Drikking...

[Gjest Soya]

Jeg har et lite spm, for jeg lurer på om jeg overreagerer i denne situasjonen.

Min kjære som jeg snart skal flytte sammen med, synes tydeligvis det er helt normalt å feste/drikke til klokka seks om morgenen, og stå opp sent på dagen en gang.

Jeg synes hans gjeng er litt vel harry i forhold til meg, og er redd det kan bli sånn når vi flytter sammen. Vet jeg ville taklet det dårlig. Han er tross alt snart 30...Kan jeg sette dette som et krav i samboerskapet?

[Champagnepiken]

Tja, er det noe som skjer ofte, eller en sjelden gang?

Hvis det er en "en gang i blant"-foreteelse at han havner på nachspiel og sover til tre dagen etter, synes jeg ikke det er noe å henge seg opp i. Men hvis det er hver helg, er det et problem...

[kamela]

Hvis det er sånn hver helg, ville jeg tenkt meg godt om siden du reagerer på nå.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Min eks er 30 og han gjorde det innimellom.

Vi bodde sammen og dette ser jeg ikke som et problem så lenge det ikke skjer hver helg..

enten så dro vi ut sammen eller hver for oss..

enda kan jeg komme senere hjem enn kl 12 dagen derpå og det er sånn som skjer innimellom..

Selvom man nærmer seg 30 er det ikke dermed sagt at guttetur på byen ikke er moro lenger..

[Gjest jente37]

Du har så absolutt rett å stille krav til ham.

Av egen erfaring, mistenker jeg at mange (menn?!) bruker fest og "ha det gøy med kompiser"-holdningen, som en måte å unngå å ha kvalitetstid med dama på 2manns-hånd. For da har man gjerne den "skumle" samtalen om "oss og forholdet vårt"...som mange menn frykter og unngår for enhver pris.

Virker som mange har så overfladiske forhold i dag, at når fest, sex og fyll-grunnlaget er borte, rakner forholdet.

[Gjest ts]

Han er ikke en slik person som rangler på fylla hver helg. Eller han har gjort det før vi ble sammen, men har stort sett vært relativt rolig de helgene vi var sammen. Men han drikker mye, og lenge de helgene vi ikke er det. Så det er vel derfor jeg er litt usikker i fht hvordan det blir når vi flytter sammen. Jeg vet liksom ikke hvordan det blir. Kommer kanskje an på hvilke krav jeg stiller også...Men vil ikke stille urimelige eller realistiske krav...

[Gjest Gjest]

Herregud. Nei, dette syns jeg IKKE er et stort problem.

Han er da snart 30, ikke 70

Man må da få lov til å ta en fest en gang i blant når man enda er ung. Og slik kunne han fått lov til å gjøre endel år for min del.

Er det ok bare han kommer hjem kl 3 da eller? hvem bestemmer hvor den magiske grensen går?

Nei, sånn ville aldri jeg kontrollert en jeg var sammens med

[¤flicka¤]

Dersom du synes det er et problem, er det best at du tar det opp før dere flytter sammen. Da får dere avklart hvilke forventninger dere har til hverandre og til det å bo sammen.

[Gjest ts]

Det er jo det vi skal, men jeg vil som sagt ikke være urimelig. Jeg er ikke selv en person som rangler på nattefylla sånn jevnlig. Ja, jeg kan godt feste, men det sklir liksom ikke ut da.

Må nevne at jeg har opplevd mye fælt i fht alkohol hjemmefra, så det kan være derfor jeg er så besatt på at det ikke skal påvirke mitt hjem nå som jeg er voksen og kan bestemme selv.

[Rosalie]

Dersom det ikke skjer hver helg, så ser jeg da virkelig ikke problemet. Ja, jeg er nesten 30 selv, og oppfører meg på samme måte. Som resten av vennegjengen vår.

At du tar med deg alkoholtraumer inn i samlivet er noe du må jobbe med, ikke noe som skal begrense livet til samboeren din.

[¤flicka¤]

Kan du ikke bare si det som det er da, hvordan du har opplevd dette med alkohol i barndommen osv?

