INGEN samværsavtale?

[Gjest Gjest_Maiblomst_*]

Hei.

En kollega og venn av meg har flyttet ut hjemmefra. Han og eksen har et svært vanskelig forhold, det har vært mye krangel om hvem som skal ha barna (12 og 14 år). Nå, en uke før de skal inn til mekling, har hans eks kommet med sitt siste forslag. Han skal ta barna på heltid, og det skal ikke avtales noe samvær. Barna skal få besøke henne når de ønsker, men de skal ikke ha faste helger, ferier etc. Så alt samvær må avtales først, ellers blir det ikke noe av. Grunnen er at hun vil kjøpe en liten leilighet, og (sier min kollega som sikkert ikke er helt nøytral) at hun synes det er til pass for ham å sitte med hele ansvaret. Min kollega er veldig forbauset over dette forslaget. Jeg har heller aldri hørt om noen som gjør det på denne måten. Hva tenker dere? Er det et godt forslag, hvor ligger problemene, hvordan vil barna oppfatte dette? Han spurte meg om råd, men jeg ante ikke hva jeg skulle si for jeg har aldri tenkt over at det går an å ikke ha en samværsavtale. Noen tips?

[Far til 2]

Hei.

En kollega og venn av meg har flyttet ut hjemmefra. Han og eksen har et svært vanskelig forhold, det har vært mye krangel om hvem som skal ha barna (12 og 14 år). Nå, en uke før de skal inn til mekling, har hans eks kommet med sitt siste forslag. Han skal ta barna på heltid, og det skal ikke avtales noe samvær. Barna skal få besøke henne når de ønsker, men de skal ikke ha faste helger, ferier etc. Så alt samvær må avtales først, ellers blir det ikke noe av. Grunnen er at hun vil kjøpe en liten leilighet, og (sier min kollega som sikkert ikke er helt nøytral) at hun synes det er til pass for ham å sitte med hele ansvaret. Min kollega er veldig forbauset over dette forslaget. Jeg har heller aldri hørt om noen som gjør det på denne måten. Hva tenker dere? Er det et godt forslag, hvor ligger problemene, hvordan vil barna oppfatte dette? Han spurte meg om råd, men jeg ante ikke hva jeg skulle si for jeg har aldri tenkt over at det går an å ikke ha en samværsavtale. Noen tips?

Jeg har foreløpig til gode å se en samværsløsning som ikke har en avtale som ligger til grunn (med spesifiaseerte samværsdager/overnattinger, etc). Og jeg vil advare på det sterkeste mot en slik ordning ettersom jeg tror det ikke gavner barna.

De fleste barn trenger forutsigbarhet. Også de på 12-14 år (kansje spesielt da). Om det skal praktsiseres en løsning som kun passer den ene forelderen uten å ta hensyn til barnet og flertallet forøvrig, tror jeg det kan bli mye konflikter i tiden som kommer.

Jeg ser likevel ikke bort fra at mors reaksjon kan være basert på at hun føler seg overkjørt av faren. Hun "gir opp" fordi voksen konflikten mellom foreldrene overskygger barnas behov for samvær. I så tilfelle bør kansje far tilpasse seg mor og barnas ønsker i noen større grad. Om han "vinner omsorgen" kan han på sikt likevel tape krigen.

[Gjest =tentacle=]

Jeg har heller aldri hørt om noen som gjør det på denne måten. Hva tenker dere?

Jeg har hørt om flere menn som bare vil ha sporadisk samvær uten å forplikte seg til å ta ansvar for jevnlig kontakt til faste tider. Dette er faktisk ikke noe nytt. Det som er uvanlig er at det kommer fra en kvinne.

Det blir spennende for din venn å se om hun opprettholder denne løsningen når de kommer til megling, eller om det er et slags forhandlingsutspill hun mener skal ha en eller annen effekt på diskusjonen videre.

[ThirtySomething]

De kommer ikke igjennom en godkjent mekling uten samværsavtale som spesifiserer samværet. Samværsavtalen er ikke opprettet for foreldrene (selv om den er til nytte for oss også), men så at man skal sikre at barna får tilbringe tid med begge foreldrene regelmessig.

[Gjest =tentacle=]

De kommer ikke igjennom en godkjent mekling uten samværsavtale som spesifiserer samværet. Samværsavtalen er ikke opprettet for foreldrene (selv om den er til nytte for oss også), men så at man skal sikre at barna får tilbringe tid med begge foreldrene regelmessig.

Man må gjennom mekling, men det er veldig gode nyheter for en jeg kjenner hvis man som forelder kan påtvinge den andre forelderen å påta seg noe fast samvær.

[Gjest Gjest]

Hvis faren har den daglige omsorgen kan ingen påtvinge moren samvær.

Hvis man har en samværsavtale og samværsforelderen nekter å ha barna en samværshelg, kan heller ingen påtvinge h*n å ha barna. Uansett er det den forelderen som har den daglige omsorgen som har ansvaret.

Dette vet jeg fordi jeg selv har vært i den situasjonen. Fordi jeg jobbet turnus og måtte selv skaffe, og betale, barnevakt da jeg skulle jobbe selv om dette var farens samværshelger. For å forandre samværsavtalen som ikke fungerte, måtte jeg i så fall gå til rettsak.

[Gjest Gjest_Lisa_*]

Hvis man leser mellom linjene så høres det ut som en ordning hvor mor satser på at far har hovedansvar=ansvar for alle utgifter som kommer med barna, mens mor slipper helt unna dette. Barna kan imidlertid besøke henne så mye de vil, og kanskje satser hun på at hun har bedre forhold til dem, og de vil da være mest hos henne.

Så ender far med å koste alt, mens mor har kosen og slikt. Hvordan ser mor for seg at de økonomiske ansvaret skal fordeles? Dette skal jo berammes ut ifra samvær.

Jeg ville foreslått at de gjør noe som ikke hindrer barna, men regulerer foreldrene. Foreldrene kan bli enige om å koste alle utgifter for en unge hver, mens barna kan fritt gå imellom bostedene. Dette inkluderer at foreldrene seg imellom må bli enige om hva ungene skal få av goder, så de opplever å bli behandlet likt.

(Kjenner et par som gjorde en mindre heldig variant av dette, gutten fikk nye ski og gore-tex klær og masse aktiviteter av en ivrig far, jenta måtte slutte på svømming og piano av en gnien mor...)

[Gjest Gjest_Maiblomst_*]

De fleste barn trenger forutsigbarhet. Også de på 12-14 år (kansje spesielt da). Om det skal praktsiseres en løsning som kun passer den ene forelderen uten å ta hensyn til barnet og flertallet forøvrig, tror jeg det kan bli mye konflikter i tiden som kommer.

Det er akkurat det jeg også tenker. Det må bli et styr uten like å skulle avtale fra gang til gang. Det ene barnet driver dessuten sport på høyt nivå og er travel med trening og konkurranser både i uka og i helgene, så en sånn "stikke innom når det passer"-ting som hun skisserer høres ganske håpløst ut. En annen ting er jo at det blir vanskelig for faren å planlegge noe særlig. Ikke en gang ferier var hun villig til å avtalefeste...

En annen ting er at jeg lurer på hvordan barna føler det når de får beskjed om at de ikke får en vanlig samværsavtale engang. Nå kjenner jeg ikke disse barna godt, men jeg vil tro at det kunne føles som en avvisning?

Du sier noe om klimaet mellom foreldrene. Det kan jeg jo ikke vite, da jeg bare kjenner den ene parten, og ikke så veldig godt engang (vi har ikke snakket så mye før i det siste, da vi kom inn på skilsmisseproblematikken, som jeg har litt erfaring med selv). Men jeg vet at han opprinnelig ønsket å være bostedforelder til barna, men at han ikke regnet med at eksen kom til å gå med på det. I så fall ville han ikke gått til sak, men godtatt å bli samværsforelder, rett og slett fordi det allerede har vært nok bråk og krangling.

