Gjest TS Skrevet 2. august 2007 #1 Skrevet 2. august 2007 Vet ikke helt om jeg enkelt klarer få fram hva jeg ønsker her , men skal i allefall prøve.. Jeg må innrømme : jeg blir fort sjalu i forholdet mitt. Skal så altfor lite til . Men da hører det jo også til historien at det var en episode som gav utslaget for denne sjalusien.... Vi har vært sammen i snart fire år og jeg elsker virkelig denne gutten. Bestekompis og kjæreste , kan man ønske noe mer?? Han var utro mot meg etter ett års samboerskap. En engangs episode, men likevel. Oppdaget dette og fikk totalt sjokk. Hadde før dette alltid sagt at nom min kjære er utro mot meg, så ville jeg stikke på flekken, men da jeg havnet oppi en slik situasjon ble det ikke helt sånn.. Ser i dag jeg gjorde rett ved å bli hos han. Men det ble en ekstrem brist på min tillitt til han og desverre også på min selvfølelse. Har kommet seg, da dette nå er to år siden, men helt bra er det ikke. Min følelse av utilstrekkelighet og det å ikke klare stole 100% på han jeg elsker, det er ikke godt... Føler jeg alltid må ha kontroll på hva han gjør. Alltid regne med å høre fra han minst en gang om dagen om jeg er vekkreist. Liker at han ringer meg når han er ute på byen med kompiser. Trenger stadig denne bekreftelsen på at jeg er bra nok og den eneste ene osv. Blir lett et avhør når han kommer hjem fra byen, selv om jeg prøver unngå dette. Han har ikke hatt mange kjærester før meg. Ikke hatt sex med mange osv. Vi møttes før vi begge fylte 20år. Før var han ikke "typisk kjekkas" , men med årene har dette endret seg. I dag vet han selv at han sees på som råkjekk. og han får mange blikk av jentene. Jeg vet han skulle ønske han hadde fått "rotet rundt" før han slo seg til ro med meg (han har sagt dette rett ut). Mener ikke noe vondt med å si dette til meg, men han føler nok på mange måter at vi møttes for tidlig.. Vet også hvilken typer jenter som "pirrer han" - men føler at jeg ikke er helt som disse... tåpelig det jeg sier nå men.. Nå skal han begynne som bartender for en periode. Dette er en drøm han har hatt lenge... Han gikk fra skole uti full jobb. Vi er begge i tjueårene. Hadde kjøpt leilighet og begynt tenke på barn. Hverdagen er fylt av økonomiske forbliktelser - men så fikk han dette behovet for " å kunne være litt ung".. Fullføre bartender drømmen, reise verden rundt sammen med meg osv. Så nå går vi på mange måter noen steg tilbake i forholdet. Poenget mitt : Det å skulle "slippe han på byen" alene nesten hver helg. Det å vite at "kjekkasen min" står og sjonglerer med glass i baren med mange berusede jenter rundt seg - det er et tøft før meg- Vil selvsagt at han skal kunne få realisere denne drømmen - men føler på meg at dette ikke blir helt lett for meg. prøver unngå fortelle han dette ... noen med råd til meg? Føler meg så dum som sier alt dette - som har slike følelser...
Gjest Gjest_Maria_* Skrevet 2. august 2007 #2 Skrevet 2. august 2007 Har desverre ikke så mye nyttig å komme med, siden jeg har nøyaktig det samme problemet selv. Vil bare si at jeg vet hvor vanskelig det er, og at du absolutt ikke er alene om det. Det er mange som føler som du, men som ikke tør å snakke med noen om det (tydeligvis litt tabu dette her). Uansett, en til deg. Mitt eneste råd er å arbeide med selvtilliten. Men hvordan aner jeg ikke. Da hadde jeg ikke sittet med disse følelsene selv.
