Catus Skrevet 19. mars 2008 #1741 Skrevet 19. mars 2008 Så fint å høre fra deg! :-D *hjelper deg å krysse fingre for at melken skal komme tilbake*
Gjest ~Milla~ Skrevet 19. mars 2008 #1744 Skrevet 19. mars 2008 Så hyggelig å høre fra deg God påske!
Gjest Bodillen Skrevet 20. mars 2008 #1745 Skrevet 20. mars 2008 (endret) Hvordan står det til, Grace? Går det greit med melken? Hvis du passer på å amme veldig hyppig, og i størst mulig grad greier å unngå MME tar det ikke mange dagene før det er på topp igjen. Hvis du må gi MME og han ikke vil ta brystet så ofte, er det lurt å pumpe isteden, sånn at du i hvert fall får tømt det som er ofte nok. Greide ikke dy meg for å presse på deg noen ammeråd. Håper du ikke trengte dem! Endret 20. mars 2008 av Bodillen
Grace Skrevet 22. mars 2008 Forfatter #1746 Skrevet 22. mars 2008 Hvordan står det til, Grace? Går det greit med melken? Hvis du passer på å amme veldig hyppig, og i størst mulig grad greier å unngå MME tar det ikke mange dagene før det er på topp igjen. Hvis du må gi MME og han ikke vil ta brystet så ofte, er det lurt å pumpe isteden, sånn at du i hvert fall får tømt det som er ofte nok. Greide ikke dy meg for å presse på deg noen ammeråd. Håper du ikke trengte dem! Heisann! Joda her går dagene i ett, er endel besøk og når det ikke er det så går det i soving eller amming Han har fått noen MME men vi trapper ned nå for det virker som melken tar seg opp igjen. Er ferdig på antibiotikaen i morgen så det hjelper nok litt det også.. Bare hyggelig med gode råd Ellers lite spennende å fortelle herfra.
Gjest Bodillen Skrevet 22. mars 2008 #1747 Skrevet 22. mars 2008 Godt å høre at det går rette veien, Grace! Du får passe på å ikke slite deg ut på gjester, da. Er det en tid man har lov å tenke mest på seg selv, så er det akkurat nå, vet du.
Grace Skrevet 25. mars 2008 Forfatter #1748 Skrevet 25. mars 2008 Titten tei! Her er jeg... Får nesten ikke brukt pc`n for tiden. Vi har bare stasjonær og det er ikke bare bare å få tid til å sette seg der.. Ser nok ut som vi må innvestere i en bærbar...
Gjest Bodillen Skrevet 25. mars 2008 #1749 Skrevet 25. mars 2008 Håper alt står bra til med dere! Stemmer for bærbar!
Grace Skrevet 25. mars 2008 Forfatter #1750 Skrevet 25. mars 2008 Håper alt står bra til med dere! Stemmer for bærbar! Det er så absolutt bedre nå. Var ferdig med medisiner i går og det hemmet visst også melkeproduksjonen så nå tror jeg nok vi går bedre tider i møte
Grace Skrevet 25. mars 2008 Forfatter #1754 Skrevet 25. mars 2008 (endret) Vel, det er kanskje på tide å få snekret sammen fødselhistorien min.. MÅ innrømme at deler av fødselen har gått meg hus forbi, men jeg vet sånn ca hva som skjedde da Vi var bedt bort på middag til et vennepar, siden det bare var oss fire og skulle gå stille og rolig for seg syns vi jo det var greit. Sambo insisterte på å kjøre til de, og sa på veien at han ikke ville ta noe å drikke i tilfelle noe skjedde. Jeg fnøys av det og presiserte flere ganger at hallo, det skjer jo ikke på noen få timer da, og dessuten hadde jeg nok merket det om det var noe på gang... Vel framme på besøk setter vi oss for å spise og sambo takker nei til både vin og øl. Vi andre "mobber" han litt og jeg maser på han om at han kunne jo ta seg et glass eller to da. Syns det var for ille at han ikke skulle kunne kose seg. Etter middagen, blir det satt fram både øl og vin til han så til slutt tar han det ene vinglasset da, sikkert bare for å få oss andre til å holde snavla.. Ett glass ble til tre og vi hadde det kjempehyggelig, jeg hadde klaget litt over vondt i ryggen men føltes ikke uts om noe annet enn at kroppen var sliten av all vekten på magen. Plutselig merker jeg at det kjennes ut som jeg tisser på meg i det jeg ler, tenkte for meg selv at i alle dager jeg lo da ikke så fælt.. Men bestemmer meg for å gå på do å sjekke. Joda, litt vått var det jo men ikke noe å bry seg om, regnet med at jeg rett og slett bare begynte å bli dårlig på å holde urinrøret lukket.. Går ut fra badet og splash, kjenner det renner nedover lårene... Ville ikke si noe til de andre så durer inn på toalettet igjen, setter meg ned og det skjer absolutt ingenting.. Antar at dette bare var falsk alarm. Får på meg tøyet igjen og mens jeg vasker hendene hører jeg en merkelig lyd i magen, en skikkelig klukkene lyd.. Akkurat som en liten bekk. Og splash igjen, det fosser nedover bena... Ingen tvil, det er vannet som har gått.. Går forsiktig ut til de andre og sier spakt at jeg tror nesten vi må dra hjem nå.. Alle tre ser på meg og ler, men de skjønner ganske kjapt på ansikstutrykket mitt at dette ikke er fleip. Her skjer det ting.... Sambo gikk fra vanlig hudfarge til veldig hvit på et tiendelssekund.. På veien hjem må jo jeg kjøre da, danderte til med poser å sitte på og greier, var jo ikke måte på hvor mye vann det kom.... Sambo er fortvilet, han hadde jo sagt han ikke skulle ha alkohol og jeg hadde jo hardnakket hevdet at neida ikke noe på gang her... Ringte Riksen da vi kom hjem, fikk beskjed om at siden det var første gang ville det ta lang tid og det var bare å gå å legge seg. Så lenge jeg ikke hadde rier eller missfarget forstervann skulle jeg vente til 10 dagen etter med å komme på kontroll. Ble litt skuffet for jeg håpet jo virkelig at det skjedde noe nå.... Bestemte meg derfor å ikke skrive noe på KG siden det mest sannsynlig ville ta evigheter før det skjedde noe.. Fikk derimot informert noen på sms og via msn og de ble jo temmelig i 100 Sambo hadde stupt til køys rett etter jeg snakket med Riksen, men da jeg endelig fikk lagt meg begynte det å gjøre vondt i ryggen... Litt sånn merkelig vondt..... Fant ut at jeg ikke kom til å få sove likevel så satt meg ved pc`n igjen.. Vannet hadde gått klokken 23 og ca 0030 begynte riene. Jeg prøvde å holde styr på de ved å skrive ned når de begynte å sluttet men syns ikke jeg klarte det særlig bra. fant liksom aldri helt ut når de begynte og når de sluttet. Ringte Riksen igjen, men fikk samme regla.Ingen vits å komme før jeg hadde 4 rier på 10 minutter. Jeg var jo førstegangsfødende så det kom ikke til å skje noe på leeenge... Rundt 03 vekket jeg sambo, da syns jeg det var vanskelig å skjønne noe av riene og ville ikke være våken alene lenger... Satt fortsatt på pc`n men spratt opp og matte gå hver gang det kom en rie. Sambo syns vel at de kom temmelig tett og vi ble hele tiden enige om å bare vente en til før vi ringte sykehuset igjen. Jeg ville ikke høre samme regla enda en gang. 0420 syns jeg det var temmelig vonde og tette rier så jeg sa til sambo at nå får du ringe, kanskje de ikke avviser deg. Han ga beskjed om at jeg ikke følte det særlig komfortabelt å være hjemme så de ba oss komme.. Siden sambo hadde drukket, ville vi ikke at han skulle kjøre, han hadde nok ikke særlig promille men bedre å være på den sikre siden så jeg sa jeg skulle kjøre selv.. Kom ikke så veldig langt før jeg vrengte inn på en bussholdeplass og måtte vente på at rien gikk over. Da vi kom ut på ring 3 måtte sambo holde rattet for det var en skikkelig vond en da også. Vi brukte vel ikke særlig mer enn 15 minutter til Riksen og opp på føden og da hadde jeg hatt 12 rier i løpet av denne tiden.. Fikk beskjed om å sitte i venteområdet ved resepsjonen, kjente jeg ble temmelig irritert av det men gjorde nå som vi fikk beskjed om og satt oss der.. Eller rettere sagt jeg satt meg ned og så spratt opp igjen for det var så vondt... Hørte to damer som tydeligvis var i gang med å føde, de hyyyyylskreik og da kjente jeg panikken greip meg. Begynte nesten å gråte for jeg ble så redd. Og damene hylte og hylte..... Etterhvert kom jordmoren og hentet oss og tok oss med på et undersøkelsesrom, ble fort enige om at hun skulle sette noen akupunktur nåler siden jeg syns det var så vondt.. Vi måtte sitte og vente en ganske god stund på dette rommet. Åpningen ble sjekket og det var bare 3 cm. Jeg kommanderte sambo opp hver gang det kom en rie, hold her, klem der, stryk på ditt, gjør datt! Stakkars mann.... Og damene fortsatte å hyle, å hyyyyyyyle....... Da jordmoren kom inn og sa vi kunne flytte til fødestuen, fortalte jeg henne det at det skremte vettet av meg at disse damene skrek noe så enormt.. Ja, du skjønner vel at du har en stund igjen nå, var svaret jeg fikk! Om ikke jeg var vettaskremt fra før ble jeg ikke mindre redd da for å si det sånn.. Hun sa jeg kunne få lystgass for da ville jeg trolig ikke være så redd mente hun.. Jeg bablet i vei om at jeg ikke kunne føde likevel og prøvde å snakke meg til et keisersnitt. Skjønte vel egentlig selv at det var redselen som snakket og at jordmoren aldri i verden kom til å gå med på det.. Så jeg takket ja til litt lystgass, syns ikke det virket i begynnelsen men det var ikke så rart for hun hadde bare skrudd på oksygenet... Etter noen heftige drag var jeg litt mer likegyldig og fant ut at det var jo like vondt så jeg maste på jordmoren om jeg kunne få epidural og om hvordan det funket og om det var vondt og bla bla bla... Men plutselig i all skravlingen min om denne epiduralen ble jeg brått kvalm. Fikk sagt i fra at jeg syns jeg var litt kvalm og trodde jeg måtte kaste opp. Sambo og JM rakk ikke reagere en gang før både jeg,sengen og deler av gulvet var fullt av gryterett!! Måtte ut av sengen og ut av klærne, følte meg herlig sjarmerende der jeg satt på toalettet med mine nesten hundre kilo, med smørbukkføttene mine og sambo måtte tørke spy av meg... Husker jeg tenkte at han aldri kom til å orke å ha sex med meg igjen.. Mens jeg satt der og ventet på at de fikk fikset sengen, fant jeg ut at joda jeg skulle ha den epiduralen. Men da jeg sa fra til jordmoren lurte hun på om jeg ikke ville sjekke åpningen en gang til. Det gikk jeg med på og der var det plutselig 9 cm, JM sa hun selvfølgelig ikke kunne love at resten av fødselen gikk så fort men at det trolig ville gjøre det siden det hadde gått såpass kjapt hittil. Fant ut at jeg ikke skulle ha den epiduralen likevel, tok meg selv i å syns jeg hadde vært tåpelig som hadde bedt om den... Tok ikke lange tiden før jeg plutselig kjente at det var noe annerledes med riene. Var akkurat som om kroppen presset av seg selv. Fikk sagt fra til JM at nå tror jeg det skjer noe. Forventet å få beskjed om at jeg ikke måtte presse, for alle fødsler jeg har sett på jordmødre, sykehuset og etc så syns jeg det får beskjed om det, men neida. Her fikk jeg beskjed, press i vei du... Ble litt forfjamset av det så tror ikke jeg presset særlig på de første riene. Var helt rar i hodet, var akkurat som jeg ikke klarte å snakke. Hørte de snakket til meg og sånn men klarte ikke gjøre annet enn å nikke. Bare lå der med øynene igjen og svette og presset. Og presset og presset. Hørte det skulle være vaktskifte, for den nye JM kom inn men hun som hadde vært hos oss sa hun ønsket å ta han i mot siden hun hadde vært hos oss hele tiden. Det gjorde vel at jeg forsto det ikke kunne være lenge igjen. Tror jeg bare fikk en rie eller to til så hørte vi den lille gutten skrike.. De pakket han inn og jeg fikk han på brystet. Må si jeg ikke syns han var særlig vakker med det rare hodet og slimete som han var men likevel var det som om kroppen bobla over av lykkelighet. Pappaen fikk klippe navlestreng og være med på veiing og måling. Er i ettertid veldig veldig glad for at JM holdt ogjen såpass med den epiduralen. Alt i alt tok fødselen litt under 9 timer fra vannet gikk til han var ute. Vi kom til Riksen litt over fem og lille M er født åtte minutter på åtte. Var selvfølgelig vondt men absolutt overlevbart, syns det har vært mye værre å gå gravid i ni mnd enn å føde... Ikke tvil om det... Ble nok et langt og litt rotete innlegg dette her, men det er ihvertfall fødselen min. I den lange versjonen Endret 25. mars 2008 av Grace
Lassie Skrevet 25. mars 2008 #1757 Skrevet 25. mars 2008 For en herlig fødselshistorie! Måtte le litt, da, - for det der med å prøve å overbevise om at du måtte ha keisersnitt, det er sånn typisk jeg sikkert kan finne på å gjøre også. Jeg ser for meg at jeg er typen som kan begynne å grine fordi jeg hører andre hyle, og si at jeg ikke vil ha unger lell osv Så da var det jo godt at noen andre forteller at de er litt sånne som får akutt panikk av sånt også Men herlig å høre historien, og at det gikk så fint som det gikk!! Og nå er komplikasjonene du fikk i ettertid over, så nå kan du endelig nyyyte mammarollen
Pasha Skrevet 25. mars 2008 #1758 Skrevet 25. mars 2008 mens det verste stod på her sa jeg også til mannen min at narkose og ks hadde vært en fin ting nå så du er ikke den eneste med den tanken nei
Ephemera Skrevet 25. mars 2008 #1759 Skrevet 25. mars 2008 Kjempefin fødselshistorie!! Og veldig bra skrevet! Du kan være veldig glad for at du slapp/ikke rakk å få epiduralen, for den gjorde at jeg ikke kjente pressriene samtidig som jeg syntes den tok lite av smertene... merkelig nok.. *fremdeleslittmisunneligforatduhaddesåkjappfødsel*
Kristaa Skrevet 25. mars 2008 #1760 Skrevet 25. mars 2008 Så fin fødselshistorie! Min favoritt var nok denne: "Husker jeg tenkte at han aldri kom til å orke å ha sex med meg igjen.."
Fremhevede innlegg