Jeg går ut i fra at dere skal diskutere dette sammen og komme fram til en løsning der begge parter må jenke seg litt. Det er ikke bare han som skal tilpasse seg, men han burde ta hensyn til dine ønsker også. Dersom festingen er viktig for ham, vil han neppe kutte ut helt og holdent. Vil det f.eks. holde for deg om han fester sjeldnere, eller vil du ikke at han skal gjøre det i det hele tatt?

[Gjest ts]

Jeg vet at det nok er meg som er problemet. Men jeg har vært veldig klar på hva jeg synes om for mye alkohol, sånn utover normal festing med venner. Da tenker jeg på å drikke en del i ukedagene, og drikke seg full hver fredag og lørdag. Det blir for mye.

Sånn som vi har hatt det nå, så har det fungert greit, fordi vi ikke har bodd sammen. Han har ikke fått lov til å stæsje øl hjemme hos meg, eller sitte å drikke foran meg sånn uten videre. Det gikk helt fint det. Hva han bedrev hjemme hos seg blandet jeg meg ikke oppi. Der får han ha så masse alkohol, fester og slikt som han bare vil.

Når vi nå flytter sammen blir det plutselig noe annet. Jeg har vært klar på det hele veien at slik er jeg, og at jeg får litt noia av drikking hjemme. Jeg lurer på om det blir for drøyt om jeg sier at han må respektere dette, eller bare å fortsette å bo for seg selv?

uff, vet jeg virker som ei skikkelig snerpe nå, men er egentlig ikke det. Det er bare at jeg hadde bestemt meg for hvordan jeg vil ha det når jeg er gammel nok til å bestemme selv. Og nå føler jeg meg litt kvalt fordi jeg mister kontrollen over mitt liv, og slik som jeg ønsker å ha det...

[Rosalie]

Skal han da ikke få ha "barskap" hjemme? Skal han ikke få ta noen øl til tippekampen med kompiser, men gå bort hver gang? Skal han ikke få ta et par pils til grillinga? Hva med feiringer - skal han ikke kunne nyte god vin til maten? Og jeg snakker ikke om å sitte og drikke seg dritings. Men nyte litt alkohol en gang i blant. Hvordan skal du forresten forholde deg til de gangene han har vært på byen og kommer hjem og legger seg i samme seng som deg full?

Jeg vet hva jeg hadde valgt dersom noen sa at jeg ikke fikk ha og nyte alkohol i eget hjem dersom jeg skulle flytte sammen med de - jeg hadde forblitt særboer inntil denne personen hadde tatt et oppgjør med sitt middels talt syke forhold til alkohol.

Endret 30. juli 2007 av Wadjet

[Gjest ts]

Jeg snakker ikke om å ta seg en øl til maten, eller når man griller. Det er noe som jeg anser som "normal" bruk av alkohol.

Jeg snakker om festing, ofte og mye! Ja, faktisk av sorten hvor han kommer hjem full i senga hvor jeg sover. Mulig jeg har et sykt forhold til alkohol, men det hadde ikke vært noe særlig synes jeg. Hadde ikke kasta han ut, men hvis det gjentok seg jevnlig måtte vi nok ta en prat.

Er bekymret fordi jeg vet at de drikke voldsomt i gjengen hans i forhold til hva jeg synes er greit. Da mener jeg sånn alltid når de skal finne på noe sammen..

[Ce'Nedra]

Det kommer an på hvordan han reagerer på alkoholen. Om han har lett for å forandre personlighet, ville jeg helt klart satt krav til hvor mye han drakk.

Om han er seg selv og bare har det gøy på fylla uten blackouts mm, ville jeg latt ham holde på.

[Ciara]

Men hvor ofte er det han gjør dette?

[Gjest Gjest]

Det er jo mange ting som spiller inn her, da. For det første har du et problematisk/traumatisk forhold til alkohol - det er noe du bør jobbe med så du slipper å være redd eller sint uten noen egentlig grunn. Eller du må stille krav til en evt kjæreste at han er så og si avholds.