Gjest tomat Mina Skrevet 2. august 2007 #3 Skrevet 2. august 2007 ikke noe rart at du er mistenksom når han før har vist at han er i stand til å være utro! Skjønner deg godt jeg at du nå, selv såpass lang tid etter, ikke stoler på han! Et forhold kan vel egentlig bare føles rett dersom man kan stole på hverandre 100% Var du like sjalu og mistenksom før dette sidespranget? Om du ikke var det så er det jo på en måte hans skyld at du har blitt det! Han må prøve å få deg til å stole på han igjen, og da er det faktisk viktig at du forteller om dine følelser og at dere BEGGE er åpne og ærlige i svarene uansett om det kanskje sårer den ene eller begge. Vet han at du bekymrer deg over denne bartenderjobben? Jeg vet han skulle ønske han hadde fått "rotet rundt" før han slo seg til ro med meg (han har sagt dette rett ut). Mener ikke noe vondt med å si dette til meg, men han føler nok på mange måter at vi møttes for tidlig.. Dette var nok ikke vondt ment, men utrolig unødvendig av han å si dette. Han var jo veldig ærlig, og jeg ville nok desverre kanskje ha tolket det dit hen at han kanskje har et ønske om å "prøve" andre! Meget forståelig at du etter dette utsagnet faktisk IKKE STOLER PÅ HAN, og i tilegg så har han tidligere vært utro. Hm, prat med han om dine følelser og lykke til! Husk at jeg ikke sitter med noe fasitsvar, så jeg bare sier mye av det jeg tenker utfra det du her skriver, men jeg kjenner jo ikke til alle detaljer.
Gjest Gjest Skrevet 2. august 2007 #4 Skrevet 2. august 2007 Han var utro mot meg etter ett års samboerskap. En engangs episode, men likevel. Oppdaget dette og fikk totalt sjokk. Han har ikke hatt mange kjærester før meg. Ikke hatt sex med mange osv. Vi møttes før vi begge fylte 20år. Før var han ikke "typisk kjekkas" , men med årene har dette endret seg. I dag vet han selv at han sees på som råkjekk. og han får mange blikk av jentene. Jeg vet han skulle ønske han hadde fått "rotet rundt" før han slo seg til ro med meg (han har sagt dette rett ut). Mener ikke noe vondt med å si dette til meg, men han føler nok på mange måter at vi møttes for tidlig.. Vet også hvilken typer jenter som "pirrer han" - men føler at jeg ikke er helt som disse... tåpelig det jeg sier nå men.. Huffsan!Du har grunn til å være sjalu. Han kommer nok til å la seg bedåre av andre rett og slett fordi han ikke tidligere har hatt denne anledningen da han ikke var `råkjekk` Han kommer helt sikkert til å flørte med damer, men ikke sikkert at han vil bedra deg av den grunnen. Vil du ha det sånn resten av livet ditt? Leve i denne mistenksomheten? Snakk med han.
Gjest TS Skrevet 2. august 2007 #5 Skrevet 2. august 2007 Takk for gode svar - og for at dere er forståelsesfulle for min situasjon. Føler meg jo dum som sitter med denne følelsen av redsel og sjalusi og vet at eneste jeg kan gjøre her er å jobbe med selvfølelsen min. Nei, jeg var ikke sjalu før dette sidespranget ...At han gikk alene på byen hadde før ingen innvirkning på megStolte fult og helt på denne gutten- hadde før dette vært i et dårlig forhold der gutten stadig løy og bedro meg Grusomt - men så godt å komme meg derifra så møtte jeg han jeg er sammen med i dag tok tid før jeg igjen våget å gi meg hen til en gutt igjen - og derfor desto verre at han også "sviktet". Prøvd snakke med han om dette før - han prøver forstå, men klarer ikke dette helt - nå er han bare lei av at jeg "maser om det" - så jeg prøver holde munn. Da han fortalte meg at han ønsket prøve seg som bartender, støttet jeg han fult ut Han begynner på bartender kurs og har fått en avtale med et populært utested her i hovedstaden. Jeg har en vond følelse av at dette ikke vil gå helt bra for meg. Føler jeg kommer til å slite . Kommer til å føle et konstant behov for å vite hva han gjør osv. Kan jo ikke tviholde på han, eller sende "spioner" etter han hehe - må jo bare stole på han , men...... Vet hvilken type jenter han tenner på , som sagt, og dette utestedet kryr av slike jenter..... Aner ikke hvordan jeg skal takle det. Stor prøvelse for meg og forholdet, Orker egentlig ikke "strebe etter å bli perfekt" - vil slappe av sammen med han. Brenner inni med med tanken på hvordan han kommer til å bli flørtet med i baren. Vet hvordan han kommer til å tenke når alle disse tiltrekkende jentene viser son interesse for han. Er så redd.. så forstår jeg må gjøre noe her
Gjest baby-E Skrevet 2. august 2007 #6 Skrevet 2. august 2007 Du får tenke som så at det ikke er mye annet han får tid til når han er på jobb, enn å blande drinker og tappe øl Flørting blir det sikkert, men det er da ikke farlig. Jeg forstår sjalusien din til en viss grad, men når du valgte å tilgi han, må du nesten gjøre det, og legge det som skjedde bak deg.
