Avstand

[manducabulla]

Jeg er så fornøyd med kjæresten min, kunne ikke bedt om noe, eller sette fingeren på noe jeg er misfornøyd med. Vi har det så fantastisk sammen, det føles ut som om jeg er på en helt annen planet med han. Men på avstand, så blir det en hel annen ting. Det er alltid samme diskusjonen fra min side, at jeg føler meg mindre betydningsfull, for han blir så kort på meld, han er opptatt osv. Og jeg liker å vise den andre at den personen er elsket, spesielt på avstand syns jeg at det er viktig. Men fra hans sin side, så ser han ikke at han aldri gjør noe for meg. Bare noe spesielt, tegn en tegning for guds skyld, en lapp med kluss på er mer enn nok.

Men han sier at jeg alltid klager på han, og at "vi kommer alltid fram til at jeg må skjerpe meg".. Men jeg forstår ikke hva jeg skal gjøre. For jeg prøver å forklare det for han, men han forstår det ikke. Jeg vet ikke om jeg forstår det selv en gang. Det bare føles ut som at siden jeg ikke er der, så klarer ikke han å forholde seg til meg på samme måte som når jeg er der..

Tips?

Endret 2. august 2007 av manducabulla

[Gjest Tanita]

Er dere langt borte fra hverandre?

[manducabulla]

Oslo - Trondheim.

Det er bare det at han syns ikke at ting som å reise ned bare for å se kjæresten sin en dag, 5 minutter for den saks skyld er romantisk. Komme uten å si ifra. You get it

[Gjest Tanita]

Ja, skjønner. Men kanskje han ikke har muligheten til det? Bor selv langt borte fra kjæresten nå og det er ikke særlig gøy... Noen er jo litt sånn "ute av syn, ute av sinn" selv om de er glad i personen. Bli kort tilbake til han viser at han bryr seg mer?

[manducabulla]

Nå var det bare et eksempel, men man må på en måte arbeide mer for forholdet når man er på avstand. Man kan ikke bare sitte og se på fra sidelinjen, syns jeg. Jeg finner ikke måten å forklare for han at jeg vil at han skal begynne å være litt mer "team" innstilt.

[Gjest Tanita]

Ja, jeg skjønner hva du mener. Hvor mye kontakt har dere til daglig da?

[manducabulla]

En del. Noen korte meld for å se hva spørre hva den andre driver med. Telefon: ikke daglig. Noen lengre meld iblant. En del

[Gjest Tanita]

Ok... Vi er hundrevis av mil unna men prater minst en gang om dagen... Dyre telefonregninger da men. Må slutte med det da. Snakker dere ikke på msn eller noe da? Det må jo funke greit, med webcam?

[manducabulla]

Jeg kunne gitt opp all kommunikasjon, for bare en litt kos ting. En krussedull tegning Hvis du forstår.

[Gjest Tanita]

Ja, jeg skjønner... Oppmerksomhet er ekstra viktig når en er så langt borte. Og små ting betyr så mye mer.

[manducabulla]

Endelig noen som forstår

[Gjest lykkelig eks-frue i.i.]

Jeg er også i et langdistanse forhold, omtrent samme forskjell i mil som deg.

Forholdet er kjempebra og vi har fått det til å fungere, selv om vi har hatt noen diskusjoner

Skjønner godt hva du mener med det å bare få en liten overraskende melding f.eks. Jeg har opplevd at kjæresten tok seg fri kun for å spise lunsj med meg en gang, jeg var i hans by men han var egentlig på jobb. Men han tok seg tiden til å treffe meg de få dyrebare minuttene vi hadde til rådighet.

Kjæresten min er flink til å sende meg korte og søte meldinger på mail. Har jeg en tråkig dag så ringer han for å få opp humøret mitt.

Gir du ham slik oppmerksomhet? Noen ganger så kan det hjelpe å vise gjennom praksis hva man vil ha tilbake Ikke alle som tenker på det. Jeg ser selv jeg har blitt flinkere til å gjøre slikt tilbake til min kjæreste etter at han startet med det.

Vi snakkes mye, bruker både webcam, msn og skype. Det hjelper så absolutt.

For meg funker langdistanseforholdet veldig bra. Eneste jeg savner er å bare være i samme rom noen ganger, uten at man trenger å si noe eller røre hverandre - bare være

[manducabulla]

Jeg føler at jeg gir mer enn jeg får tilbake til tider. Hvis han skal bort på noen ekskursjoner og jeg vet at vi ikke kommer til å få mye tid til å snakke sammen, så lager jeg en liten kalender som han åpner hver dag. Han ringer på kveldene, kanskje ikke hver dag, men for å bare høre stemmen min. Han har blitt mye flinkere til å sende en liten mail iblant, og flinkere til å åpne seg, så.. det er på bedringens vei. Bare noe bittelite som mangler, noe jeg føler kan bli bedre.

Altså, ikke misforstå, når vi er sammen, så føler jeg meg som en prinsesse, han lager mat til meg, tar meg med på overraskelsesturer, på piknik. Det er bare avstanden vi må få til å fungere