Jeg har hørt om flere menn som bare vil ha sporadisk samvær uten å forplikte seg til å ta ansvar for jevnlig kontakt til faste tider. Dette er faktisk ikke noe nytt. Det som er uvanlig er at det kommer fra en kvinne.

Det blir spennende for din venn å se om hun opprettholder denne løsningen når de kommer til megling, eller om det er et slags forhandlingsutspill hun mener skal ha en eller annen effekt på diskusjonen videre.

Du har rett i det at det faktisk er en "normal" situasjon, bare snudd på hodet.... Men jeg vet ikke hvor vanlig det bare er å ungå en avtale i det hele tatt. Jeg har inntrykk av at det er mer vanlig å lage avtaler som ikke blir fulgt (ikke at det er et kvekk bedre, da).

Sitatet til Thirtysomething har falt ut, men jeg lurer også på om det i det hele tatt blir godtatt på meklingen at man ikke har en avtale. Det finner han jo ut av snart, da. Men som tentacle påpeker, så er det mulig dette bare er (ennå et) taktisk utspill fra hennes side. Det har vært noen slike før.

Hvis faren har den daglige omsorgen kan ingen påtvinge moren samvær.

Hvis man har en samværsavtale og samværsforelderen nekter å ha barna en samværshelg, kan heller ingen påtvinge h*n å ha barna. Uansett er det den forelderen som har den daglige omsorgen som har ansvaret.

Dette vet jeg fordi jeg selv har vært i den situasjonen. Fordi jeg jobbet turnus og måtte selv skaffe, og betale, barnevakt da jeg skulle jobbe selv om dette var farens samværshelger. For å forandre samværsavtalen som ikke fungerte, måtte jeg i så fall gå til rettsak.

Ja, det er jo dessverre slik at ingen kan påtvinges samvær- selv ikke når det finnes en avtale. Det er for ille at det kan være sånn, men jeg vet også om flere tilfeller (men alltid mødre, da...).

Det som er saken her, er at hun ikke er uinteressert i å se barna sine. Det vil hun helt sikkert. Men som han fremlegger det, så har ordningen en viss karakter av å skulle straffe ham. Han skal ha hele ansvaret, og danse etter hennes pipe. Ikke snakk om å lage noe som er forutsigbart verken for ham eller for barna. Han har sagt at han antagelig kommer til å godta det (hvis det kommer igjennom mekling). Jeg sa at han i det minste burde prøve å avtalefeste at ferier skal avtales tre måneder i forveien, og kanskje helst at samværet avtales fra uke til uke. Men som han sier, det er veldig usikkert om hun kommer til å gå med på det.

[Gjest Gjest_Maiblomst_*]

Og jeg glemte å si, takk for svar alle sammen

[Gjest =tentacle=]

Det er akkurat det jeg også tenker. Det må bli et styr uten like å skulle avtale fra gang til gang. Det ene barnet driver dessuten sport på høyt nivå og er travel med trening og konkurranser både i uka og i helgene, så en sånn "stikke innom når det passer"-ting som hun skisserer høres ganske håpløst ut. En annen ting er jo at det blir vanskelig for faren å planlegge noe særlig. Ikke en gang ferier var hun villig til å avtalefeste...

Det høres da ut som i hvertfall det ene barnet er stort nok til å kunne fikse å gå på besøk til sin mor når det passer ham/henne?

Å ikke kunne planlegge en eneste helg uten å ha backup-barnevakt er dessverre realiteten for mange bostedsmødre som HAR faste avtaler om samvær.