Gjest Mysticgirl Skrevet 2. august 2007 #7 Skrevet 2. august 2007 Takk for gode svar - og for at dere er forståelsesfulle for min situasjon. Føler meg jo dum som sitter med denne følelsen av redsel og sjalusi og vet at eneste jeg kan gjøre her er å jobbe med selvfølelsen min. Nei, jeg var ikke sjalu før dette sidespranget ...At han gikk alene på byen hadde før ingen innvirkning på megStolte fult og helt på denne gutten- hadde før dette vært i et dårlig forhold der gutten stadig løy og bedro meg Grusomt - men så godt å komme meg derifra så møtte jeg han jeg er sammen med i dag tok tid før jeg igjen våget å gi meg hen til en gutt igjen - og derfor desto verre at han også "sviktet". Prøvd snakke med han om dette før - han prøver forstå, men klarer ikke dette helt - nå er han bare lei av at jeg "maser om det" - så jeg prøver holde munn. Da han fortalte meg at han ønsket prøve seg som bartender, støttet jeg han fult ut Han begynner på bartender kurs og har fått en avtale med et populært utested her i hovedstaden. Jeg har en vond følelse av at dette ikke vil gå helt bra for meg. Føler jeg kommer til å slite . Kommer til å føle et konstant behov for å vite hva han gjør osv. Kan jo ikke tviholde på han, eller sende "spioner" etter han hehe - må jo bare stole på han , men...... Vet hvilken type jenter han tenner på , som sagt, og dette utestedet kryr av slike jenter..... Aner ikke hvordan jeg skal takle det. Stor prøvelse for meg og forholdet, Orker egentlig ikke "strebe etter å bli perfekt" - vil slappe av sammen med han. Brenner inni med med tanken på hvordan han kommer til å bli flørtet med i baren. Vet hvordan han kommer til å tenke når alle disse tiltrekkende jentene viser son interesse for han. Er så redd.. så forstår jeg må gjøre noe her Hvilke typer tenner han på av kvinner mener du? Er ikke du den han tenner på? Ærlig talt om min type ville ha flørtet og vært utro med ei annen jente så hadde iallefall ikkejeg ville hatt noe med han å gjøre uansett! Vil du virkelig ha en mann som er utro mot deg?Om han gjør det igjen så hadde jeg ikke ville levd videre på en løgn. Og bare det at han ikke prøver å forstå deg, sier jo litt om han. Det er jo tross alt han som er grunnen for din sjalusi! Det er jo han som har skapt usikkerhet hos deg, ergo er det han som må fikse det, så du føler deg trygg på han igjen om han er villig til å satse på dette!
