Bedre liv som dum?

[Gjest iq-trollet]

Dette er noe jeg stadig filosoferer over: Blir livet enklere og livskvaliteten høyere dersom man ganske enkelt er litt uvitende?

Jeg mener, dersom man ikke har noe greie på "krig og fred og religion og politikk og sånn", så slipper man vel kanskje å bekymre seg så mye? Eller?

Bare lurer, jeg...

[Gjest Mann 42]

Vet ikke, jeg. Hvordan funker det for deg?

[Gjest StockDama]

Man trenger ikke kunne om politikk, fred og krig og sånn for å ha følelser. Finns mye annet å bekymre seg for som har men den vanlige hverdagen å gjøre. (Og nei, jeg påstår ikke politikk, krig og fred og sånn ikke har med hverdagen å gjøre)

[Gjest Gjest_blondinen_*]

Spør lola83 - hun som skryter av at hun har iq over gjennomsnittet. Kanskje hun kan svare?

[Gjest brunetten]

Spør lola83 - hun som skryter av at hun har iq over gjennomsnittet. Kanskje hun kan svare?

hun er hvert fall smartere enn deg, det er sikkert og visst. :D

[venus*]

Forskning som har sett på de såkalte 5 store personlighetstrekkene (Big Five), har funnet en liten positiv korrelasjon mellom intelligens og livskvalitet. Så sånn sett kan man faktisk si at høy intelligens henger sammen med bedre livskvalitet. Men mest sansynligvis så skyldes denne sammenhengen andre ting, som feks bedre råd, bedre jobb osv osv hos mennesker som er intelligente.

De som er mest lykkelige er utadvendte og lite nevrotiske.. I tillegg til dette, så er de omgjengelige. Personlig så tror jeg det er mange andre ting som påvirker lykke mer enn intelligens.

(Dette er skrevet løst etter hukommelsen av forskning som jeg har lest om Big five og Subjective Well-being undersøkt ved personlighetstesten NEO PI-R. Er du interessert i temaet, så søk på Subjective Well-being + Big Five)

[Gjest Gjest]

Dette er noe jeg stadig filosoferer over: Blir livet enklere og livskvaliteten høyere dersom man ganske enkelt er litt uvitende?

Jeg mener, dersom man ikke har noe greie på "krig og fred og religion og politikk og sånn", så slipper man vel kanskje å bekymre seg så mye? Eller?

Bare lurer, jeg...

Ja, det tror jeg. Kjenner til et par tilfeller. De bekymrer seg ikke om fremtiden for noen, penger, husvære eller noe.

Så jeg har innsett for lenge siden at de to har et behagelig liv.

[Gjest Frøken Titt]

Tjah. Det sies jo at i noen tilfeller så er det gale de som har skjønt for mye. Hvem vet.

[Gjest Paco]

.

Endret 21. januar 2008 av Paco

[Gjest Gjest]

Ja, det tror jeg. Kjenner til et par tilfeller. De bekymrer seg ikke om fremtiden for noen, penger, husvære eller noe.

Så jeg har innsett for lenge siden at de to har et behagelig liv.

Det kan jo og hende at de heller vil holde bekymringene sine for seg selv, i stedet for å utbasunere bekymringene sine til alle som vil (eller ikke vil) høre på.

Men over til spørsmålet: jeg tror at frykten for det ukjente er større enn frykten for det man kjennskap til.

Derfor tror jeg at kunnskap (ikke nødvendigvis iq) er nøkkelen til et mer bekymringsløst liv.

[Gjest Gjest]

Kan man generalisere og si at de som tenker for mye, kan risikere å bli litt mindre lykkelige ?

..trenger jo ikke ha noe med IQ å gjøre.

[Ce'Nedra]

Men så er det jo ingen sammenheng mellom det å tenke for mye og å ha høy intelligens. Jeg har intelligens litt over gjennomsnittet, og jeg tenker altfor mye.. Jeg kan bruke laang tid på å tenke på ting som egentlig er av ingen eller liten betydning, og jeg blir faktisk irritert på meg selv. Prøvde å komme med et eksempel på hva jeg kunne tenke på, men det jeg tenker på betyr faktisk så lite at jeg ikke kom på noe.

Og jeg kjenner ei som er veldig intelligent, som er veldig lykkelig. Men så kjenner jeg også ei som kanskje er litt for intelligent som nesten alltid har vært ulykkelig.. (Hun var av den typen som holdt foredrag om avansert genteknologi i engelsk på ungdomsskolen...)

Og til slutt så kjenner jeg ei som egentlig er litt dum.. Og hun er kjempelykkelig.

