Kristendommen og religioner generelt....mine synspunkter!

[Gjest Gjest_Luna_*]

En gang i tiden var jeg kristen. Jeg trodde på Gud, ba til gud...men jeg kunne ikke for mitt bare liv bli fortrolig med at jeg måtte be til Jesus, for at han skulle vidreføre mine bønner til gud. Hvorfor?

Dette førte til at jeg mistet min kontakt med gud. Når jeg ble større ble jeg vàr på dette med at om man ikke gjorde slik eller sånn, kom man til helvete.

For noe forbaska sprøyt. Det finnes ikke noe helvete. Om det finnes, er det her på jorden. Det er ren skjær sprøyt at man ikke kan snakke direkte til gud. Det er også sprøyt, at for å komme til himmelen, må man bekjenne sine synder, å tro på guds store sønn kristus.

Tull og tøys. Når skal menneskene våkne, forstå at store deler av kristendommen er basert på frykt og makt?

Guds kjærlighet. Kan noen forklare meg hva denne kjærligheten består i, ettersom man MÅ tro på gud, jesus og den hellige ånd for å komme seg gjennom himmelens porter? Hvis man ikke tror eller bekjenner sine synder, så er det straka vegen til helvete!

Nei....dette gjør meg eitrende sint! Hvor mange kristne der ute, er nettopp kristne...fordi de er redd for å havne i selskap med satan sjøl. Ikke fordi de faktisk er kristne i hjertet sitt. De er kristne av FRYKT!!

Å dette skal være gudommelig kjærlighet! Jeee right!

Min tro er min egen. Ingen skal være mellommann for meg og lysets kilde. Vi er alle akseptert, godkjent, elsket og likestilte i lysets ånd. I den universielle kjærligheten. For vi alle er i ett. Med hverandre, med naturen, med dyrene og med universet.

Alle har vi lyset I OSS....det er I OSS visdommen, styrken og kreftene ligger. Det er også I OSS porten til lysets kilde ligger.

Det er gjennom oss selv vi kan finne vår egen sannhet.

Aldri i verden om jeg tar en prest`s ord for god fisk, når jeg utmerket klarer å fiske selv.

Jeg respekterer andres livssyn. Men når det blir benyttet skremmselspropaganda, for å skremme folk til å tro....da blir jeg banna!!!

VÅKNE OPP NÅ!!!!

[Pastor Knut]

En gang i tiden var jeg kristen. Jeg trodde på Gud, ba til gud...men jeg kunne ikke for mitt bare liv bli fortrolig med at jeg måtte be til Jesus, for at han skulle vidreføre mine bønner til gud. Hvorfor?

Det samme spørsmålet stilte de kristne unitarene seg på 1500-tallet. Og kom fram til at Jesus var et menneske og man ber ikke til mennesker. Det finnes altså en kristendom som ikke tilber Jesus, men bare G-d. Unitarisme kalles denne kristendommen.

[Pastor Knut]

Guds kjærlighet. Kan noen forklare meg hva denne kjærligheten består i, ettersom man MÅ tro på gud, jesus og den hellige ånd for å komme seg gjennom himmelens porter?

Jada, det kan jeg godt forklare deg. G-ds kjærlighet består i at G-d elsker deg uansett.

Dessuten finnes det, som nevnt i forrige posting, en kristendom der man ikke tilber Jesus. Denne kristendommen sier også at man ikke må tro på Den hellige ånd.

Det virker som du har møtt en bestemt type treenig kristendom og fått ditt bilde på kristendommen preget av det. Det er ikke noe rart, for det er gjerne denne typen kristendom som man først og fremst møter her i landet. Og så tror man at det er den eneste.

Slik er det altså ikke.

[Gjest Gjest]

Takk Pastor Knut.

Det er vel og bra at det finnes en slik type kristendom. Men grunnen til at jeg også reagerer slik jeg gjør på religioner som sier *man skal ikke ha andre guder enn meg*...Det kan jeg ikke svelge.

Det betyr igjen at man ikke kan ha andre livssyn og tro på andre *alternative* livssyn!

Mulig det lar seg gjøre innen den type kristendom du henviser til. Men bare ordet Kristendom får mange til å rygge kjapt bakover. Bare høre på ordet....kristen...(DOM)

Takk for svaret! Jeg er glad jeg har funnet min vei, den har ingenting med noen religioner å gjøre. Men det er min sannhet.

Det jeg ønsker å formidle, er (etter å ha lest gjennom mange av innleggen her, å ser den store frykten for å ikke komme til himmelen og ditto....)...at folk skal finne SIN sannhet....SIN vei...Gjennom seg selv.

[Pastor Knut]

Takk Pastor Knut.

Det er vel og bra at det finnes en slik type kristendom. Men grunnen til at jeg også reagerer slik jeg gjør på religioner som sier *man skal ikke ha andre guder enn meg*...Det kan jeg ikke svelge.

Det betyr igjen at man ikke kan ha andre livssyn og tro på andre *alternative* livssyn!

Vel, ja, det er et krasst utsagn. Jeg pleier å tenke som så at dette er ikke sagt til hele jordens befolkning. Det er sagt til den gruppen som følger den guddommen som Bibelen beskriver. Det er altså disse som ikke skal ha andre guder.

Så, hvis du ikke følger den guden som Bibelen forteller om, da gjelder jo ikke dette budet for deg.

(Jada, kristne som mener at det bare finnes én gud vil sikkert være uenige, men hva så?)

Mulig det lar seg gjøre innen den type kristendom du henviser til. Men bare ordet Kristendom får mange til å rygge kjapt bakover. Bare høre på ordet....kristen...(DOM)

Ja, du har helt rett i at domsaspektet dessverre har blitt rådende i mange former for kristendom. Det kan vi bl.a. takke Martin Luther for. Men det finnes altså andre typer kristendom, som f.eks. den unitariske. Her legger vi mer vekt på at alle frelses og ingen fordømmes.

Det hører selvsagt med til historien at både katolikker, lutheranere, ortodokse og reformerte opp gjennom årene har forsøkt å utrydde den unitariske kristendom. Flere av våre prester er blitt brent på bålet, men vi har overlevd siden starten i 1568 og lever den dag i dag. Og fortsatt er vi opptatt av å fortelle at G-d er én, Jesus var et menneske og frelsen finnes for alle mennesker. Vi tror ikke på noe evig helvete.

G-d kan finnes alle steder der kjærlighet råder. Det er det unitariske utgangspunkt. Hvilken religion man tilhører spiller mindre rolle. Det viktigste er at den religionen man tilhører, gjør en til et godt menneske. Der gode mennesker møtes, der er G-d. Så enkel er den unitariske tro, og så vanskelig ...

Takk for svaret! Jeg er glad jeg har funnet min vei, den har ingenting med noen religioner å gjøre. Men det er min sannhet.

Det jeg ønsker å formidle, er (etter å ha lest gjennom mange av innleggen her, å ser den store frykten for å ikke komme til himmelen og ditto....)...at folk skal finne SIN sannhet....SIN vei...Gjennom seg selv.

Det er en fin unitarisk tanke du her har funnet fram til

Endret 31. juli 2007 av Pastor Knut

[mysan]

Pastor Knut, jeg blir veldig nysgjerrig på hvorfor du skriver G-d. Hvorfor utelater du "u"? Gud er ikke navnet, men en tittel - det betyr vel i utgangspunktet "den vi tilber" eller noe i den retning? Og derfor lurer jeg på hvorfor du skriver det slik, om det er en form for å ikke misbruke hans "navn" eller noe sånt?

Ellers er min tro litt mer lik trådstarter sin ser jeg når jeg leser det hun skriver.

Jeg har også vondt for å tro på en gud som krever tilbedelse..

[Gjest LineaLuna]

....Jeg ser nå at jeg kanskje var en smule krass når jeg skrev innlegget....

Men jeg mener nå det samme ennå!

Hmm, du stiller det spørsmålet jeg ikke har stilt ennå mysan... Hvorfor Pastoren utelater uèn...i Gud?

Velvel, vi er alle av ulike slag, har ulike tro og livssyn. Og det burde vi også få lov til å ha.

[Gjest Skravlebass;)]

Så fint det er å lese innlegg fra Pastor Knut. Han er fin å ha her på forumet, som et motstykke mot oss jenter som har en grei tendens til å bare slenge ut tanker og det gjerne i vill fart:). Pastor Knut er pastor, dvs rik på troskunnskap også er han Knut, dvs en mann. Svarer konsist, uten smør på flæsk. Kult.

Selv skjønner jeg deg tråd-starter. Jeg ble kristen som 18 åring og har runder, mange runder, men jeg ender alltid opp med en ennå større takknemmelighet for at Jesus tuslet rundt på jorda og gav oss så mye kunnskap og innblikk i hvordan leve livet. Det er bare rettferdighet og kjærlighet ved den mannen.

Jeg har nå lært at Jesus er 100 %menneske og 100% Gud. Hva hadde vi egentlig visst om Gud hvis det ikke hadde vært for Jesus?

Da hadde jeg kanskje meldt meg på engleskole jeg og.. Men vi som tror på Jesus, vi er takknemmelige, for at han sa, jeg er sendt av Gud for å gi dere frelse. Eller som han kanskje ville forklart seg på kvinneforumet, Jeg er sendt av Gud for å rydde opp i forvirringa. Og selv om dere er for virra og synes det er vanskelig, så er jeg her. Dere trenger bare å følge etter Jesus. Og Jeg sender Jesus også for å si at hvis dere har syndet, så kan dere ved å kjenne Jesus, både forstå hva som er galt å gjøre og dere kan få tilgivelse for det. Alltid

Se, jeg er akkurat en slik jente som bare slenger ut tankene, i vill fart. Knut, rydd opp hvis det trengs.

[Gjest Gjest]

Hei skravlebass!

Jeg lurer på! Hvorfor må vi kjenne jesus for å få tilgivelse? Kan vi ikke be om tilgivelse selv? Hvorfor må vi erkjenne at gjennom jesus blir vi tilgitt? Og hvem er det som forteller oss, når vi har syndet eller ikke? Hvem har satt de reglene? Foruten det som står i bibelen, og hvor bibelen ganske sikkert har blitt forandret etter hvem som har sittet på den kirkelige makta.

Slik fungerer det ikke for meg. Om jeg føler jeg har gjort noe galt, så går jeg til den personen det gjelder, og ber personlig om tilgivelse. Eller om jeg må tilgi meg selv, vel...da prøver jeg på det.Og om noen kommer til meg, og ber meg om tilgivelse, da lir jeg glad. Det viser at de tar saken i egne hender. Og er villig til å be om unnskyldning.

Vi kan ikke mene å si, at om vi har gjort noe galt, så kan vi *bare* be om tilgivelse. Det er ikke så enkelt som det.

Når man skal tilgi noen eller innrømme at man har tatt feil, så er det en bearbeideless-prosess vi mennesker trenger i livet vårt. Det er gjennom feil vi lærer. Og da trenger vi ikke en som skal ta på seg alt for oss? Ikke jeg, vertfall.

Jeg er vant til å ordne opp selv, i det meste. På denne måten har jeg også blitt veldig godt kjent med meg selv. For jeg overlater til ingen andre en meg selv, å ta kontakt med mitt lysets kilde. Jeg overlater kun til meg selv å vite om jeg har gjort rett eller galt. For vi har noe som heter intuisjon. Hører vi på den, så kan vi ikke gjøre så mye galt. Og jeg overlater til meg selv, å be....til lyset kilde...som jeg ser på som den største kjærligheten av alt.

Men ikke missforstå, jeg respekterer alles tro.

[Gjest Skravlebass:)]

Hei skravlebass!

Jeg lurer på! Hvorfor må vi kjenne jesus for å få tilgivelse? Kan vi ikke be om tilgivelse selv? Hvorfor må vi erkjenne at gjennom jesus blir vi tilgitt? Og hvem er det som forteller oss, når vi har syndet eller ikke? Hvem har satt de reglene? Foruten det som står i bibelen, og hvor bibelen ganske sikkert har blitt forandret etter hvem som har sittet på den kirkelige makta.

Slik fungerer det ikke for meg. Om jeg føler jeg har gjort noe galt, så går jeg til den personen det gjelder, og ber personlig om tilgivelse. Eller om jeg må tilgi meg selv, vel...da prøver jeg på det.Og om noen kommer til meg, og ber meg om tilgivelse, da lir jeg glad. Det viser at de tar saken i egne hender. Og er villig til å be om unnskyldning.

Vi kan ikke mene å si, at om vi har gjort noe galt, så kan vi *bare* be om tilgivelse. Det er ikke så enkelt som det.

Når man skal tilgi noen eller innrømme at man har tatt feil, så er det en bearbeideless-prosess vi mennesker trenger i livet vårt. Det er gjennom feil vi lærer. Og da trenger vi ikke en som skal ta på seg alt for oss? Ikke jeg, vertfall.