Gjest Elastica Skrevet 2. august 2007 #8 Skrevet 2. august 2007 Hvilke typer tenner han på av kvinner mener du? Er ikke du den han tenner på? Ærlig talt om min type ville ha flørtet og vært utro med ei annen jente så hadde iallefall ikkejeg ville hatt noe med han å gjøre uansett! Vil du virkelig ha en mann som er utro mot deg?Om han gjør det igjen så hadde jeg ikke ville levd videre på en løgn. Og bare det at han ikke prøver å forstå deg, sier jo litt om han. Det er jo tross alt han som er grunnen for din sjalusi! Det er jo han som har skapt usikkerhet hos deg, ergo er det han som må fikse det, så du føler deg trygg på han igjen om han er villig til å satse på dette! Mysticgirl: Det er noe som heter anger og det er noe som heter tilgivelse. Men ikke hos deg tydeligvis.
Gjest tomat Mina Skrevet 2. august 2007 #9 Skrevet 2. august 2007 Takk for gode svar - og for at dere er forståelsesfulle for min situasjon. Føler meg jo dum som sitter med denne følelsen av redsel og sjalusi og vet at eneste jeg kan gjøre her er å jobbe med selvfølelsen min. Nei, jeg var ikke sjalu før dette sidespranget ...At han gikk alene på byen hadde før ingen innvirkning på megStolte fult og helt på denne gutten- hadde før dette vært i et dårlig forhold der gutten stadig løy og bedro meg Grusomt - men så godt å komme meg derifra så møtte jeg han jeg er sammen med i dag tok tid før jeg igjen våget å gi meg hen til en gutt igjen - og derfor desto verre at han også "sviktet". Prøvd snakke med han om dette før - han prøver forstå, men klarer ikke dette helt - nå er han bare lei av at jeg "maser om det" - så jeg prøver holde munn. Da han fortalte meg at han ønsket prøve seg som bartender, støttet jeg han fult ut Han begynner på bartender kurs og har fått en avtale med et populært utested her i hovedstaden. Jeg har en vond følelse av at dette ikke vil gå helt bra for meg. Føler jeg kommer til å slite . Kommer til å føle et konstant behov for å vite hva han gjør osv. Kan jo ikke tviholde på han, eller sende "spioner" etter han hehe - må jo bare stole på han , men...... Vet hvilken type jenter han tenner på , som sagt, og dette utestedet kryr av slike jenter..... Aner ikke hvordan jeg skal takle det. Stor prøvelse for meg og forholdet, Orker egentlig ikke "strebe etter å bli perfekt" - vil slappe av sammen med han. Brenner inni med med tanken på hvordan han kommer til å bli flørtet med i baren. Vet hvordan han kommer til å tenke når alle disse tiltrekkende jentene viser son interesse for han. Er så redd.. så forstår jeg må gjøre noe her Du skal ikke ha en følelse av at du er dum! Du er ikke dum kjære deg, du er vel det vi andre kaller realistisk! Du har jo hatt grunn til å være sjalu og mistenksom, og i følge det du skriver så er det jo han som har "trykket deg ned" mht. selvfølelsen! Jasså, så han mener du maser om ditt og datt! Hvorfor!? Fordi han har gjort som han har gjort og uttalt seg som han har gjort! Det er jo derfor du "maser" og føler du må "ha kontroll" over han. Dette er jo hans skyld egentlig! Det er hans skyld at du spør han ut! Mitt råd er å bite tennene sammen å "late som du ikke bryr deg så mye, vær deg der " for å få hans interesse rettet mot deg igjen! Teit triks, men det kan fungere. Kanskje det da går opp for han at det faktisk er deg han vil ha og elsker! Jeg ville kanskje ha forlatt han etter utroskapet, men det vet man jo egentlig ikke før man står midt oppi det, men det vil ikke du som du sier, og det respekterer jeg til det fulle- derfor bør du spille en smule kostbar! Du sier du vet hva slags jenter han tenner på!? På hvem måte vet du det da? Er dette noe du VET, eller noe du inbiller deg? Du må nok prate med han om dette å få han til å forstå din side av saken, få alle kortene på bordet, så skal du se at det kanskje ikke er så ille som du tror!
Gjest Mysticgirl Skrevet 2. august 2007 #10 Skrevet 2. august 2007 Mysticgirl: Det er noe som heter anger og det er noe som heter tilgivelse. Men ikke hos deg tydeligvis. Hva jeg gjør og hva jeg tilgir skal du bare ikke bry deg om du vet du..
Ambivalent Skrevet 2. august 2007 #11 Skrevet 2. august 2007 Huff, sjalusi har jeg mye erfaring med... Har gjort mye dumt i den sammenheng som jeg ikke er særlig stolt av i dag. Du er iallefall ikke dum som går med slike følelser! Tror nok hvem som helst hadde vært sjalu med tanke på den situasjonen du er i. Jeg har selv en samboer som har en jobb innefor utelivsbransjen.. Men han er borte i ukesvis av gangen, jobber hver helg. Dette er tøft for meg noen ganger, men har skjønt at det ikke er noe vits i å sitte hjemme og fundere på hva han gjør, hvem han flørter med osv. Er han utro så er det ikke noe jeg kan gjøre med, og da er han ikke noe å samle på uansett. Da er det på hue og ræva ut, med andre ord. Når det er sagt, så har jo sjalusi noe med selvfølelsen å gjøre. Men det betyr ikke at fantastisk selvtillitt = null sjalusi. Alle trenger bekreftelser på at de er elsket og "verdt noe". Når jeg viser kjæresten min at jeg ikke gidder å sitte hjemme og savne ham hele tiden når han er borte, at jeg har det gøy også uten ham, er det lettere for ham å se at det er HAN som hadde tapt hvis han hadde vært utro på en eller annen måte. Iallefall er han mer ivrig på å ringe, spørre hva jeg gjør, og vise at han savner meg når jeg er glad og har planer uten ham.. Når jeg er deppa og sjalu derimot, har han en tendens til å pushe meg vekk. Men man skal ikke late som alt er greit når det ikke er det. Så når det er sagt, ville jeg personlig aldri ha tilgitt en kjæreste som hadde vært utro mot meg, nettopp fordi jeg ville hatt store vansker med tillitt etter det.
Gjest =tentacle= Skrevet 2. august 2007 #12 Skrevet 2. august 2007 Jasså, så han mener du maser om ditt og datt! Hvorfor!? Fordi han har gjort som han har gjort og uttalt seg som han har gjort! Det er jo derfor du "maser" og føler du må "ha kontroll" over han. Dette er jo hans skyld egentlig! Det er hans skyld at du spør han ut! Jeg gjetter at det ikke ble avfeid i starten, men etter flere år vil det gå over til å bli oppfattet som mas og en evig påminnelse om at en har sviktet for den andre. Det vil forholdet lide under, kanskje så mye at det til slutt ender på grunn av det sekundære problemet. TS, uansett hva du gjør, kan du ikke hindre at han er utro, eller være sikret at du i så fall finner det ut med en gang. Hvis han vil bedra deg og lyve om det, er det null problem for ham å gjøre det og samtidig sende deg en melding eller ringe deg innimellom. Å forsøke å ha kontroll på denne måten er en falsk trygghet, og derfor er det ikke så smart å risikere forholdet med "masing" som ikke kan gjøre noe fra eller til. Det er flere år siden han var utro, og jeg tror du har stor grunn til å tro at han angrer og ikke vil gjøre det igjen.
Gjest Gjest_Camilla_* Skrevet 3. august 2007 #13 Skrevet 3. august 2007 Mitt råd er å bite tennene sammen å "late som du ikke bryr deg så mye, vær deg der " for å få hans interesse rettet mot deg igjen! Teit triks, men det kan fungere. Kanskje det da går opp for han at det faktisk er deg han vil ha og elsker! (..............) derfor bør du spille en smule kostbar! Dette sitatet over her og det under her er som hånd i hanske og veldig lurt! (---------------)men har skjønt at det ikke er noe vits i å sitte hjemme og fundere på hva han gjør, hvem han flørter med osv. (-------) Når jeg viser kjæresten min at jeg ikke gidder å sitte hjemme og savne ham hele tiden når han er borte, at jeg har det gøy også uten ham, er det lettere for ham å se at det er HAN som hadde tapt hvis han hadde vært utro på en eller annen måte. Iallefall er han mer ivrig på å ringe, spørre hva jeg gjør, og vise at han savner meg når jeg er glad og har planer uten ham.. Når jeg er deppa og sjalu derimot, har han en tendens til å pushe meg vekk. Her var det veldig mange bra svar, og rådene som går igjen er at du ikke må sitte å fundere så mye å spørre han ut så mye. TS, uansett hva du gjør, kan du ikke hindre at han er utro, eller være sikret at du i så fall finner det ut med en gang. Hvis han vil bedra deg og lyve om det, er det null problem for ham å gjøre det og samtidig sende deg en melding eller ringe deg innimellom. Å forsøke å ha kontroll på denne måten er en falsk trygghet, og derfor er det ikke så smart å risikere forholdet med "masing" som ikke kan gjøre noe fra eller til. Det er flere år siden han var utro, og jeg tror du har stor grunn til å tro at han angrer og ikke vil gjøre det igjen. Helt enig med dette!
Gjest TS Skrevet 3. august 2007 #14 Skrevet 3. august 2007 Igjen, tusen takk for mange gode innlegg og bra råd til meg Alle vil nok fra tid til annen slite med noe dårligere selvbilde og/ eller en grad av sjalusi i forholdet en er i. Folk har erfaringer - det leser jeg utifra denne tråden. Et forhold bygges mye på gjensidig tillitt og respekt. Jeg respekterer min kjære fult ut. Respekterer hans drømmer - derfor støtter jeg han nå som han ønsker realisere bartender drømmen. Støtter han i tykt og tynt. Han gjør det samme for meg. ... Men så var det denne like så viktige tillitten da.. - etter episoden med utroskap har jeg ikke helt fått dette 100% på plass ennå. Selvsagt mye bedre nå enn like etter jeg hadde oppdaget det. Jeg gråt i flere dager i strekk, ble syk av det,kastet opp og gikk ned flere kilo.. Han led selvsagt også under denne perioden. Det tok laaaang tid før jeg igjen lot han røre meg. Hver gang han berørte meg, så jeg bare for meg "henne" - mange spørsmål dukket opp : hvordan han hadde tatt på henne, hva han hadde sagt, hva hun har sagt - hvordan kroppen hennes var i forhold til min - tennte han mer på henne ... var det mer pirrende enn med meg første gang? ..... osv.osv Har slått meg til ro med at han elsker meg, at han angrer på episoden Valgt legge det bak meg og se framover i stedenfor å dvele rundt fortiden - men tiltross for dette, klarer jeg ikke gjennvinne all tillitt. Trist Joda - han tenner nok på meg i og med han har valgt leve sammen med meg - MEN - jeg er nok den typen jente han kan se en framtid sammen med , som han vil kunne etablere seg med og få barn med. Men som sagt før : han har ikke "lekt seg" før. Plutselig blitt så kjekk og disse pene/"blonde" jentene begynner se på han.. Vet han synes disse jentene er tiltrekkende - og han kunne nok godt tenkt seg tulla litt rundt av og på, med slike jenter. Det jeg sier nå høres bare dumt ut, men kjenner han så pass godt at jeg vet hva jeg snakker om Han har aldri vært noen "fest type". Drikker lite. Vi går som regel sammen ut på byen, men jeg vet han trives når han er fri for meg og kan gå ut på byen med gutta av og til - se på jenter uten at jeg kommenterer og klager .. hehe Men nå blir det bartender jobb på et svært så hipt sted. I denne baren vil han komme i kontakt med slike jenter. Jeg vil ikke være der og han vil på mange måter stå ganske fritt. Må bare stole på han skal jeg orke leve sammen med han, men jeg sliter. Føles som en klo rundt hjertet mitt når jeg skriver alt dette. Er vel dette som plager meg mest for tiden....
