Gjest Gjest_Fortvilet_* Skrevet 30. juli 2007 #1 Skrevet 30. juli 2007 Jeg skal gifte meg til neste år. Har vert sammen med kjæresten i fem år og elsker han over alt. Men hver gang han går ut døra og blir borte halva natta sår det tvil i meg. Jeg fester ikke, kan ikke fordra fulle folk. Og liker det dårlig at han drikker seg til den dusten jeg vet han blir når han drikker. I hverdagen går det strykende, det er liksom disse fjortisfaktene som plager meg. For det er ikke snakk om et par øl som de koser seg med. De blir skikkelig full og jeg føler virkelig at han er for gammel til slikt (26år). Vær litt voksen liksom...Er det hans sanne jeg som kommer frem når han drikker? Uff uff uff. Er han umoden eller er jeg for prippen? Det er i vertfall et problem for meg, jeg blir usikker. hjelp
Frey Skrevet 30. juli 2007 #3 Skrevet 30. juli 2007 Men kjære vene, det er lenge til han er pensjonist ennå da. Han er 26 år, klart han liker å ta seg en fest. 26 er ikke gammelt Så lenge han ikke ranlger på fylla hver helg men en gang innimellom så la han nå for all del få lov til det selv om du ikke drikker.
Gjest Gjest Skrevet 30. juli 2007 #4 Skrevet 30. juli 2007 ja..har vel nevnt det et par tusen ganger, men han blir irretert og spør om han skal sitte i leiligheten og råtne bort (!)...
Gjest StockDama Skrevet 30. juli 2007 #6 Skrevet 30. juli 2007 Det der må du nesten si ifra om, noen drikker seg tulling, og da er det kanskje en ide å hvertfall gi han en sjangse å begrense seg litt? Han er bare 26, så å legge vekk "fylla" totalt er vel kanskje litt drastisk? Trenger bare ikke være så ofte og ikke så mye.
Gjest Gjest Skrevet 30. juli 2007 #7 Skrevet 30. juli 2007 Det er hver helg.. Og for to år siden ble det slutt pga utroskap. Fylla har skylda liksom.. Men vi ble sammen igjen, men at han alikevel føler at han har retten til å drikke seg full...når han skylder på fylla liksom.. Så jeg klarer liksom ikke helt å slappe av når han er ute... Jeg føler jeg er stort sett komt over problemene vi hadde, men noen sene kvelder når han er ute bygger det seg opp masse følelser...Han har fått en ny sjanse, så jeg kan vel ikke holde han i bånd heller, men...uff. Det er så vanskelig
Frey Skrevet 30. juli 2007 #8 Skrevet 30. juli 2007 Fyll hver helg ute med kompisene mens du sitter hjemme synes jeg ikke hørtes bra ut. Jeg kommer med min sedvanlige "oppskrift" som er at dere kanskje bør reise bort en helg og bare være kjærester og snakke ut om ting. Dere bør etter min mening ikke gifte dere nåe dere er på to så vidt forskjellige planeter som dere er nå. Men husk at om du stiller ultimatum må du mene det. Lykke til!
Gjest nimbus Skrevet 30. juli 2007 #9 Skrevet 30. juli 2007 Uff, dette må være vanskelig. Høres ut som han har et problem med alkohol, hvis han MÅ drikke hver helg, og i tillegg mister kontrollen. Jeg tror jeg ville ventet med bryllupet hvis jeg var deg. Men det er sikkert lett å si... Kanskje du kunne prøve å snakke med ham igjen? Hvis han mener alternativet til å gå på fylla er å sitte å råtne i sofaen (altså å være sammen med deg?) synes jeg du fortjener en bedre mann. Håeper du finner ut av dette!
Gjest Vampyra Skrevet 30. juli 2007 #10 Skrevet 30. juli 2007 å feste når man er 26 er langt ifra unormalt eller umodent. Men at en som er samboer og forlovet har bevhov for å drikke seg dritings hver eneste helg stiller jeg spørsmålstegn ved....
Gjest vimselot Skrevet 30. juli 2007 #11 Skrevet 30. juli 2007 Følg magefølelsen din. Å oppgi alkohol som grunn til utroskap er direkte barnslig, så kanskje dere skal vente med å gifte dere til han blir tørr bak øra... dvs. at han får et mer moderat syn på alkohol...
Gjest Gjest Skrevet 31. juli 2007 #12 Skrevet 31. juli 2007 Jeg skal gifte meg til neste år. Har vert sammen med kjæresten i fem år og elsker han over alt. Men hver gang han går ut døra og blir borte halva natta sår det tvil i meg. Jeg fester ikke, kan ikke fordra fulle folk. Og liker det dårlig at han drikker seg til den dusten jeg vet han blir når han drikker. I hverdagen går det strykende, det er liksom disse fjortisfaktene som plager meg. For det er ikke snakk om et par øl som de koser seg med. De blir skikkelig full og jeg føler virkelig at han er for gammel til slikt (26år). Vær litt voksen liksom...Er det hans sanne jeg som kommer frem når han drikker? Uff uff uff. Er han umoden eller er jeg for prippen? Det er i vertfall et problem for meg, jeg blir usikker. hjelp Jeg er helt enig med deg. Men jeg ville derimot ikke giftet meg med ham selvom du elsker ham dersom dere har så forskjellig syn på livet generellt. Det er mange man kan elske men ikke alle man kan dele livet med!
