Så redd og forsiktig jente

[Gjest Venninna]

Jeg har ei venninne som har ei jente på 1,5 år. Denne jenta er redd for 'alt'. Dersom hun er i ferd med å snuble så gråter hun, selv om hun faktisk klarer å unngå å falle. Dersom hun står på en høyde gråter hun, for hun er så redd for og ikke komme seg ned, selv om hun ikke har prøvd. Da hun var mindre turde hun ikke sette seg ned selv etter at hun hadde reist seg langsmed møbler og liknende, mora måtte hjelpe henne. Hvis hun ikke hjalp ble hun stående og gråte. Dette er ei generelt sutrete jente, hun gråter mye når hun ikke får til ting og utfordringene blir for store.

Jeg vet jo at unger er forskjellige, men lurer på om det ikke har litt med oppdragelse å gjøre også. Mora har som sagt hjulpet henne mye med ting jeg mener hun burde klare selv. Foreldrene har aldri 'herjet' med denne jenta, de holder og leker med henne som om hun var av glass. Jeg lurer på om hun ikke hadde vært mer hardhudet dersom de hadde vært litt røffere allerede fra starten?

(mener ikke som nyfødt altså)

Eller tror dere at det kun er personligheten? Jeg har ofte lyst til å ta jenta og leke skikkelig med henne, kile, tulle, løpe etter og herje litt, men hun hadde jo blitt helt fra seg.

[Gjest =tentacle=]

Det er veldig forskjell på barn helt fra de er født, men det er klart at det ikke hjelper å overtrøste og bekrefte at alt er livsfarlig ved å overbeskytte henne hele tiden.

Du kan ikke drive og herje med et utrygt barn. For å gjøre barnet tøffere må man koble røff lek med følelse av trygghet og mestring, og det krever stor tillit til den voksne som leker. Jeg legger meg på å være noen hakk forsiktigere med tantebarna enn foreldrene selv er, for det er hos dem de har sin maksimale trygghet. Jeg gjør altså ikke ting som går langt utover barnets grenser. Blir det for røft for akkurat det barnet ifht hva det tør, gjør man vondt verre.

[Gjest Gjest_Emma3_*]

Eg hr ikkje noko fasitsvar, men trur knskje det kan vere både arv og miljø som er årsken. Det kn iallefall være at ho berre er veldig forsiktig av seg. Har sjølv ei jente som er svært forsiktig, kvir seg for å gå over dørstokken, redd dyr (besteforeldres hund som ho er vokst opp sammen med) og mykje anna. Vi har slettes ikkje overbeskytta ho, tvert imot. No er ho snart 3 år, og vi har innsett at ho berre er slik. Ser allerede at lillesøster er av den heilt andre sorten! Ho er høg og lavt og enno ikkje 1 år!

Vil du leike meir med barnet, må jenta først bli trygg på deg! Sjølv om du kanskje føler at du ser jenta ofte, er det ikkje sikkert at det er slik for ho. Gje ho tid, og så kan du herje med ho. Ta det gradvis og litt om gangen. Det er jo viktig at du imøtekommer jenta og ikkje gir opp.

Lykke til!!

[Yrjenia]

Syns det er synd at normalspekteret er så tynt. Om barna ikke er helt innefor det absolutt normale må det være noe galt med dem eller foreldrene. Syns heller vi bare skal få la barna være som de er, og ikke prøve å forandre dem.