Gjest lissi32 Skrevet 5. august 2007 #21 Skrevet 5. august 2007 Hatt en utrolig deilig og oppklarende samtale. Endelig nådde jeg inn og fikk han til å prate, dette har jeg prøvd på i et halvt år. Nå skal han igang med å starte firma og endelig kommer i gang med noe. Han skal også ta sin del av husarbeidet å hjelpe meg mer, vise litt engasjement. Han har også foreslått at vi tar en uke til syden i august og da skal vi se på kjærlighetsringer. Kaller det for det nå... Så får vi se om vi kommer til å gifte oss om noen år. Vi er jo enig om at vi vil ha hverandre, bare problemene som vokser oss over hodet når vi begge går hjemme å tråkker uten å ha noe å gjøre. Så nå starter han firma og jeg begynner på skolen. Endelig et normalt liv i vente:O)
emi Skrevet 5. august 2007 #22 Skrevet 5. august 2007 (endret) *rydde* Endret 17. september 2007 av emi
Gjest lissi32 Skrevet 5. august 2007 #23 Skrevet 5. august 2007 Tusen takk, har hørt at veien blir til mens man går... :O)
Gjest Mysticgirl Skrevet 5. august 2007 #24 Skrevet 5. august 2007 Hatt en utrolig deilig og oppklarende samtale. Endelig nådde jeg inn og fikk han til å prate, dette har jeg prøvd på i et halvt år. Nå skal han igang med å starte firma og endelig kommer i gang med noe. Han skal også ta sin del av husarbeidet å hjelpe meg mer, vise litt engasjement. Han har også foreslått at vi tar en uke til syden i august og da skal vi se på kjærlighetsringer. Kaller det for det nå... Så får vi se om vi kommer til å gifte oss om noen år. Vi er jo enig om at vi vil ha hverandre, bare problemene som vokser oss over hodet når vi begge går hjemme å tråkker uten å ha noe å gjøre. Så nå starter han firma og jeg begynner på skolen. Endelig et normalt liv i vente:O) Lykke til!Vet hvordan det er å leve med en som haR DEPRESJONER.En av eksene min hadde det. Det er ikke lett.. Lykke til iallefall. Det fortjener du!
Gjest surreline Skrevet 9. august 2007 #25 Skrevet 9. august 2007 Jeg skjønner deg godt. Jeg er i en lignende situasjon som deg. Men jeg sliter med at han med jevne mellomrom gjør det slutt fordi han tror det er best for meg. Har prøvd å fortelle han at det gjør det mye verre for meg. At jeg kan takle alt det andre om jeg bare vet at han er der. At usikkerheten gjør det grusomt for meg. Og når jeg sier det forstår han det, men når han faller nederst ned i bølgedalen sin igjen klarer han ikke huske det. Har sagt til han at jeg ikke vil mase på han på noe måte, men jeg satt hardt mot hardt på en ting. At han skulle oppsøke hjelp. Jeg sa at vi ikke kommer til å bli gammel sammen om han ikke gjør det. Og han bestilte en time direkte hos en psykolog. Selv med privat psykolog er det to mnds ventetid, så han har ikke begynt der ennå, men jeg klamrer meg til det og håper at det ordner seg etterhvert når han får hjelp. Jeg skjønner selvsagt at det ikke er gjort i en fei, og jeg venter den tiden det tar. Synes det er leit at samboeren din ikke vil bruke penger på å bli frisk. Helsen er det viktigste vi har. Vet ikke om det hjelper når han er så deprimert som din er, men du kan jo prøve å kjøpe johannesurt til han og se om det har noen effekt. Jeg har kjøpt det til min nå, så får vi se om det kan lette litt i det minste. Jeg ønsker deg lykke til. Hilsen en som er i samme båt og har det beintøft
Gjest Blondie65 Skrevet 10. august 2007 #26 Skrevet 10. august 2007 Hvor får dere hjelp dere som lever med menn med depresjon? Søker dere profesjonell hjelp? Går dere til psykolog? Tror det er viktig også
Gjest Surreline Skrevet 10. august 2007 #27 Skrevet 10. august 2007 Foreløpig får jeg ikke hjelp av noen. Jeg snakker med venner og håper det er nok. Klamrer meg til det at han skal få hjelp og håper inderlig det hjelper.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå