Synes du det er greit å ha au pair?

[Gjest Elastica]

For ikke å ødelegge tråden til Jens, starter jeg heller en egen.

Synes du det er greit å ha au pair, eller ønsker du å utføre omsorgsarbeidet selv?

[ThirtySomething]

Jeg synes det er helt ok med au-pair, men det er noen forutsetninger.

- at man har råd til å betale au-pair en skikkelig, og at man aksepterer at denne personen har egen integritet og et privatliv.

- at man ikke utnytter au-pairen når det kommer til tid etc.

- skikkelig arbeidskontrakt

- at man finner en barna liker

- at man respekterer au-pairen som en arbeidstaker, ikke reduserer det til slave.

Jeg har bodd på vestkanten i Oslo og sett hvor dårlig mange au-pairer har hatt det. Ei hjalp jeg å rømme fra vertsfamilien.

Det finnes mange fantastiske au-pairer/praktikanter, og det å ha en au-pair gjør at man kjøper seg fri fra det mange kaller "tidsklemma". Når man kommer inn døra kan man komme til ferdig middag med barna sine, og nyte ettermiddag og kveld sammen.

Og hvem sier at man ikke skal utføre omsorgsarbeidet selv? Det er ikke noe enten-eller. Barnet får bare en ekstra i livet sitt som kan yte omsorg.

[Gjest Sativa]

Personlig synes jeg det er litt å flotte seg. Og kanskje et statussymbol. Vet ikke. Jeg har ihvertfall ingen problemer med å jobbe, gjøre husarbeid og oppdra ungen min samtidig. Og jeg er alenemor og har vært det i snart 8 år.( ja jeg har samboer, men det er ikke faren til jentungen, så jeg belemrer ikke ham med oppgaver som omhandler barnet. Husarbeid gjør han jo ikke uansett)

Uansett er dette noe som ikke eksisterer i mine kretser, og jeg ville fått gedigent hakeslepp hvis noen av venninnene mine ville funnet på noe sånt.

Men for guds skyld, hver sin lyst.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er helt ok med au-pair, men det er noen forutsetninger.

- at man har råd til å betale au-pair en skikkelig, og at man aksepterer at denne personen har egen integritet og et privatliv.

- at man ikke utnytter au-pairen når det kommer til tid etc.

- skikkelig arbeidskontrakt

- at man finner en barna liker

- at man respekterer au-pairen som en arbeidstaker, ikke reduserer det til slave.

Jeg har bodd på vestkanten i Oslo og sett hvor dårlig mange au-pairer har hatt det. Ei hjalp jeg å rømme fra vertsfamilien.

Det finnes mange fantastiske au-pairer/praktikanter, og det å ha en au-pair gjør at man kjøper seg fri fra det mange kaller "tidsklemma". Når man kommer inn døra kan man komme til ferdig middag med barna sine, og nyte ettermiddag og kveld sammen.

Og hvem sier at man ikke skal utføre omsorgsarbeidet selv? Det er ikke noe enten-eller. Barnet får bare en ekstra i livet sitt som kan yte omsorg.

Det er ikke vanlig med au-pairer i mine kretser men under de forutsetninger som du lister opp her så har jeg ingen forbehold for at ikke andre skal kunne ha det.

[Gjest Elastica]

Det er ikke vanlig i vår stedlige omgangskrets å ha au pair, men jeg har inntrykk av at det er blitt vanligere og vanligere å ha det for å unngå "tidsklemma", som thirtysomething skriver.

Av og til er det fristende å tenke på at man kan ha en slags "assistent" når det kommer til alt det daglige arbeidet som må gjøres i tilknytning til et hjem. Likevel klarer jeg ikke helt tanken på at ungene skal vokse opp med at vi har ansatt noen til å ta seg av oppgaver i huset, enten rene arbeidsoppgaver som å lage middag eller omsorgsoppgaver tilknyttet dem. Jeg vil at barna mine skal forstå at vi alle tilhører et fellesskap og at man må yte og hjelpe til for at hjulene skal gå rundt. Men dette er altså en vanskelig balansegang, for hvor går grensen? Vi har selv vaskehjelp, og det føler jeg er greit. Men da passer jeg på at ungene lærer å rydde selv, og at de holder det fint fordi vi må ha respekt for det arbeidet vaskehjelpen vår gjør.

Jeg synes forutsetningene dine var fine, thirtysomething, det syndes nok mye her.

- at man har råd til å betale au-pair en skikkelig, og at man aksepterer at denne personen har egen integritet og et privatliv.

- at man ikke utnytter au-pairen når det kommer til tid etc.

- skikkelig arbeidskontrakt

- at man finner en barna liker

- at man respekterer au-pairen som en arbeidstaker, ikke reduserer det til slave.

Jeg vet om noen som har au pair, og vedkommende sier hun nyter å reise seg fra middagsbordet og ikke løfte en finger for at det skal bli strøkent på kjøkkenet igjen. Det høres selvsagt deilig ut, men sånn vil jeg ikke at ungene skal vokse opp.

[ThirtySomething]

Det er jeg helt enig i Elastica. Alle må ta ansvaret for fellesskapet. Og det både MED og UTEN au-pair.

Selv ville jeg aldri at au-pairen skulle hatt ansvar for f.eks barnas rom, eller å rydde av middagsbordet.

I det jeg stiger inn i hjemmet, så er au-pairen fri (jeg har ikke au-pair altså, dette er et tenkt tilfelle).

Det jeg ville lagt vekt på var å gjøre au-pairens tid hos oss som noe vi i fellesskap skal gjøre til noe bra for henne - og for oss.

Uansett hvor mye hjelp man har, så skal barna lære alle disse tingene.

-vaske

-rydde

-ansvar

-respekt

-vaske tøy

-ta av og på senger

-stryke

osv..

Dette er jo ting som barn må LÆRE for å kunne det. En kjent danske skrev en bok om serviceforeldre, og jeg synes å yte all den servicen overfor barna sine som mange foreldre gjør idag, det er rett og slett uhørt. Hvordan skal barna bli rustet til å gå ut i voksenlivet da?

[Amadea]

Jeg synes det er en flott ordning, forutsatt at den ikke utnyttes. En au pair skal ikke vaere en ansatt, men en del av familien.

[Jens]

For mitt vedkommende er det jo kun snakk om å ha au pair fra litt før fødselen og til yngste begynner i barnehagen og jeg går ut i jobb igjen. Det er kun for en avlastning i permisjonstiden, så jeg slipper å vaske å rydde, får sovet og slappet av litt, og generellt får litt hjelp til det ene og andre.

Så, mine barn kommer også til å lære alt om rydding og ansvar etc...fordi når de er store nok til å begynne med det, ikke har au pair lenger.

Jeg vil kun ha det i småbarnsperioden, da jeg ikke kan regne med hjelp fra min mann(orker ingen diskusjon på det nå)og han gladelig betaler for det

Er man ikke heldig med besteforeldre/mann etc som kan hjelpe deg, er au pair neste løsning.

[Gjest Kaploink]

Kor lenge er det vanleg at ein au-pair blir i ein gitt familie? Eg har hatt inntrykk av at dette er unge jenter som gjerne vil ha eit annleis friår i eit framand land, og at dei som oftast dreg heim når året er omme.

No har ikkje eg barn sjølv, men om eg får det ein dag er dette grunnen til at eg neppe kjem til å anskaffe au-pair.

Om ein er avhengig av au-pair for å få kvardagen til å gå opp er det vel rimeleg at ein må anskaffe ein ny når den gamle dreg? Skal ungane måtte forhalde seg til ei ny ung jente i heimen kvart år til dei byrjar på skulen? Eg spør ikkje for å vera frekk, men stillar meg undrande til korleis dette fungerar.

[Gjest =tentacle=]

Likevel klarer jeg ikke helt tanken på at ungene skal vokse opp med at vi har ansatt noen til å ta seg av oppgaver i huset, enten rene arbeidsoppgaver som å lage middag eller omsorgsoppgaver tilknyttet dem. Jeg vil at barna mine skal forstå at vi alle tilhører et fellesskap og at man må yte og hjelpe til for at hjulene skal gå rundt.

Du kan jo pynte litt på det ved å vektlegge at au pairer er unge mennesker som har lyst til å se et annet land enn der de bor, og at de trenger å ha et sted å bo og noen å bli kjent med i starten. Dere hjelper til med det, pluss litt penger, og så hjelper hun/han litt til i huset for dere til gjengjeld. En au pair er jo ikke ment som en hushjelp, men skal være en del av familien. Det siste er vel en av grunnene til at jeg ville vært litt skeptisk, jeg liker å ha hjemmet for meg selv.

[Gjest Charlott]

De fleste jeg vet om som har vært au pair ett år i utlandet har hovedsaklig tatt seg av barn: ta de i mot fra skolen, lage middag til barna og hjelpe dem med lekser.

Foreldrene ordnet seg selv da de kom sent hjem fra jobb og husarbeid tok de selv eller de hadde ansatt egen vaskehjelp.

De fleste au pairer som er utenlands reiser mye og tar gjeren språkkurs i det aktuelle språket. Noen studerer ved siden av, andre vil bare leve i og oppleve et annen samfunn.

Det er en del av gamet at det kommer en ny au pair hvert år. Hva baran synes om dette er individuelt.

[momo]

Hadde vi hatt økonomi til det så skulle vi gjerne hatt au-pair eller lignende.

Vi har to barn, jeg er kronisk syk og vi har familie som hjelper oss lite. Så for oss hadde det betydd mye bare det og hatt noen som kunne hente levere i barnehage/skole, følge datteren våres på aktiviteter en gang i blandt. Eller noen som hadde passa barne noen timer en kvald så vi fikk kommet oss på kino eller lignende.

Men vi klarer jo oss sånn som det er nå, føler bare vi aldri får henta oss skikkelig inn. Så gleder meg til barna blir litt større.

[Gjest Elastica]

Du kan jo pynte litt på det ved å vektlegge at au pairer er unge mennesker som har lyst til å se et annet land enn der de bor, og at de trenger å ha et sted å bo og noen å bli kjent med i starten. Dere hjelper til med det, pluss litt penger, og så hjelper hun/han litt til i huset for dere til gjengjeld. En au pair er jo ikke ment som en hushjelp, men skal være en del av familien. Det siste er vel en av grunnene til at jeg ville vært litt skeptisk, jeg liker å ha hjemmet for meg selv.

Veldig ofte er ikke au pairer som arbeider i Norge unge jenter "som vil se litt av verden". Ofte er de filippinske jentene godt voksne som heller jobber som au pair i Norge enn å jobbe sitt eget hjemland.

Når det gjelder å hjemmet for seg selv: Enig tentacle, har litt betenkeligheter med å slippe noen inn i hjemmet på den måten.

[Gjest Gjest]

For mitt vedkommende er det jo kun snakk om å ha au pair fra litt før fødselen og til yngste begynner i barnehagen og jeg går ut i jobb igjen. Det er kun for en avlastning i permisjonstiden, så jeg slipper å vaske å rydde, får sovet og slappet av litt, og generellt får litt hjelp til det ene og andre.

Så, mine barn kommer også til å lære alt om rydding og ansvar etc...fordi når de er store nok til å begynne med det, ikke har au pair lenger.

Jeg vil kun ha det i småbarnsperioden, da jeg ikke kan regne med hjelp fra min mann(orker ingen diskusjon på det nå)og han gladelig betaler for det

Er man ikke heldig med besteforeldre/mann etc som kan hjelpe deg, er au pair neste løsning.

Snakk med Deidre her inne, hun har Au Pair og vaskehjelp hun, tenk det da.

[Amadea]

En Au Pair er en ungdom (flesteparten er jenter) mellom 18-30 år som blir en del av familien for en avgrenset periode (som oftest et år). Familien gir Au pairen kost, losji og lommepenger (3000 kr i måneden) mot at hun hjelper til med banepass og lett husarbeid 30 timer i uka (i Norge). I tillegg kan barnevakt på kveld / natt 1-2 ganger i uka påberegnes (usikker på om dette gjelder i Norge).

Dette tror jeg er en en berikelse både for familien og aupairen pga kulturutvekslingen og muligheten til å laere et nytt språk. En bonus til dette er at man har litt hjelp i huset som sörger for å löse de störste logistsike utfordringene, f.eks henting og bringing i barnehage.

For at dette skal vaere en positiv opplevelse er det selvfölgelig nödvendig at det er god kjemi mellom aupair og familie (noen passer rett og slett bare ikke sammen), men også at begge parter er innstilt og inneforstått med hva en aupair faktisk er og hva man vil ha ut av erfaringen.

Aner ikke om det er gjort noen forskning på om det er traumatisk eller ikke for barn å stadig bli kjent med nye aupairer men jeg har inntrykk av at de fleste ikke benytter seg av denne lösningen over mange år (bare synsing fra min ide). Det jeg er sikker på derimot, er at au pairen ikke er noen nanny. Om mor og far begge jobber heltid kan ikke au pairen passe barnet hele tiden. Barnet må gå i barnehage og au pairen henter og bringer og driver lett husarbeid i tilegg til en lang pause mens barnet er borte (én mulig lösning av flere).Det blir snakk om to-tre-fire timer aupairen er sammen med barnet hver dag og da man jo spörre seg om det er traumatisk for barnet å få ny barnehagetante/onkel eller laerer også.

Det er kanskje noen aupairer som bare er ute etter penger, men det kan man jo pröve å finne ut av ved et eller flere intervjuer (ikke mulig gjennom alle byråer).

Vil dere vite mer kan dere sjekke ut www.aupair-world.net

(Edit: feil i nettadressen)

Endret 2. august 2007 av Amadea

[Eliza Doalot]

Jeg har ingen moralske betenkligheter mot å ha en au-pair. Nå hverken har vi det eller behov for det, men det er ingen umulighet.