Gjest gjest2 Skrevet 31. juli 2007 #13 Skrevet 31. juli 2007 jeg festet omtrent annenhver helg fram til vi fikk barn. Hadde følt jeg levde i et fengsel om jeg bare skulle sitte hjemme..
Gjest StockDama Skrevet 31. juli 2007 #14 Skrevet 31. juli 2007 Følg magefølelsen din. Å oppgi alkohol som grunn til utroskap er direkte barnslig, så kanskje dere skal vente med å gifte dere til han blir tørr bak øra... dvs. at han får et mer moderat syn på alkohol... Enig.
logb Skrevet 31. juli 2007 #15 Skrevet 31. juli 2007 Hei, Gjest! Jeg føler med deg, og kan skjønne at dette er et vanskelig valg. Hadde jeg vært deg, hadde jeg nok stilt et ultimatum (etter å ha tenkt grundig gjennom konsekvensene). Jeg hadde bedt ham velge alkoholen eller meg. Gjør du det, vil du iallefall få vite om han elsker DEG!!! Jeg skjønner at dette kan være vanskelig, men personlig har jeg ikke noe tro på at han kommer til å endre seg. Har sett for mange 40-50 åringer som har fortsatt på denne galeien hele livet, og som har fallerte ekteskap bak seg, både pga utroskap i fylla og fordi den andre parten ikke orker uvettig drikking og festing. Skriver ikke dette for å skremme deg, eller komme med dystre spådommer, men tenk deg godt om før du gifter deg med en som konsekvent velger alkoholen foran deg. Du fortjener noe mye bedre, vet du. Og elsker han deg virkelige - kutter han ut alkoholen når du ber ham om det. Lykke til!
Rosalie Skrevet 31. juli 2007 #16 Skrevet 31. juli 2007 Han er litt umoden, du er litt prippen. Og jeg syns det virker som om at du kanskje ikke helt er over utroskapen enda..? Jeg er snart 30 (urgammal! ) med en samboer på nesten 40, og de fleste vennene våre er fra 30 og oppover. Noen gift, noen har barn. De med barn fester naturlig nok lite, men at man rangler på fylla minst en gang i måneden er for meg helt normalt. Og vi går ut og drikker nesten hver helg. Hva annet skal vi gjøre? Sitte inne og se på film og spise pizza..?
Høstjenta Skrevet 31. juli 2007 #17 Skrevet 31. juli 2007 At han er 26 år i aldre vil ikke altid si at han vil være det.... Det er nå helt greit å ta seg en fest, kanskje hver helg blir litt mye etterhvert, for min smak i alle fall, men kanskje dere bør prøve å finne på mer ting sammen i helgen? Ikke bare sitte hjemme, men gjøre ting med venner, enten din, deres eller hans.... prøver han å få deg med på festen? Eller er det helt uaktuelt?
Gjest Gjest som gifter som snart. Skrevet 31. juli 2007 #18 Skrevet 31. juli 2007 jeg hadde gjort det slutt. utroskap er utilgivelig! og å skylde på fylle er så umodent som det går ann. du fortjener bedre enn det..
Gjest Pia 30.08.08 Skrevet 1. august 2007 #19 Skrevet 1. august 2007 Synes det virker som du tviler mer pga. utroskap enn fyll, og det med rette! Å ville feste når du er 26 er da absolutt ikke uvanlig (vi fester vel 45 helger i løpet av et år Kjære er 31 og de fleste vi fester sammen med er fra 25-30...). Og si han må velge bort alkohol i det store og det hele vil ikke hjelpe dere i det hele tatt, for det v il jeg virkelig kalle umodent. Det blir litt for "jeg-vil-jeg-vil". Hvis du virkelig vil gifte deg med han så får du heller prøve å inngå et kompromiss.
Gjest Gjest Skrevet 2. august 2007 #20 Skrevet 2. august 2007 Synes det virker som du tviler mer pga. utroskap enn fyll, og det med rette! Å ville feste når du er 26 er da absolutt ikke uvanlig (vi fester vel 45 helger i løpet av et år Kjære er 31 og de fleste vi fester sammen med er fra 25-30...). Og si han må velge bort alkohol i det store og det hele vil ikke hjelpe dere i det hele tatt, for det v il jeg virkelig kalle umodent. Det blir litt for "jeg-vil-jeg-vil". Hvis du virkelig vil gifte deg med han så får du heller prøve å inngå et kompromiss. Vi har begge høyere utdanniing, vet hvor skadelig alkohol faktisk er, og har ingen glede av fyll enda vi bare er 25 og 27 år. Så synes ikke det er urimelig å synes at det umodent av ham å feste. Men tror ikke du kan tvinge ham til å slutte, er dessverre ikke alle som passer sammen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå