Gjest Gjest Skrevet 30. juli 2007 #41 Skrevet 30. juli 2007 Selvfølgelig er dette en sak som må vurderes innad i hele familien. Det er jo an mann inne i bildet også. men som kvinne må jeg si at om min mann hadde vært mot abort, og jeg hadde fått beskjed om at barnet vårt var sterkt handikappet ville jeg tatt den beslutningen at jeg hadde tatt abort mot hans ønske. Det er jeg som skal bære frem barnet, og om det noen gang skulle bli slik at jeg står alene igjen ville jeg ha bukket under psykisk om jeg hadde hatt den ekstra belastningen det faktisk er å ha et handikappet barn. Det er vanskelig nok når man er to. Og selvfølgelig skal man ta mennesker alvorlige og tro på det de sier. Noe annet er det vel ingen som har påstått. Men at tanken har vært der, det tror jeg. Om den er vurdert eller ikke....
Pastor Knut Skrevet 30. juli 2007 #42 Skrevet 30. juli 2007 men som kvinne må jeg si at om min mann hadde vært mot abort, og jeg hadde fått beskjed om at barnet vårt var sterkt handikappet ville jeg tatt den beslutningen at jeg hadde tatt abort mot hans ønske. Har du gjort deg noen tanker om hvordan samlivet deres ville vært etter dette?
Gjest StockDama Skrevet 30. juli 2007 #43 Skrevet 30. juli 2007 Har du gjort deg noen tanker om hvordan samlivet deres ville vært etter dette? Jeg lurer på hvor lenge hun ville holdt sammen med en mann som tvinger henne til noe hun ikke vil.
Gjest Gjest Skrevet 30. juli 2007 #44 Skrevet 30. juli 2007 Har du gjort deg noen tanker om hvordan samlivet deres ville vært etter dette? Selvfølgelig. For det første ville jeg egentlig ikke ha gått inn i et forhold med noen som har så annerledes syn på ting enn meg. Hadde jeg vært i et slikt forhold hadde jeg faktisk satt forholdet på spill for å redde meg selv ja. Det har jeg ingen baktanker med. Hadde du virkelig anbefalt en kvinne som hadde kommet til deg å føde barnet, med det ekstra ansvaret og byrden det ville være om det var handikappet, om mannen hadde vært mot å ta abort? Enda hun ikke ønsket å bære det frem selv? Det vil jeg gjerne ha svar på.
Gjest Gjest Skrevet 30. juli 2007 #45 Skrevet 30. juli 2007 Jeg lurer på hvor lenge hun ville holdt sammen med en mann som tvinger henne til noe hun ikke vil.
Pastor Knut Skrevet 30. juli 2007 #46 Skrevet 30. juli 2007 Jeg lurer på hvor lenge hun ville holdt sammen med en mann som tvinger henne til noe hun ikke vil. Ja, det er en kinkig situasjon. Lurer på hvordan man skulle ha løst denne utfordringen. Her er det en kvinne som vil ta abort mot mannens ønske. Hvis hun ikke gjør det, da vil hun føle det slik at mannen har tvunget henne til noe hun ikke vil. I tillegg har de omsorg for et barn. Det kunne vært interessant å vite mer om mannens motiver for ikke å akseptere abort. Er det snakk om rent prinsipprytteri? Religiøs overbevisning? Uansett, hun og han må møtes på et punkt. De må inngå et kompromiss. Kunne vært interessant å få noen gjennomtenkte kvinnesynspunkt på dette
Pastor Knut Skrevet 30. juli 2007 #47 Skrevet 30. juli 2007 Selvfølgelig. For det første ville jeg egentlig ikke ha gått inn i et forhold med noen som har så annerledes syn på ting enn meg. Hadde jeg vært i et slikt forhold hadde jeg faktisk satt forholdet på spill for å redde meg selv ja. Det har jeg ingen baktanker med. Hadde du virkelig anbefalt en kvinne som hadde kommet til deg å føde barnet, med det ekstra ansvaret og byrden det ville være om det var handikappet, om mannen hadde vært mot å ta abort? Enda hun ikke ønsket å bære det frem selv? Det vil jeg gjerne ha svar på. Jeg vet for lite om bakgrunnen for hvorfor mannen og kvinnen mener som de gjør, til å kunne trekke noen konklusjoner. Normalt ville jeg brukt mye tid på å finne ut av hva som er bakgrunnen og arbeidet med tanke på å lette parets situasjon både nå og for fremtiden. Det kan bety at jeg hadde rådet til abort, men det kan også bety at jeg ikke hadde gjort det. Kort sagt: jeg må vite mer før jeg i det hele tatt kan begynne å tenke på å besvare ditt spørsmål.