For det andre vil det for de fleste bety noe hvor ofte han drikker. Mange har nok festet mye i ungdommen og studietida eller før man etablerer seg. Da jeg var student var de fleste av oss ute og drakk noen øl flere ganger i uka, med fyll sikkert flere ganger i måneden i perioder. Et slikt drikkemønster er det etter min mening ikke ok å ta med seg videre i livet, og de fleste forandrer da også på dette når de etablerer seg. Om man ikke gjør det, er det ikke rart kjærester reagerer enten ved å stille krav, eller gå. Om det derimot er trolig at kjæresten din kommer til å drikke mindre og sjeldnere når dere blir samboere, mener jeg at det ikke vil bli noe stort problem. Men dere bør snakke om dette på forhånd også, særlig ettersom det er noe som er såpass viktig for deg. Jeg tror faktisk det ofte er lurt at partene i et forhold har noenlunde samme syn på alkohol/rusbruk, men dette er også et område man kan tilpasse seg hverandre så lenge man ser at det ene eller andre ikke går utover forholdet.

[mariposa]

Jeg synes dere har så ulikt syn på hva som er greit i forhold til alkohol, at det er nødt til å bli mye krangel og gnisninger hvis dere blir samboere nå.

I tillegg liker du ikke hans venner noe særlig, og det er jo enda ett minus for samboerskapet.

Jeg tror ikke det hjelper å lage regler/avtaler om alkohol,venner og festing. Reglene/avtalene blir i seg selv et irritasjonsmoment etter kort tid.

Mitt råd er å vente med å bli samboere til dere møtes mer på likefot når det gjelder alkoholbruk og festing.

Jeg skjønner det kan være vanskelig,da du har opplevelser med alkohol som gjør deg litt "fobisk" på området.

[Snasen]

Ikke bland deg inn i et samboerskap med folk som drikker så mye i det hele tatt.

Du kan ikke oppdra han nå og forvente at han skal oppføre seg slik du vil, nå. Det hadde han funnet ut for flere år siden, det.

Finn deg en kar som er slik du vil ha han. Ikke en du tror du kan forme.

[Gjest Wilma75]

Hei

Jeg synes ikke de svarene du har fått er så veldig forståelsesfulle. Jeg har samme forhold som deg til alkohol. Har en broket barndom med mye alkoholforbruk i familien og har derfor innsett at jeg aldri vil få et helt normalt forbruk til alkohol.

Selv drakk jeg ikke em dråpe til jeg var langt opp i 20 årene, mens nå kan jeg godt ta meg et glass vin i helgene og har et mer avslappet forhold til alkohol. Min første samboer drakk "normalt" for å si det sånn ( kanskje litt i overkant) , men jeg slet veldig med det. Jeg fikk flashbacks, depresjoner og andre triste tanker (ensomhet og utrygghet) når han ble full. Selvsagt kunne jeg ikke kreve at han gjorde som jeg ville og kutta ut alkhol hver bidige helg, men til syvende og sist klarte jeg ikke være sammen med han ( mange andre grunner også). Nå har jeg en samboer som godt kan ta seg en fest, men som ikke MÅ ha alkohol hver helg/hver fest.

Mitt poeng er: jeg tror aldri du vil få et normalt forhold til alkohol. Det ville alltid være en receptor i hodet ditt som trigges av en del situasjoner vedrørende drikking. Dette er noe du bør ta alvorlig og din samboer bør virkelig ta hensyn til dette. Hvorfor er alkohol så viktig i dagens samfunn at medmennesker må tvinges til å akseptere forbruket og effektene av inntaket? jeg synes ikke alkoholkonsum er en menneskerett! jeg synes vi skal ta hensyn.

Jeg VET at dersom samboern min ba meg kutte ned på et sosialt akseptabelt forbruk så hadde jeg gjort det uten å blunke. Han er viktigere for meg en alkohol. Selv om en ikke kan kreve at partneren slutter å drikke mener jeg at dersom du er glad i vedkommende, så er det ikke noe problem å moderere forbruket.

All min sympati går til deg :-)