Jeg er vant til å ordne opp selv, i det meste. På denne måten har jeg også blitt veldig godt kjent med meg selv. For jeg overlater til ingen andre en meg selv, å ta kontakt med mitt lysets kilde. Jeg overlater kun til meg selv å vite om jeg har gjort rett eller galt. For vi har noe som heter intuisjon. Hører vi på den, så kan vi ikke gjøre så mye galt. Og jeg overlater til meg selv, å be....til lyset kilde...som jeg ser på som den største kjærligheten av alt.

Men ikke missforstå, jeg respekterer alles tro.

Bibelen er ikke blitt forandret på. Gamle testamentet er jo toraen og jødenes bok og har vært slik alltid. Nye testamentet ble samlet og utgitt på 300 tallet. Den er uforandret

"Når vi har syndet og hvem har satt de reglene?" Godt spørsmål. Man kjenner det, ikke sant? I hjertet, du nevner intuisjon. Det er vår iboende kjærlighet, vår samvittighet og vår glede av å gjøre det rette. Sant? Dette er jo Gud, du kaller det lysets kilde, vi Bibelen sier Gud lysets kilde og vi er lysets krigere så vi er ikke så langt unna hverandre likevel:) Skulle så himla gjerne referert til bibelversene hvor dette står, men akk, husker ikke hvor det var. Jeg må vist studere bibelen min litt nøyere fremover.

Vanskeligst med å være kristen, eller å leve så nært til lysets kilde for å bruke dine ord. Vi ber om tilgivelse når vi har gjort noe dumt. Med hatten i hånden må vi gå til den vi har gjort urett mot og be om tilgivelse. Det er en myte at vi kristne *bare kan be om tilgivelse* som du skriver. Vi ber jo ikke bare om tilgivelse i til Gud, vi ber jo selvfølgelig om tilgivelse til den personen, de personene det gjelder også. Men hva med alle ituasjoner hvor det ikke er mulig å snakke med en personen?

Enig med deg, det er en stor prosess å si unnskyld og det er den vi lærer av." Når man skal tilgi noen eller innrømme at man har tatt feil, så er det en bearbeideless-prosess vi mennesker trenger i livet vårt. Det er gjennom feil vi lærer. " Dette er jo Jesus sitt budskap. Vi er syndere, altså vi gjør feil, men vi kan ved Guds kjærlighet/lysets kilde få kjærlighet, samvittighet til å gjøre opp, lære av det og bli bedre mennesker.

Hvorfor gjennom Jesus? Det er jo mange som spør om dette. Jødene og katolikkene for eksempel, det blir jo noen folk det til sammen:) Jeg svarer bare for min tro nå da. Moses er jo ganske nær Gud vil jeg si. Mange andre og, de dannet jødedommen. det er jo gamle testamentet. De levde jo før Jesus. Men verden var, ikke ulikt idag, ikke bare fyllt av fred, glede og rettferdighet akkurat. Kriger, dreping, utroskap, jag etter penger, jag etter makt. Tror ikke dette er det Gud mente vi skulle holde på med. Gud er lysets kilde og ønsker for oss godt. Så la oss si Gud gir oss en Jesus for å få oss til å forstå hvordan vi kan komme tilbake på banen. Vi er litt lost, men vi kan få en ny sjanse. Han gjør det jo kun i kjærlighet, og målet var jo ikke annet enn å få mennesker til å leve i rettferdighet og fred og glede. Og ved å bruke Jesus, et menneske blant oss mennesker forstår vi det lettere enn bare ved bønn(som Jødene og katolikkene og evt andre gjør.

Vi kristne er jo ikke noe annet enn andre, takknemmelige for livet og håper at det ikke er slutt når vi dør.

Så ingen kristne burde si noe imot andre som tror på Gud eller en livets kilde, men vi ser at vi er syndere av natur og tror på Jesus og at kun gjennom han kan vi få tilgivelse, frelse og et evig liv. Han er så håndfast, og han var så utelukkende GOD og han utførte så mange mirakler, og etterlot seg så mange friske, helbreda mennesker og var så klar i sin røst om hvor han kom fra og hvem Gud er at vi ikke gidder å la vær å tro på ham. Han er alt for oss, vi trenger ikke lete mer.

Ps, lover å aldri svare så langt igjen. Sorry!