Statskirken

[Kakaokopp]

Jeg vurderer å melde meg ut av statskirken av forskjellige grunner. Er det noen som kan fortelle meg hvilke konsekvenser det vil ha dersom jeg ikke lenger står oppført som medlem? (bryllup, begravelse osv,osv)

[Pastor Knut]

Jeg vurderer å melde meg ut av statskirken av forskjellige grunner. Er det noen som kan fortelle meg hvilke konsekvenser det vil ha dersom jeg ikke lenger står oppført som medlem? (bryllup, begravelse osv,osv)

Denne siden http://kirken.no/?event=doLink&famID=3171

forteller om det du spør. Les punktene under "Rettigheter og plikter som kirkemedlem", for her fortelles det også om de rettigheter og plikter man mister ved utmeldelse.

[Kakaokopp]

Tusen takk.

[Miss Fishy]

Syns den siden var litt mangelfull med tanke på begravelse.

Det er viktig å være klar over at kapellene i de store byene, som begravelser vanligvis foretas fra, er fri til benyttelse av alle. Det samme gjelder "kirkegårder" (gravplasser). Man kan altså både ha en begravelsesseremoni og bli gravlagt på kirkegården uten å være medlem av kirken. Jeg vet at mange lurer på dette.

Tror også de fleste prester går med på å forette i begravelser selv om den avdøde er utmeldt. Hvis ikke kan man få hjelp av Human-Etisk Forbund, eller lage en seremoni på egen hånd sammen med begravelsesbyrået.

[Pastor Knut]

Syns den siden var litt mangelfull med tanke på begravelse.

Det er viktig å være klar over at kapellene i de store byene, som begravelser vanligvis foretas fra, er fri til benyttelse av alle. Det samme gjelder "kirkegårder" (gravplasser). Man kan altså både ha en begravelsesseremoni og bli gravlagt på kirkegården uten å være medlem av kirken. Jeg vet at mange lurer på dette.

Tror også de fleste prester går med på å forette i begravelser selv om den avdøde er utmeldt. Hvis ikke kan man få hjelp av Human-Etisk Forbund, eller lage en seremoni på egen hånd sammen med begravelsesbyrået.

ja, begravelse kan gjennomføres i kirke og kirkegård selv om man ikke er medlem av noen kirke. Normalt er dette ikke noe problem, men det heter seg at presten kan nekte å forrette vet begravelse der avdøde ikke er medlem av kirken. Men som du sier, det er svært sjelden noen prester nekter. Da jeg jobbet som prest i Den norske kirke forrettet jeg ved begravelser også når avdøde var utmeldt av kirken og det var ønske om at jeg forrettet. Jeg brydde meg overhodet ikke om avdøde hadde meldt seg ut av kirken eller ikke. Og det er vel slik de fleste prester også forholder seg til dette, men man kan sikkert også komme ut for den ene presten som er paragrafrytter og vanskelig å ha med å gjøre.

Du nevner Human-Etisk Forbund. Ja, der kan man godt henvende seg og man kan henvende seg til et hvilket som helst annet tros- og livssynssamfunn. Selv nevner jeg Unitarkirken som eksempel.

Og man kan faktisk forrette begravelsen selv. Det er ikke så mange som tenker over det, men en begravelse kan hvem som helst som er myndig forrette. Man trenger overhodet ingen prest eller noen annen som gjør dette. Det er ingen lov som sier at bare visse mennesker med en bestemt utdanning eller bakgrunn, skal ha lov til å forrette. Mange tror at det er slik, men det er altså ikke det. Man trenger ikke engang å involvere et begravelsesbyrå. Alt kan ordnes selv. Og slik gjorde man ofte i gamle dager. I dag er det mer vanlig å overlate dette til begravelsesbyrå og profesjonelle mennesker som forretter.

Personlig anbefaler jeg alltid at man overlater begravelser til begravelsesbyrået og en som er spesielt utdannet og trenet til å forrette. Men det er ikke nødvendig. Derimot er det oftest mest praktisk og hensiktsmessig i sorgen.

Her er det Gravferdloven sier om hvem som kan forette:

§ 9. Hvem som sørger for gravferden.

Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert.

Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted.

Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden, treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen kan ikke påklages.

Den som besørger gravferden skal gis anledning til å være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen.

Dersom ingen sørger for gravferd, skal denne besørges av kommunen hvor avdøde hadde bopel ved dødsfallet, eller om avdøde ikke hadde bopel her i landet, av den kommunen hvor dødsfallet fant sted. Kommunen kan kreve utgiftene ved gravferden dekket av dødsboet.

Når det ønskes kirkelig medvirkning ved gravferden, skal den som sørger for gravferden gi melding om gravferden skal avsluttes med kistebegravelse eller kremasjon og urnenedsettelse.

Endret ved lov 15 juni 2001 nr. 68 (i kraft 1 juli 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 659).

Endret 9. august 2007 av Pastor Knut