Så litt dum og temmelig intelligent funker bra, og gjennomsnittlig intelligent og lynende intelligent funker dårlig. Tror jeg

[skrue]

Dette er noe jeg stadig filosoferer over: Blir livet enklere og livskvaliteten høyere dersom man ganske enkelt er litt uvitende?

Jeg mener, dersom man ikke har noe greie på "krig og fred og religion og politikk og sånn", så slipper man vel kanskje å bekymre seg så mye? Eller?

Tror det har litt å gjøre med hvor lett man har for å engasjere seg og leve seg inn i det man hører og leser om. Jeg er et nyhetsdyr selv og jeg mener jeg følger rimelig godt med, men jeg lar det bli med det. Jeg bekymrer med så og si aldri om hva som skjer selvom jeg vet at det skjer.

[Tabris]

Mitt liv hadde definitvt vært enklere hvis jeg ikke hadde brydd meg om "dyr og miljø og sånn", og heller bare shoppet, kjørt og spist alt jeg ønsket til enhver tid. Om det hadde vært lykkeligere, vet jeg ikke.

[mysan]

Personlig er jeg av den oppfatning at de som er litt dummere og dermed antakelig vet mindre, ofte også er de mest påståelige, fordi de ikke skjønner at de vet for lite.

Disse samme menneskene har videre lett for å irritere seg over andre med et bredere spekter av erfaringer og meninger, rett og slett fordi de ikke kan tenke seg muligheten av at de vet mer enn dem selv... Og det å gå rundt og være irritert på andre i hytt og pine, kan umulig være særlig behagelig.

Det MÅ være bedre og være litt smart og dermed skjønne at det er masse man ikke vet, for så blir man ikke så lett sint og irritert på andre heller.

[Gjest Kristin_]

Mysan: Helt enig med deg. De vanskeligste, mest bastante og kranglete menneskene jeg har møtt på er folk med lite peiling på det de har drevet på med. Jeg tror ikke uvitenhet gjør folk lykkelige på akkurat samme måte som jeg ikke mener krig er fred (tatt fra 1984 begge deler)

[Gjest Gjest]

Det en ganske klar sammenheng mellom hvor høy IQ du har og sjansen for å dø tidlig i ulykker. Vi kan derfor være sikkre på at folk med lavere IQ også opplever flere mindre hverdagsulykker. Det har vel ingen avgjørende effekt på lykke, men det trekker vel litt ned.

Det som har en krystalklar sammenheng med lykke er forohldet mellom det som kalles latent inhibition og IQ. Latent inhibition er evnen til å venne seg til et inntrykk og derfor ignorere det eller se på det med et mindre analyserende blikk enn man gjør innledningssvis. Når du ser en traktor for første gang så gransker du den og ser på forskjellige elementer i konstruksjonen. Når du er blitt vant til traktorer slutter du med det og tenker bare at det er en traktor. Et tilsvarende forhold har man til følelser og tanker rundt politikk osv. Man lager kategorier og slutter å se på det man kategoriserer med et analytisk blikk. Folk som har lav latent inhibition vil i større grad falle tilbake i tilstander hvor de alikevel blir oppmerksomme på flere aspekter av en traktors konstruksjon eller av sine egne følelsesmessige opplevelser.

Hos de som har lav IQ ser man at dette karaktertrekket lett leder til mentale lidelser, spesielt psykoser. Hos folk med høy IQ leder det derimot ofte til kreativitet. Med andre ord så gjør IQen deres at de klarerer å håndtere en informasjonsstrøm som er mye høyere enn den folk flest opplever, og fordi de oftere går igjennom tilsynelatende selvfølgelig informasjon legger det et grunnlag for å se det som andre overser og dermed tenke nytt.

http://www.hno.harvard.edu/gazette/2003/10...creativity.html

[Gjest Gjest]

Jeg har forresten lest at det å ha et klart og enkelt syn på livet leder til lykke, men at det ikke nødvendigvis trenger å ha sammenheng med intelligens å gjøre.

[Gjest AnneShirley]

Det er innstillingen man har som betyr noe for hvor mye man grubler/bekymrer seg, ikke iq-en.

[Gjest Blondie65]

Personlig er jeg av den oppfatning at de som er litt dummere og dermed antakelig vet mindre, ofte også er de mest påståelige, fordi de ikke skjønner at de vet for lite.

Disse samme menneskene har videre lett for å irritere seg over andre med et bredere spekter av erfaringer og meninger, rett og slett fordi de ikke kan tenke seg muligheten av at de vet mer enn dem selv... Og det å gå rundt og være irritert på andre i hytt og pine, kan umulig være særlig behagelig.

Det MÅ være bedre og være litt smart og dermed skjønne at det er masse man ikke vet, for så blir man ikke så lett sint og irritert på andre heller.

Kloke ord - jeg er helt enig.