Men som Tentacle, er jeg også veldig skeptisk til å skulle dele hjemmet mitt med noen andre enn min nærmeste familie.

[Karen]

En Au Pair er en ungdom (flesteparten er jenter) mellom 18-30 år som blir en del av familien for en avgrenset periode (som oftest et år). Familien gir Au pairen kost, losji og lommepenger (3000 kr i måneden) mot at hun hjelper til med banepass og lett husarbeid 30 timer i uka (i Norge). I tillegg kan barnevakt på kveld / natt 1-2 ganger i uka påberegnes (usikker på om dette gjelder i Norge).

Dette tror jeg er en en berikelse både for familien og aupairen pga kulturutvekslingen og muligheten til å laere et nytt språk. En bonus til dette er at man har litt hjelp i huset som sörger for å löse de störste logistsike utfordringene, f.eks henting og bringing i barnehage.

For at dette skal vaere en positiv opplevelse er det selvfölgelig nödvendig at det er god kjemi mellom aupair og familie (noen passer rett og slett bare ikke sammen), men også at begge parter er innstilt og inneforstått med hva en aupair faktisk er og hva man vil ha ut av erfaringen.

Aner ikke om det er gjort noen forskning på om det er traumatisk eller ikke for barn å stadig bli kjent med nye aupairer men jeg har inntrykk av at de fleste ikke benytter seg av denne lösningen over mange år (bare synsing fra min ide). Det jeg er sikker på derimot, er at au pairen ikke er noen nanny. Om mor og far begge jobber heltid kan ikke au pairen passe barnet hele tiden. Barnet må gå i barnehage og au pairen henter og bringer og driver lett husarbeid i tilegg til en lang pause mens barnet er borte (én mulig lösning av flere).Det blir snakk om to-tre-fire timer aupairen er sammen med barnet hver dag og da man jo spörre seg om det er traumatisk for barnet å få ny barnehagetante/onkel eller laerer også.

Det er kanskje noen aupairer som bare er ute etter penger, men det kan man jo pröve å finne ut av ved et eller flere intervjuer (ikke mulig gjennom alle byråer).

Vil dere vite mer kan dere sjekke ut www.aupair-world.net

(Edit: feil i nettadressen)

eller http://www.udi.no/upload/Pub/FaktaArk/Arbe...telseAuPair.pdf

[Gjest Bellatrix]

Au-pair er vel greit så lenge ikke alt ansvar for barna skal legges på denne. Husker det var en bruker som skrev at au-pairen tok seg av barnet i alle sammenhenger. Det blir feil for meg. Kontakt mellom barn og forldre er viktig, og da er det viktig å gjøre mer enn å spise middag sammen med ungen.

[milla-mor]

jeg fikk et forferdelig dårlig syn på dèt å ha au pair mens jeg bodde på "oslos beste vestkant", eller hva det nå er man skal kalle det...

utrolig mange hadde au pair, og det var hovedsaklig filippinske damer med egne barn hjemme. de var nødt til å passe andres barn i et fremmed land, for å ha mulighet til å sende penger hjem til sine egne barn (som bodde hos familie). når jeg så dem på bussen på kvelden, satt de og viste hverandre bilder av sine egne små, og lo og gråt om hverandre...

det der ble bare helt feil for meg.

dessuten vet jeg at de ble utnyttet noe innmari. hørte de "fine fruene" gå og le av alle de sprø reglene de fant på for å få enda litt mer tid til sine egne fine-fruer-ting.

dette er sikkert ikke situasjonen for de fleste, men der jeg bodde var det sånn, og det har ødelagt synet mitt på å ha au pair fullstendig...

[Gjest =tentacle=]

Veldig ofte er ikke au pairer som arbeider i Norge unge jenter "som vil se litt av verden". Ofte er de filippinske jentene godt voksne som heller jobber som au pair i Norge enn å jobbe sitt eget hjemland.

De jeg kjenner som har tatt seg et år som au pair, har blitt valgt ut av kataloger av potensielle vertsfamilier. Da avgjør man selv hvem man vil ha i hus, og kan unngå at det blir en ren slavekontrakt med en økonomisk underpriviligert person. Her jeg bor er au pairer helt uvanlig, har man hjelp har man gjerne en ung norsk jente som praktikant. Løsninger med student/skoleungdom som møter opp om morgenen og tar frokost, morgenstell og følge til barnehage/skole har jeg også sett. Om filippinske damer har godt rykte på seg eller om det er færre søkere av andre nasjonaliteter er det kanskje noen som har et svar på?