Jeg er så dum, blir "sur" for ingenting

[Gjest Gjest]

Jeg er sammen med en jeg trives veldig godt meg, vi bor ikke sammen. Han er alltid snill. Jeg blir sur, eller lei meg, hvis han plutselig ikke kommer som avtalt, kan gjør det vi har avtalt og sånn. Blir litt skuffet for jeg pleier alltid å glede meg til å være med han, og klarer ikke å skjule det Han merker det alltid på humøret (via meldinger). Det har skjedd mange ganger, som utvikler seg til krangler Og det er min skyld, for jeg ikke klarer å "holde meg fin" hvis han f. eks må avlyse noe. Det er jo ikke sånn alltid, da, men alikevel...

Noen som har tips til hvordan "kontrollere" at jeg blir skuffet når ting ikke går som planlagt?

[Lilith]

Jeg kjenner meg veldig igjen i din situasjon

Jeg vet ikke hvordan du skal forhindre at du blir skuffet, men jeg synes umiddelbart du skal slutte å si at du blir 'sur', for det høres veldig negativt ut, og det er jo ikke det som skjer. Du blir lei deg!

Det er stor forskjell på å bli sur og gretten og lei seg, og jeg er ganske sikker på at du får større forståelse fra kjæresten din om du forklarer det slik.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Hei!

Bra at noen kjenner seg igjen

Men jeg sier ikke at jeg blir sur, han spør alltid...

Svarer som regel nei, men...

[Lilith]

Da synes jeg du skal si noe sånt som: "Nei, men jeg ble innmari skuffa og lei meg nå. Jeg hadde gledet meg til å treffe deg i kveld. Håper vi kan treffes snart?"

Også ikke snakke noe mer om det, bare si 'ha det' i en hyggelig tone og prøve å glede deg over at du får kvelden helt for deg selv og at du snart får se ham likevel

Men jeg vet det ikke er så lett alltid, altså ...

[Lilith]

Og du, du er ikke dum som blir skuffet når kjæresten din avlyser en avtale!

[Gjest Gjest]

Neei... men det er som regel gyldige grunner òg da Derfor så må jeg skjerpe meg på en eller annen måte;)

[Lilith]

Det er da lov å bli lei seg selv om det er en 'gyldig grunn'? Trenger ikke bli noen stor sak (og krangel) av det for det om