Må innrømme at jeg synes det er litt forfriskende at en kvinne bryter oppofrende mor-tabuet, men for barna er det jo dypt tragisk at en forelder prioriterer liten og billig leilighet fremfor overnattingssamvær.

[Gjest Gjest]

Hvis man leser mellom linjene så høres det ut som en ordning hvor mor satser på at far har hovedansvar=ansvar for alle utgifter som kommer med barna, mens mor slipper helt unna dette.... Så ender far med å koste alt, mens mor har kosen og slikt. Hvordan ser mor for seg at de økonomiske ansvaret skal fordeles? Dette skal jo berammes ut ifra samvær.

Man betaler MYE mer barnebidrag hvis man ikke har samvær på papiret (samværsavtale). Dvs moren taper økonomisk på dette. Uansett ikke bør ikke økonomi være et motiv for samvær. Noe det dessverre er for noen...

[Gjest Gjest_Maiblomst_*]

Må innrømme at jeg synes det er litt forfriskende at en kvinne bryter oppofrende mor-tabuet, men for barna er det jo dypt tragisk at en forelder prioriterer liten og billig leilighet fremfor overnattingssamvær.

Tror nok både barna og faren kunne klart seg uten det "forfriskende" i denne situasjonen, og personlig synes jeg ikke det er spesielt flott fra en likestillingssynsvinkel heller. Det å være helgemamma burde holde for å bryte "det oppofrende mor-tabuet", hvis det er et poeng i seg selv. Men nok om det.

Man betaler MYE mer barnebidrag hvis man ikke har samvær på papiret (samværsavtale). Dvs moren taper økonomisk på dette. Uansett ikke bør ikke økonomi være et motiv for samvær. Noe det dessverre er for noen...

Han kommer ikke til å kreve bidrag fra henne, så den saken er grei. Men det er klart, han slipper å betale. Han tjener ganske bra, og vesentlig mer enn henne, så det økonomiske er ikke et sterkt motiv her.

Nei, jeg vet ikke. På en måte skjønner jeg ham når han ønsker å "ta imot tilbudet", så og si, fordi det har vært så mye krangel allerede, og han gjerne vil ha daglig omsorg. På den andre siden tenker iallefall jeg at det kan bli vanskelig og uforutsigbart.

Til gjesten som skrev kl 20:00, så har du et poeng når det gjelder at mor kan "ta" all kosen og far sitter igjen med å betale alle utgifter og ha det daglige ansvaret. Det er han nok forberedt på, til en viss grad, men det kan jo hende det går over alle grenser. Kanskje en tanke å ha det som et prøveprosjekt? Ikke sikkert hun er begeistret for det heller da, men kanskje verdt å prøve.

[Gjest =tentacle=]

Tror nok både barna og faren kunne klart seg uten det "forfriskende" i denne situasjonen, og personlig synes jeg ikke det er spesielt flott fra en likestillingssynsvinkel heller. Det å være helgemamma burde holde for å bryte "det oppofrende mor-tabuet", hvis det er et poeng i seg selv.

Å være helgemamma er en flott og ærlig sak. Skal det være likestilling, må også noen kvinner ta drittsekkrollene, som null avtalt samvær.

[Far til 2]

Å være helgemamma er en flott og ærlig sak. Skal det være likestilling, må også noen kvinner ta drittsekkrollene, som null avtalt samvær.

Jeg er litt usikker på hva du mener med dette.

Flere ganger i dette forumet har fedre som ikke ønsker samværsavtale fått rimelig klar beskjed om at han er en drittsekk (om det da ikke er mor som ønsker å begrense samværet). Samme kritikk synes jeg mødre i tilsvarende situasjon bør få. Det burde ikke være noen grunn til å "frede" kvinner som ikke ønsker samværsavtale når det knurres og glefses etter men som gjør det samme.

[Gjest =tentacle=]

Jeg er litt usikker på hva du mener med dette.

