forklare barn om kroppen

[Gjest Kinga]

Husker vi hadde billedbøker som handlet om hvordan barn ble til i barnehagen, så sånt fikk jeg med meg fra jeg var 4 år.

Hjemme hadde vi medisinske leksikon som jeg bladde i fra jeg kunne lese.

Mamma tok med seg informasjon om prevensjon og sex fra jobben; sånt leste jeg fra jeg var 7-8 år.

Slike ting ble aldri presset på meg, men bøkene og informasjonen lå fremme sånn at jeg selv kunne finne ut av det jeg var nysgjerrig på.

Husker jeg faktisk gledet meg til å få mensen

Vibeke

[Veslejenta]

Mamma hadde også en bok med bilder i. Tror hun kjøpte den på begynnelsen av 70-tallet når hun gikk gravid med eldste søstra mi. Den hadde en del fine tegna illustrasjoner i seg. Så hver gang jeg spurte mamma om hvordan babyer ble til så tok hun fram den. Tror jeg begynte å spørre som 3-4 åring om sånt. Hun svarte alltid helt ærlig, men uten kanskje å ha de lengste forklaringer, jeg var jo ikke så gammel.

Når jeg begynte på skolen merka jeg at jeg hadde mye mere kunnskap, og da mener jeg riktig kunnskap, om emnet. Mange i klassen som ikke hadde peiling.

Kan ikke huske når jeg ble fortalt om mensen første gangen, men jeg så jo at mamma hadde bind og tamponger i skapet, og var nysgjerrig på det. Da ble det mere naturlig å prate om det. Det er jo ikke like lett når man er alenefar.

[Labella]

Vi hadde en bok på SFO som forklarte alt i detalj. Jeg husker dessverre ikke forfatteren, annet enn at vedkommende var svensk. Den inneholdt en historie i tegneserie-format om en familie med to barn der moren ventet sitt tredje, og foreldrene forklarte ungene på rundt 7 og 8 år hvordan barn ble til pluss en god del omkring svangerskap, fødsel, skrikende spedbarn, søsken-sjalusi osv. Det var en meget populær bok, jeg må ha lest den høyt minst 20 ganger.

Den boka husker jeg godt fra min egen barndom - har den ennå liggende et eller annet sted. Forfatteren husker jeg ikke, men boka heter "Per, Ida og Minimum" - anbefales!

[Gjest Anonymous]

mamma kom tuslende inn på rommet mitt da jeg var ca 9... og ville snakke om "alt det der"

"mamma, da! dette har jeg jo vist leenge", sa jeg..

og mamma tuslet ut igjen (stakar!)

skulle ønske hun ikke hadde gått.. for jeg viste jo ikke ALT, da.. Det var mye jeg ikke forstod.. men jeg TRODDE jeg viste alt.. Sånt begynner jo barn å snakke om seg i mellom når de er ca 5 .. eller noe sånn..

[CumGrandSalis]

Sønnen min var ikke gamle karen da jeg fortalte han at damer har mensen (4-5 år kanskje). Jeg kan ikke fatte hva som er så "farlig" med å fortelle små barn om dette. Dattera mi på 3 år har for lengst oppdaget både bind og tamponger, og når hun spør meg hvorfor jeg bruker det, så forteller jeg henne det. Ærlig, enkelt, og greit.

[Gjest gotthard]

spørsmålet var når man skulle begynne og fortelle uoppfordret.

jeg svarer på det hun spør om og forklarer så godt jeg kan uten og beskrive for mye eller utelate noe viktig.

ser ut til at enkelte ikke har lest ordentlig før de svarte her inne , men jeg har fåt svar på det jeg lurte på..

jeg spurte:

jentungen veit hva mensen er , hva man gjør for og få barn , hun får svar på det hun lurer på...

spørsmålet er når man aktivt skal begynne og uoppfordret fortelle om ting.

sette seg ned og fortelle uten at hu har spurt.

og hvor jeg har skrivi at det er farlig , skummelt eller anet klarer jeg ikke og finne her.

[Gjest Poirot]

Jeg synes du har fortalt bra, jeg. Synes ikke det er noen grunn til å "pushe" info, det er ikke sikkert de husker det da alliekvetl. Svar nårde spør, kjøp bøker. Er jo ikke så farlig om de lærer litt på skolen heller, så lenge du har fortalt dem basiskunnskapene?

Det med farlig mm tror jeg kommer av at det var en annen tråd hvor en mor syntes det var unaturlig å fortelle slikt i den alderen.