammen. De hadde (og har fremdeles) aldri krangla, de sitter omtrent klistra sammen samme hvor de er... I det hele tatt - bærer preg av å vøre nyforelska, for å si det sånn... Bare at det er konstant... Nå skal de ha barn også, og ærlig talt - jeg er litt bekymra! Først og fremst fordi de altså aldri har krangla - hva skjer når de - trøtte og slitne etter våkenetter med baby - plutselig blir sinna på hverandre for første gang???

Poenget - syns ikke du skal bekymre deg... Og innerst inne VET du om du elsker ham! (Kan du tenke det livet uten ham?)

Lykke til, uansett!

[monja]

Jeg har også følt litt kalde føtter (iallefall litt kjølige) innimellom, men aldri så ille at jeg har direkte tvilt på at han er den rette for meg. Jeg vet langt der inne at han er den jeg vil dele livet mitt med, men nå som bryllupet kommer nærmere med stormskritt har jeg tenkt mer på hvor alvorlig et ekteskap er. Hva om det ikke kommer til å holde etc? Jeg har sagt til meg selv at jeg ikke kan tenke sånn hele tiden, for da får jeg iallefall panikk. Men jeg forstår de som har et snev av tvil.....å gifte seg er et stort skritt å ta. Og som noen sa tidligere - det er ingen skam å snu eller å vente litt.

[Gjest Prinsessen]

Jeg tviler heller aldri , man vet hva man har og ikke hva man får.....

Har vært ilag med en mishandler og han jeg skal gifte meg med nå er rene Askepottprinsen...