Gjest Mysticgirl Skrevet 3. august 2007 #15 Skrevet 3. august 2007 Igjen, tusen takk for mange gode innlegg og bra råd til meg Alle vil nok fra tid til annen slite med noe dårligere selvbilde og/ eller en grad av sjalusi i forholdet en er i. Folk har erfaringer - det leser jeg utifra denne tråden. Et forhold bygges mye på gjensidig tillitt og respekt. Jeg respekterer min kjære fult ut. Respekterer hans drømmer - derfor støtter jeg han nå som han ønsker realisere bartender drømmen. Støtter han i tykt og tynt. Han gjør det samme for meg. ... Men så var det denne like så viktige tillitten da.. - etter episoden med utroskap har jeg ikke helt fått dette 100% på plass ennå. Selvsagt mye bedre nå enn like etter jeg hadde oppdaget det. Jeg gråt i flere dager i strekk, ble syk av det,kastet opp og gikk ned flere kilo.. Han led selvsagt også under denne perioden. Det tok laaaang tid før jeg igjen lot han røre meg. Hver gang han berørte meg, så jeg bare for meg "henne" - mange spørsmål dukket opp : hvordan han hadde tatt på henne, hva han hadde sagt, hva hun har sagt - hvordan kroppen hennes var i forhold til min - tennte han mer på henne ... var det mer pirrende enn med meg første gang? ..... osv.osv Har slått meg til ro med at han elsker meg, at han angrer på episoden Valgt legge det bak meg og se framover i stedenfor å dvele rundt fortiden - men tiltross for dette, klarer jeg ikke gjennvinne all tillitt. Trist Joda - han tenner nok på meg i og med han har valgt leve sammen med meg - MEN - jeg er nok den typen jente han kan se en framtid sammen med , som han vil kunne etablere seg med og få barn med. Men som sagt før : han har ikke "lekt seg" før. Plutselig blitt så kjekk og disse pene/"blonde" jentene begynner se på han.. Vet han synes disse jentene er tiltrekkende - og han kunne nok godt tenkt seg tulla litt rundt av og på, med slike jenter. Det jeg sier nå høres bare dumt ut, men kjenner han så pass godt at jeg vet hva jeg snakker om Han har aldri vært noen "fest type". Drikker lite. Vi går som regel sammen ut på byen, men jeg vet han trives når han er fri for meg og kan gå ut på byen med gutta av og til - se på jenter uten at jeg kommenterer og klager .. hehe Men nå blir det bartender jobb på et svært så hipt sted. I denne baren vil han komme i kontakt med slike jenter. Jeg vil ikke være der og han vil på mange måter stå ganske fritt. Må bare stole på han skal jeg orke leve sammen med han, men jeg sliter. Føles som en klo rundt hjertet mitt når jeg skriver alt dette. Er vel dette som plager meg mest for tiden.... Ja enten får du stole på han eller så blir du jo gal!! Gjør han noe mer enn å flørte så vet du jo hvor du har han iallefall,og hvor mye han ikke verdsetter deg. Da er han ikke noe å samle på uansett og du vil vel ikke ha en mann som helelr vil ha andre?Vil du vel?
Gjest Elastica Skrevet 3. august 2007 #16 Skrevet 3. august 2007 Hva jeg gjør og hva jeg tilgir skal du bare ikke bry deg om du vet du.. Det var faktisk ikke meningen å være frekk. Jeg tror bare at verden hadde blitt et mye bedre sted dersom vi hadde både angret og tilgitt litt mer enn vi synes å gjøre i vår tidsalder. Spesielt anger er nedvurdert, synes jeg. Av og til er det både riktig og viktig å legge ting bak seg, dersom man ser at det ligger ekte anger til grunn. Det var det jeg mente.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå