PLANLAGT "SELVMORD"

[Gjest GJEST I KVELD]

Av en venn ble jeg fortalt i en fortrolig samtale at h*n vil hjelpe til selv ved livets slutt.

Personen har en dødelig sykdom som ender i en grusom/smertefull død. Det blir gitt smertelindring,men det verste ved utgangen kan de ikke gjøre noe med ble jeg fortalt.

Jeg har alltid sett på selvmord som en egoistisk handling,men ser nå at det kan ha "praktisk" betydning for enkelt som denne pasienten.

h*n vil gjøre det for å slippe de siste smerter/spare familien for å se de siste smerter.

Personen vil ikke opplyse om når det skal skje til noen, men slik jeg forsto, så vil det skje litt tidligere enn den naturlige død.

personen beskrev det heller ike som selvmord, bare en fremskyndig av den død som kommer litt etterpå.

Så sitter jeg og tenker. Dete er en fortrolig samtale. Skulle jeg ha varslet noen? Det vil ikke gjøre noe endring på en beslutning som er tatt, så jeg føler jeg sitter i et dilemma. Dette pga jeg har sett på slike ting på en helt annen måte tidligere,men føler jeg ble litt "klokere" etter samtalen.

Kom med innspill.

[Gjest Nedfallsgjest]

Har tenkt på det samme om min egen skjebne, vil gjerne dø "med støvlene på" som det så fint heter. Har liten lyst til å ligge i en sykehusseng og visne hen.

Har sett en eldre person nær meg dø på den måten, personen fikk vann på lungene på slutten, og døde bl.annet pga dette. (H*n hadde en uhelbredelig sykdom, så det var intet håp uansett)

Lovte meg selv etter den episoden, at jeg ville ta saken i egne hender hvis jeg noen gang får konstantert en uhelbredelig, dødelig sykdom. Jeg vil med andre ord gjøre det slutt på egen hånd, men jeg ennå er i stand til det..

Var det meg ville jeg ikke sagt ett eneste pip til de pårørende, fordi du da kanskje fratar dette mennesket styringen over sin egen død.

[Ce'Nedra]

Synes ikke du skal varsle noen. Så lenge personen gjør det for egen hånd og finner den mest verdige døden i det, bør h*n få velge det selv.

[Gjest Gjest]

Synes heller ikke du skal varsle noen. Denne personene har nok tenkt mere på død og egen avslutning av livet enn folk flest og jeg synes du skal respektere denne personens siste ønske. Ved å være en fortrolig og lytte aksepterende til andres tanker er etter min mening det beste du kan gjøre for dette mennesket nå. Hva tror du et evt ønske om å stoppe personen i å fremskynde egen død er fundert i? Sannsyneligvis hensyn til egen samvittighet og egne følelser. Denne eprsonen skal dø, og det er selvsagt vondt for alle, men respekter hans/hennes ønske om å dø med mest mulig verdighet og minst mulig smerte.

[Gjest Qlio]

Dette er ett valg jeg lett kunne tatt selv, og som jeg kunne akseptert at mine nærmeste også valgte når jeg visste grunnen i ettertid. Ett planlagt selvmord... vedkommende vil si i fra til sine nærmeste på sin måte, avslutte ting, si ting, ikke ødelegg det.

[Gjest GJEST I KVELD]

Det er vel helst den tanken jeg har hatt, at jeg ikke skal varsle.

Dette er en god venn som betror seg til meg.

Jeg får dårlig samvittighet med tanken på øvrige fam, som ikke vet noe om dette.

Samtidig så sliter pasienten pr.i dag og det vil bare gå nedover.Jeg forstår tanken bak handlingen,men dette kom brått på meg pga jeg har sett på "selvmord" som en egoistisk handling tidligere.

dette fikk meg til å tenke litt lengre.

nå vet jo fam at h*n er syk nå og hvilken vei det vil gå og utgangen hvordan den vil bli om det skal gå sin naturlige gang.

De vil vel forstå h*n handlemåte senere.

[Gjest Bodillen]

Jeg forstår godt at din venn ønsker å avslutte selv før det blir for jævlig. Det jeg reagerer på er at h*n forteller det til deg. Det er litt av en bør h*n velger å legge på deg. Om vedkommende har et sterkt ønske om å fortelle om valget h*n har tatt, ville det etter min mening vært bedre om h*n skrev et brev som de etterlatte kunne lese etterpå.

[Paladin]

Jeg tror det bare ville komme noe dårlig ut av å fortelle familien hans/hennes at vedkommende vil avbryte livet noen dager/uker før sykdommen gjør det. Da vil vennen din forstå at du har sviktet hans/hennes fortrolighet og vil kanskje ikke snakke med deg noe mer.

Dessuten vil det kanskje ikke ha noe å si for utfallet. Hvordan skal man stoppe en person fra å ta sitt eget liv annet en å sørge for at vedkommende blir tvangsinnlagt. Vennen din kan da si at du bare misforsto noe h*n sa og blir med 99&% ikke innlagt.

På meg virker det som om vennen din har tenkt nøye gjennom dette og har ikke planer om selvmord på grunn av depresjon eller noe liknende. Vennen ønsker simpelthen bare å slippe den verste fasen av sykdommen like før den tar livet av ham/henne. Hvorfor skal noen frata denne personen dette valget. Å slippe unna mye smerte er en god grunn til å forlate livet litt tidligere.

Så mitt råd til deg er å støtte vennen din i den tiden h*n har igjen. Det du hører i fortrolighet bør bli mellom dere.

Endret 30. juli 2007 av Paladin

[Gjest Sativa]

Nei huff, ikke noe varsling.

Det kan ødelegge planen, selv om jeg tviler på at noen er så slemme at de ikke unner vedkommende en verdig død.

[Gjest Gjest]

Av en venn ble jeg fortalt i en fortrolig samtale at h*n vil hjelpe til selv ved livets slutt.

Personen har en dødelig sykdom som ender i en grusom/smertefull død. Det blir gitt smertelindring,men det verste ved utgangen kan de ikke gjøre noe med ble jeg fortalt.

Jeg har alltid sett på selvmord som en egoistisk handling,men ser nå at det kan ha "praktisk" betydning for enkelt som denne pasienten.

h*n vil gjøre det for å slippe de siste smerter/spare familien for å se de siste smerter.

Personen vil ikke opplyse om når det skal skje til noen, men slik jeg forsto, så vil det skje litt tidligere enn den naturlige død.

personen beskrev det heller ike som selvmord, bare en fremskyndig av den død som kommer litt etterpå.

Så sitter jeg og tenker. Dete er en fortrolig samtale. Skulle jeg ha varslet noen? Det vil ikke gjøre noe endring på en beslutning som er tatt, så jeg føler jeg sitter i et dilemma. Dette pga jeg har sett på slike ting på en helt annen måte tidligere,men føler jeg ble litt "klokere" etter samtalen.

Kom med innspill.

Jeg blir lei meg når du skriver at du føler du er i et dilemma. for det er du ikke! Den eneste som har det vanskelig er venninnene din. Hun skla snart dø, og du sitter og er fortvilet over "dilemmaet" ditt? Hun har, som du selv skrev, fortalt dette i fortrolighet. Hvorfor skulel du varsle noen? Forteller du dette til noen, enten det er før eller etter hennes død: så synes jeg det er fryktelig kjipt gjort overfor din nå dødssyke venninne.

[Gjest Gjest]

selv om jeg tviler på at noen er så slemme at de ikke unner vedkommende en verdig død.

Vel, trådstarters spørsmål om hun skal "varsle" tyder jo på at hun ikek er så bekymret for om venninnen skal få en verdig død eller ikke...

Om trådstarter nå blir lei seg fordi jeg er tydelig i min tale, så får det være. Jeg synes hun har en d¨rlig forståelse av sin venninnes situasjon når det er viktigere for henne å lure på om hun skal sladre, slik at venninnens siste tid blir et smertehelvete, enn å lure på hvordan hun best kan støtte og hjelpe venninnen. Det er DER hun bør lure på. Denne saken hadde du kun kunnet kalle et dilemma dersom venninnen din hadde spurt om DU kunne assistere henne ved livets slutt. Jeg ser ut fra det du skriver, at den bønnen hadde falt til stengrunn, isåfall...

[Gjest Gjest]

Ikke si til noen hva vennen din har sagt. Ikke nå, ikke når h*n er borte. Det er så vidt jeg forstår snakk om et voksent menneske som har tatt en veloverveid avgjørelse, og det må du respektere. Jeg forstår h*n godt, og ville nok ønsket å gjøre det samme selv om min sykdom ville ende i uutholdelige smerter.

[Sølvpilen]

Nei, dette ble fortalt til deg i all fortrolighet, så jeg synes ikke at du skal varsle noen. Personen forteller det selv, på et senere tidspunkt, hvis han/hun ønsker det. Det må få bli han/hun sitt eget valg.

Jeg forstår veldig godt at noen velger den løsningen, når det er ingenting mer som kan gjøres for en. Jeg har selv pleiet mormoren min, den siste uken før hun døde av kreft. Vi hadde henne hjemme hos seg selv, og var der 24 timer i døgnet på slutten. Jeg har fått det på nært hold, og jeg må si at jeg forstår han/hun veldig godt.

Vil gi deg en

[Lenemor]

Synes du ikke skal varsle noen om dette. Dette var en fortrolig samtale og h*n hadde ikketrengt å si noe om dette til noen. Siden døden vil komme allikevel, bare litt før ser jeg ikke på dette som noe dilemma, men skjønner at du gjør deg noen tanker rundt dette. Men det er et selvstendig valg og det bør respekteres.

[Gjest Gjest]

Vel, trådstarters spørsmål om hun skal "varsle" tyder jo på at hun ikek er så bekymret for om venninnen skal få en verdig død eller ikke...

Om trådstarter nå blir lei seg fordi jeg er tydelig i min tale, så får det være. Jeg synes hun har en d¨rlig forståelse av sin venninnes situasjon når det er viktigere for henne å lure på om hun skal sladre, slik at venninnens siste tid blir et smertehelvete, enn å lure på hvordan hun best kan støtte og hjelpe venninnen. Det er DER hun bør lure på. Denne saken hadde du kun kunnet kalle et dilemma dersom venninnen din hadde spurt om DU kunne assistere henne ved livets slutt. Jeg ser ut fra det du skriver, at den bønnen hadde falt til stengrunn, isåfall...

Muli det ikke kom frem klart nok om mitt dilemma- dette er en av mange fortrolige samtaler. Ting h*n ike snakker med andre om. Jo, jeg er bekymret for slutten. eg tenker bla på om h*n skal bli så syk at h*n ikke blir istand til å gjøre noe før en eventuell slutt kommer.

Min bekymring går mye på at h*n skal være nødt til å være alene om dette.

Familien vet utgangen. Jeg tenkte tanken på at noen i fam burde vert der da det skjer.

Jeg vet hvordan tingene er i dag medh*n og hvordan det blir. jeg aksepterer valget og jeg komer ikke til å si noe.

Dette er en situasjon jeg aldri har vert i før. Det er vanselig å ha en venn som er så syk. Jeg kan ikke få gjort noe annet enn å støtte/helpe/lytte.

[Gjest Blondie65]

Muli det ikke kom frem klart nok om mitt dilemma- dette er en av mange fortrolige samtaler. Ting h*n ike snakker med andre om. Jo, jeg er bekymret for slutten. eg tenker bla på om h*n skal bli så syk at h*n ikke blir istand til å gjøre noe før en eventuell slutt kommer.

Min bekymring går mye på at h*n skal være nødt til å være alene om dette.

Familien vet utgangen. Jeg tenkte tanken på at noen i fam burde vert der da det skjer.

Jeg vet hvordan tingene er i dag medh*n og hvordan det blir. jeg aksepterer valget og jeg komer ikke til å si noe.

Dette er en situasjon jeg aldri har vert i før. Det er vanselig å ha en venn som er så syk. Jeg kan ikke få gjort noe annet enn å støtte/helpe/lytte.

Det er åpenbart for meg at du er en svært god venn for denne personen. Siden du har fått dette i fanget på denne måten og blitt tvunget til å tenke igjennom dette dilemmaet så er det jo greit at det finnes steder du kan lufte det når du ikke kan snakke med noen andre om det.

Det å støtte din venn i denne situasjonen er svært viktig. Det er også viktig at din venn oppfordres til å skrive det brevet som et par har etterlyst her slik at vennens etterlatte forstår hva som skjedde og hvorfor.

Jeg kan faktisk ikke svare hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde vært i din situasjon. Jeg synes spørsmål rundt aktiv og passiv dødshjelp er så vanskelige at det ikke går an å si noe generelt rundt det men at det må ses fra person til person. Nå er jo ikke dette aktiv dødshjelp da personen utfører det selv. Du vet best hva slags sykdom dette er og kjenner din venn best. Men du har fått opplysninger i fortrolighet og bør bevare dem der.

[Gjest TS]

Det er åpenbart for meg at du er en svært god venn for denne personen. Siden du har fått dette i fanget på denne måten og blitt tvunget til å tenke igjennom dette dilemmaet så er det jo greit at det finnes steder du kan lufte det når du ikke kan snakke med noen andre om det.

Det å støtte din venn i denne situasjonen er svært viktig. Det er også viktig at din venn oppfordres til å skrive det brevet som et par har etterlyst her slik at vennens etterlatte forstår hva som skjedde og hvorfor.

Jeg kan faktisk ikke svare hva jeg hadde gjort hvis jeg hadde vært i din situasjon. Jeg synes spørsmål rundt aktiv og passiv dødshjelp er så vanskelige at det ikke går an å si noe generelt rundt det men at det må ses fra person til person. Nå er jo ikke dette aktiv dødshjelp da personen utfører det selv. Du vet best hva slags sykdom dette er og kjenner din venn best. Men du har fått opplysninger i fortrolighet og bør bevare dem der.

ja, det er ikke mange plasser jeg kan lufte dette. Ikke kan jeg ta det opp med mine venner. Ikke min fam rundt meg heller. Det blir som å sladre på noen.

Jeg vet at personen er et oppegående menneske og at personen vil skrive til sin familie om valget.

Min bekymring er nå at personen velger et tidspungt hvor det er alene. Jeg vet personen ikke er redd for døden,men den forferdelige utgangen det kan bli.

Nå vet jeg at h*n vil spare fam for å se lidelsene, så da er det trist å tenke på at det er ingen som vil være tilstede.

Vi kan vel havne i en slik situasjon mange av oss. Dette fikk meg til å tenke på en helt ny måte. Som jeg skrev tidligere så har jeg sett på "selvmord" som en egoistisk handling tidligere. Dette har dreid seg om personer som ike har vist noen ytre tegn på noe. famsitter igjen med tusen spørsmål og får aldri lagt det bak seg.

har selv en svigermor som mistet sin samboer som tok sitt eget liv. hennes argument var at hun ikke hadde noe å leve for lengre. Tross hun hadde barn og barnebarn. men vi vet ikke hvordan noen kan bli ved deperesjon,men min venns tilfelle stiler det seg annerledes.

takk for mange gode innspill av dere

[Fakse]

Min bekymring er nå at personen velger et tidspungt hvor det er alene. Jeg vet personen ikke er redd for døden,men den forferdelige utgangen det kan bli.

Nå vet jeg at h*n vil spare fam for å se lidelsene, så da er det trist å tenke på at det er ingen som vil være tilstede.

Kanskje ønsker vedkommende å være alene? Eller kanskje er det frykten for å si noe til noen andre som holder tilbake. Jeg synes du skulle lufte de tankene du har her for vedkommende. Og kanskje du bør tenke over om du er villig til å være den som er der på det siste dersom du får en forespørsel om det.

Synes du virker som en god venn som tar det du har fått høre alvorlig, det er ikke det minste rart at du har mange tanker omkring noe slik som dette

[Gjest ts]

Kanskje ønsker vedkommende å være alene? Eller kanskje er det frykten for å si noe til noen andre som holder tilbake. Jeg synes du skulle lufte de tankene du har her for vedkommende. Og kanskje du bør tenke over om du er villig til å være den som er der på det siste dersom du får en forespørsel om det.

Synes du virker som en god venn som tar det du har fått høre alvorlig, det er ikke det minste rart at du har mange tanker omkring noe slik som dette

Ja, vet h*n vil være alene. Jeg syns det høres ille ut og ikke ønske å ha noen av sine kære ved en slik stund. H*n tenker vel mere rassjonelt enn hva jeg gjør nå. jeg tenker vel mere med hjertet enn hodet.

Spørsmålet du stiller om jeg er villig til å være den personen ved det siste? det tror jeg at jeg kan svare ærlig på nå. Nei.

jeg tror ike jeg kan makte å se en venn gjøre slutten på alt. Selv om det blir en framskynding av situasjonen.

da tenker jeg også, hva ville fam sagt i ettertid om noe sånt?

Ikke at det blir aktuelt for meg, bare en tanke som kom.

Ikke et jeg når det blir siste gang jeg snakker med h*n heller. Denne sykdommen kan fort bli brått verre.

Til daglig så snakker vi som vi har hav av tid.

[Gjest lillebøll]

Det må være opp til den enkelte person når og hvordan man ønsker å dø, og eventuelt velge bort den "naturlige" døden.

En voksen oppegående person burde så absolutt få bestemme selv på hvilken måte han ønsker å forlate verden på. Og jeg tror nok at man er dødsyk er dette en tanke som både er veloverveid og tatt etter det man faktisk føler er rett både for seg selv og sin familie.