Flere ganger i dette forumet har fedre som ikke ønsker samværsavtale fått rimelig klar beskjed om at han er en drittsekk (om det da ikke er mor som ønsker å begrense samværet). Samme kritikk synes jeg mødre i tilsvarende situasjon bør få. Det burde ikke være noen grunn til å "frede" kvinner som ikke ønsker samværsavtale når det knurres og glefses etter men som gjør det samme.

Jeg hadde selvsagt ikke applaudert damen om hun stod foran meg, men jeg applauderer heller ikke at det er en selvfølge for en mann å ikke ha mer samværstid enn han ønsker, fordi mor alltid vil ta resten. Selvsagt er det best om alle foreldre tar ansvar, men når det nå engang ikke er slik, er det bare positivt at det også er menn som opplever å bli sittende med alt.

[Gjest Gjest]

Selvsagt er det best om alle foreldre tar ansvar, men når det nå engang ikke er slik, er det bare positivt at det også er menn som opplever å bli sittende med alt.

Jeg skjønner ikke logikken din. Når en gruppe i samfunnet oppfører seg dårlig, er det positivt at andre begynner å opføre seg like dårlig? Siden kvinner ikke kan lukeparkere, så burde menn bli like dårlige, liksom?

(og ja, jeg vet at de fleste kvinner kan lukeparkere. Men jeg synes det er merkelig å applaudere dårlig oppførsel i likestillingens navn. Fokus burde vel heller være på å få de mennene som dropper samvær mot barnas og mors vilje, til å stille opp?)

[Gjest Mayamor]

Første tanken min var også; slik har mange menn hatt det i "alle år"...

Stakkars barn som ikke vet hvorfor mamma gjør som mamma gjør.

Bare far her ikke snakker mye dritt om mor, men prøver å få til et samarbeid - ikke minst for barnas del. Når barna er så store som 12 og 14 år, passe det nok best med fleksibilitet da venner som oftest "betyr mer" denne perioden av livene deres. Men forutsigbarhet er noe de trenger, så jeg håper det voksne her opptrer voksent. Hva med barna selv da; hva ønsker de? Deres ønsker blir lagt vesentlig vekt på etter de er blitt 12 år...

[Gjest =tentacle=]

Jeg skjønner ikke logikken din. Når en gruppe i samfunnet oppfører seg dårlig, er det positivt at andre begynner å opføre seg like dårlig? Siden kvinner ikke kan lukeparkere, så burde menn bli like dårlige, liksom?

(og ja, jeg vet at de fleste kvinner kan lukeparkere. Men jeg synes det er merkelig å applaudere dårlig oppførsel i likestillingens navn. Fokus burde vel heller være på å få de mennene som dropper samvær mot barnas og mors vilje, til å stille opp?)

Det er positivt at sammenhengen mellom kjønn og godt eller dårlig foreldreskap svekkes. Det viser jo ditt eget innlegg her: Når en gruppe i samfunnet oppfører seg dårlig. En gruppe her er vel menn? Men det er jo ikke riktig at menn oppfører seg dårlig i forhold til barn, kun en viss andel av dem. Resten av gruppen lider av et tillitsproblem og mangel på anerkjennelse for sin foreldrejobb, fordi noen menns ansvarsløshet og likegyldighet svekker menns posisjon som omsorgsgivere.

[Gjest Camelia]

De kommer ikke igjennom en godkjent mekling uten samværsavtale som spesifiserer samværet. Samværsavtalen er ikke opprettet for foreldrene (selv om den er til nytte for oss også), men så at man skal sikre at barna får tilbringe tid med begge foreldrene regelmessig.

Vi var til mekling i mai, og meklingen er avsluttet. I tillegg var vi i juni på tre møter på familiekontoret for å komme til enighet om en samværsavtale. Det ble søkt om separasjon på grunnlag av meklingsattesten, og vi har fått godkjent separasjon.

Men vi har fortsatt ingen samværsavtale...