Gjest Ingeniør-30 Skrevet 30. juli 2007 #48 Skrevet 30. juli 2007 Se saken her: http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/07/30/507439.html Håper flere vil være enig med meg i at dette er et forkastelig menneskesyn. Men de som reagerer på dette og samtidig er for fri abort, får et forklaringsproblem. Er det forkastelig å sortere bort handicappede av økonomiske hensyn, samtidig som det er helt legitimt for enhver gravid kvinne å fjerne et hvilket som helst barn av hvilken som helst grunn (også økonomiske årsaker).? Er enig i at hvis en kan ta abort bør en gjøre det hvis en ser at barnet er handicappet/psykisk utviklingshemmet. På den måten sparer foreldre og samfunn seg for mye ekstrajobbing. På den annen side var det ikke så klokt av FrP-politikeren å si det høyt, da blir det bråk.
Gjest Elastica Skrevet 30. juli 2007 #49 Skrevet 30. juli 2007 Jeg er motstander av abort på generelt grunnlag, uansett hva som er årsaken. At det er et foster med et handicap gjør det ikke mer etisk for meg å ta abort.
Gjest Gjest Skrevet 30. juli 2007 #50 Skrevet 30. juli 2007 Uansett, hun og han må møtes på et punkt. De må inngå et kompromiss. Kunne vært interessant å få noen gjennomtenkte kvinnesynspunkt på dette Hvordan kan man inngå et kompromiss på en slik sak? Og med omsorg for et barn, mener du da det ufødte barnet? Jeg har gitt et gjennomtenkt kvinnelig synspunkt på dette jeg, men lurer på hva for et kompromiss du snakker om????? Det er jo umulig. Enten må man beholde barnet eller ta abort. En må gi seg, og den andre får viljen sin, uansett hvordan man snur og vender på det.... Si meg, er du egentlig Pastor? Eller leker du?
Gjest Gjest Skrevet 30. juli 2007 #51 Skrevet 30. juli 2007 Det betyr at utelukkende et argument som går på at man skal ha mulighet til å la være å føde enkelte mennesker bare fordi man vil la være, ikke er moralsk forsvarlig. Jeg tror det er rimlig bred enighet om dette argumentet. Så får det være nok om akkurat denne saken. Jeg har ikke lyst til å ha et barn med Downs, og kommer til å ta abort om fostervannsprøven. Mener du at jeg da er umoralsk? Da er du en stygg liten jævel, iallfall
Pastor Knut Skrevet 30. juli 2007 #52 Skrevet 30. juli 2007 Hvordan kan man inngå et kompromiss på en slik sak? Og med omsorg for et barn, mener du da det ufødte barnet? Jeg har gitt et gjennomtenkt kvinnelig synspunkt på dette jeg, men lurer på hva for et kompromiss du snakker om????? Det er jo umulig. Enten må man beholde barnet eller ta abort. En må gi seg, og den andre får viljen sin, uansett hvordan man snur og vender på det.... Si meg, er du egentlig Pastor? Eller leker du? Joda, jeg er pastor og har arbeidet ganske mye med de problemstillingene du reiser. Kan du fortelle mer om hva du tenker er bakgrunnen for mannens måte å tenke på? Det kunne også være greit å vite litt mer om hvorfor du kategorisk avskriver et mulig kompromiss.
Pastor Knut Skrevet 30. juli 2007 #53 Skrevet 30. juli 2007 Jeg har ikke lyst til å ha et barn med Downs, og kommer til å ta abort om fostervannsprøven. Mener du at jeg da er umoralsk? Da er du en stygg liten jævel, iallfall Det kommer an på hva som er dine motiver for din handling. Det er det jeg nå mange ganger har forsøkt å fortelle deg. Hvis motivet bare er det at du ikke har lyst fordi du ikke vil, da synes jeg det er umoralsk.
Gjest Gjest Skrevet 30. juli 2007 #54 Skrevet 30. juli 2007 Joda, jeg er pastor og har arbeidet ganske mye med de problemstillingene du reiser. Kan du fortelle mer om hva du tenker er bakgrunnen for mannens måte å tenke på? Det kunne også være greit å vite litt mer om hvorfor du kategorisk avskriver et mulig kompromiss. Ærlig talt. Det paret var en hypotese, så hvordan kan jeg vite mer om den mannen????? Og hvilke typer kompromiss har du å velge mellom? I stedet for å nekte å svare så kan du kanskje si litt om hvilke muligheter man har om man kommer i en slik situasjon?
Gjest Gjest Skrevet 30. juli 2007 #55 Skrevet 30. juli 2007 Hadde jeg fått vite at barnet mitt hadde Down Syndrom tidsnok innen abortfristen ville jeg garantert ha fått utført en abort! Det er altfor mye slit med slike barn - og voksne.
Gjest Gjest Skrevet 30. juli 2007 #56 Skrevet 30. juli 2007 (endret) Det kommer an på hva som er dine motiver for din handling. Det er det jeg nå mange ganger har forsøkt å fortelle deg. Hvis motivet bare er det at du ikke har lyst fordi du ikke vil, da synes jeg det er umoralsk. Mine motiver ville vært at jeg slett ikke ønsker å ha et barn med Downs. Og vet du hva? Det er faktisk MITT valg, og jeg synes det er skremmende at du i 2007 VÅGER å kalle meg umoralsk fordi jeg tar et slikt valg. Innlegget er endret. Kvinneguidens regler. Druscilla - mod Endret 30. juli 2007 av Druscilla
Pastor Knut Skrevet 30. juli 2007 #57 Skrevet 30. juli 2007 Ærlig talt. Det paret var en hypotese, så hvordan kan jeg vite mer om den mannen????? Og hvilke typer kompromiss har du å velge mellom? I stedet for å nekte å svare så kan du kanskje si litt om hvilke muligheter man har om man kommer i en slik situasjon? Selvsagt var paret et tenkt par. Da burde det også være mulig å tenke seg hvordan mannen tenker. Skal tankeeksperimentet i det hele tatt ha noe for seg, da må du nok også presentere motivene for hvordan hver del av paret tenker. Uten denne kunnskapen er det umulig å trekke noen konklusjon. Det er vanlig praksis i slike saker at en pastor bruker mye tid på å finne ut hva hver enkelt mener og tenker. Når det gjelder kompromiss, da kan jeg umiddelbart se for meg tre typer kompromiss som vil være avgjørende for hvordan arbeidet med dette paret skal legges opp. Det kan hende vi finner ut at i gitte situasjoner kan kvinnen gå på kompromiss med seg selv, det kan hende at vi i gitte situajsoner finner ut at mannen kan gå på kompromiss med seg selv og det kan hende vi med tanke på fremtiden kan finne ut at paret som sådan kan inngå et kompromiss (i så fall har vi nådd fram til en konsensus, og det er det beste i slike saker). Det kan også hende at frontene er så store at ikke noe av dette er umulig. Det er det bildet du tegner, men jeg kan ikke uttale meg om dette før jeg vet noe om alle parter i tankeeksperimentet vårt.
Gjest Gjest Skrevet 30. juli 2007 #58 Skrevet 30. juli 2007 Jeg møtte en dag en gammel dame med gåstol i banken. Hun kom inn med sin sønn. Damen var over 80, og sønnen var vel en rundt 40 år. Han var psykisk utviklingshemmet. Nå vet ikke jeg om det var medfødt..... Bare for å ha det sagt. Han sto med hendene langt ned i buksa, hun ba han ta opp hendene. De kikket på om det var lang kø, for banken stengte snart. Moren sa det var for lang kø, kom vi går. Mannen nektet å bli med og det ble oppstyr rundt dette. Hun kunne ikke gjøre noe annet enn å snakke til han og prøvde å gå ut av banken med han, men han ville ikke. Noen andre menn måtte si det til han at det var for lang kø, kom tilbake i morgen og bli med din mor. Etter ca ti minutter ble han med henne... Jeg vil IKKE bli slik!!! Tenk kanskje i hele sitt liv har hun måttet passe på han. Nå er hun gammel og skral og han stor og sterk..... Dusjer han selv? Lager han mat selv? Det tviler jeg på. Er han voldelig? Kanskje, han var i alle fall ganske voldsom.... Nei, tenk om hun hadde fått vite det før 12. uke og hadde hatt muligheten til å ta abort og kanskje heller ha krefter til å oppfostre noen friske lykkelige barn. For han så IKKE lykkelig ut i alle fall..... Og ikke hun heller. Hun så bare utrolig sliten ut... Nei, jeg mener vi lever i en verden der vi må få bestemme selv når det er mulig...
Gjest Gjest Skrevet 30. juli 2007 #59 Skrevet 30. juli 2007 Selvsagt var paret et tenkt par. Da burde det også være mulig å tenke seg hvordan mannen tenker. Skal tankeeksperimentet i det hele tatt ha noe for seg, da må du nok også presentere motivene for hvordan hver del av paret tenker. Uten denne kunnskapen er det umulig å trekke noen konklusjon. Det er vanlig praksis i slike saker at en pastor bruker mye tid på å finne ut hva hver enkelt mener og tenker. Når det gjelder kompromiss, da kan jeg umiddelbart se for meg tre typer kompromiss som vil være avgjørende for hvordan arbeidet med dette paret skal legges opp. Det kan hende vi finner ut at i gitte situasjoner kan kvinnen gå på kompromiss med seg selv, det kan hende at vi i gitte situajsoner finner ut at mannen kan gå på kompromiss med seg selv og det kan hende vi med tanke på fremtiden kan finne ut at paret som sådan kan inngå et kompromiss (i så fall har vi nådd fram til en konsensus, og det er det beste i slike saker). Det kan også hende at frontene er så store at ikke noe av dette er umulig. Det er det bildet du tegner, men jeg kan ikke uttale meg om dette før jeg vet noe om alle parter i tankeeksperimentet vårt. Kan du ikke svare som privatperson da? I stedet for å være på "jobb" hele tiden? Da trenger du kanskje ikke så mye info om den mannen. Jeg har ærlig talt ikke verken nok tid eller nok interesse av å høre dine forskrudde meninger i saken til å starte på en hel roman om mannen og kvinne som hadde ulikt syn på abort.... Og det å gå på komprimiss med seg selv ser jeg på som lite lurt.... Det tror jeg mange kunne angret på i ettertid. En av partene må gi etter, og siden det er kvinnens kropp så ville jeg nok sagt at det i stor grad er hennes avgjørelse... Som pastor er du sikkert også av den oppfatning at barnet krever mer av sin mor enn av sin far under oppveksten, og da vil dette bli en større belastning for kvinnen enn for mannen...
Pastor Knut Skrevet 30. juli 2007 #60 Skrevet 30. juli 2007 Kan du ikke svare som privatperson da? I stedet for å være på "jobb" hele tiden? Da trenger du kanskje ikke så mye info om den mannen. Jeg har ærlig talt ikke verken nok tid eller nok interesse av å høre dine forskrudde meninger i saken til å starte på en hel roman om mannen og kvinne som hadde ulikt syn på abort.... Og det å gå på komprimiss med seg selv ser jeg på som lite lurt.... Det tror jeg mange kunne angret på i ettertid. En av partene må gi etter, og siden det er kvinnens kropp så ville jeg nok sagt at det i stor grad er hennes avgjørelse... Som pastor er du sikkert også av den oppfatning at barnet krever mer av sin mor enn av sin far under oppveksten, og da vil dette bli en større belastning for kvinnen enn for mannen... Jeg er ikke på jobb i dag, men om ting som dette vi nå snakker om er det viktig å ha en saklig holdning til. Jeg er helt enig med deg i at kompromiss kan være uheldig, men de kan også være heldige. Og det kan også være slik at det som begynner som et kompromiss vokser til noe annet og bedre med tiden. Når det gjelder barn, da er jeg av den oppfatning at de kan kreve like mye av far som av mor, men til forskjellig tid under oppveksten. Og oppveksten vare mange år. En viktig ting i tankeeksperimentet ville vært å se på muligheter for avlastning under oppveksten. Men jo, jeg trenger like mye informasjon om mannen som om kvinnen i tankeeksperimentet, og jeg vil trenge å vite noe om deres sosiale nettverk, yrker, inntekt, om hvor ressurssterke de er. Og ikke minst: hvor i landet de bor! Det er ikke nødvendigvis at jeg ville rådet et par på ei lita øy utenfor Finnmarks-kysten det samme som et par på Frogner i Oslo. Det er ikke for å være vrang jeg ber om slike opplysninger, men for å vise hvor mye som må vurderes og hvor kompliserte og hvor individuelle disse sakene er. Det finnes ikke noe generelt svar som du kan få av meg. Dette fordi hver abortproblematikk er unik i seg selv. Også når den er et tankeeksperiment.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå