Familien godtar ikke kjærsten min

[Gjest Gjest]

Jeg sliter litt for tiden. For 9 mnd siden flyttet jeg fra sambo pga av utroskap og løgner, vi hadde da bodd sammen i 5 år.

Tenkte aldri tanken på at ting kunne ordne seg igjen, og var egentlig ganske ferdig.

For noen mnd siden endret plutselig ting seg en del. Vi begynte å snakke sammen, og har innsett at vi fortsatt elsker hverandre og lurer på om vi skal prøve igjen. Nok om det, ting funker bedre enn det noen gang har gjort og vi skal i parterapi.

Familien min ble selvfølgelig veldig skuffet over han da utroskapen kom frem, og er helt i mot at ting skal ordne seg. Selv om vi prøver å jobbe oss gjennom det, har de ingen planer om å godta han igjen. (Noe de gjør ganske klart i nesten daglige telefonsamtaler)

Vi er begge i begynnelsen av 30-åra så vi er jo relativt voksne og reflekterte og prøver vi nå så er det for resten av livet.

Men jeg klarer ikke å si noe hjemme, så jeg ender opp med å lyve for familien min. Jeg prøver å finne ut av ting og trenger noen å snakke med, men ser jo ikke noe poeng med å snakke med de.

Venner og familie som bor her og har sett hvordan ting har utviklet seg siste mnd og all innsatsen min kjære gjør for å rydde opp, støtter oss fullt ut. Men min familie og venner hjemme er helt i mot han og vil ikke ha noe med han å gjøre...

[Gjest lissi32]

Kan vel egentlig forstå dem, om du har prata dritt om han og fortalt alt hjemme over hvordan han har vært mot deg.

De vil jo ikke at barnet sitt skal bli såra igjen.

Kan du virkelig stole på han igjen?

Det hadde ikke jeg klart.

men elsker man noen, elsker man noen:O)

[(-:Domino:-)]

Ja, det er det der som er problemet når man betror seg til familien.

Familien vil tross alt bare ditt eget beste, og det er ikke rart at de har problemer med å glemme hva han har gjort mot deg selv om du vil prøve igjen.

Jeg sier ikke at det er rart at du har betrodd deg til dem, men når man forteller andre om sine samlivsproblemer, så kan man ikke forvente at de skal greie å forholde seg objektive senere, når de vet såpass mye om hva som har skjedd og hva han har gjort mot deg.

Det er klart at de må respektere ditt valg, og du kan også be dem om å holde fred og la være å komme med negative bemerkninger, når dere har bestemt dere for å begynne på nytt.

For det tjener ikke til noe godt.

Du kan forvente at de repekterer forholdet deres, men du kan ikke forvente at de skal like det.

[Gjest Gjest]

Jeg sliter litt for tiden. For 9 mnd siden flyttet jeg fra sambo pga av utroskap og løgner, vi hadde da bodd sammen i 5 år.

Tenkte aldri tanken på at ting kunne ordne seg igjen, og var egentlig ganske ferdig.

For noen mnd siden endret plutselig ting seg en del. Vi begynte å snakke sammen, og har innsett at vi fortsatt elsker hverandre og lurer på om vi skal prøve igjen. Nok om det, ting funker bedre enn det noen gang har gjort og vi skal i parterapi.

Familien min ble selvfølgelig veldig skuffet over han da utroskapen kom frem, og er helt i mot at ting skal ordne seg. Selv om vi prøver å jobbe oss gjennom det, har de ingen planer om å godta han igjen. (Noe de gjør ganske klart i nesten daglige telefonsamtaler)

Vi er begge i begynnelsen av 30-åra så vi er jo relativt voksne og reflekterte og prøver vi nå så er det for resten av livet.

Men jeg klarer ikke å si noe hjemme, så jeg ender opp med å lyve for familien min. Jeg prøver å finne ut av ting og trenger noen å snakke med, men ser jo ikke noe poeng med å snakke med de.

Venner og familie som bor her og har sett hvordan ting har utviklet seg siste mnd og all innsatsen min kjære gjør for å rydde opp, støtter oss fullt ut. Men min familie og venner hjemme er helt i mot han og vil ikke ha noe med han å gjøre...

Du har sikert bidratt til dette selv med å fortelle om han. Det er slikt man kan gjøre i en fortvilt situasjon.Det kom vel ike så mye positivt om han da. Greit å fortelle fam når det er slutt,men man bør ike gå i detaljer og fortrelle alt.

Nå må jeg si din fam er noe naive om de ike forstår at ting kan gå skeis her i livet. UTROSKAP KAN SKJE OG KAN RAMME HVEM SOM HELST. Om dere velger å redde forholdet pluss at dere skal i terapi,så sier det mye om viljen både til deg og han.

Du kan jo fortelle fam hva dere skal og si at dere vil satse sammen. Sånn er det og slik blir det. Barnslig av voksne fol å nekte omgang\snakke med han pga det som har skjedd.

[Altena]

Jeg må si meg enig med de over. Klart at det er vanskelig for familien og vennene dine å se bort fra det han har gjort og de problemene dere har hatt, spesielt dersom dette er noe du har snakket åpent med dem om. De ønsker gjerne å verne om deg fordi de ikke vil se deg såret igjen og fordi de kanskje mener at du fortjener bedre.

Men på samme tid synes jeg at de skal respektere ditt valg. Utroskap skal ikke være en knagg man må henge på resten av livet og for alltid bli husket for, det går faktisk an å forandre seg. Så i det henseende virker det som om familien/vennene dine har et lite nyansert syn på saken og å nekte å snakke med ham synes jeg er litt i overkant barnslig og ikke noe som burde forekomme blant godt voksne mennesker. Dette er tross alt et valg dere som voksne har foretatt dere i mellom og jeg mener familien og vennene dine bør kunne vise deg såpass respekt at de godtar at du er i stand til å ta dine egne avgjørelser. Dette er ikke et valg som DE har til gode å ta for deg og det synes jeg du bør la dem forstå. Godtar de det fremdeles ikke er det de som har et problem og ikke du og din samboer.

Lykke til videre