Å bryte inn i en samtale

[~white lady~]

Er det bare meg, eller? Ofte når jeg overhører samtaler, det være seg på busstoppet, i do-køen osv, og de som snakker lurer på ett eller annet som jeg vet svaret på, f.eks når den aktuelle filmen skal begynne, eller hvilken buss som går hvor, så får jeg lyst til å fortelle det, men som regel lar jeg være. Det hadde vært noe annet hadde disse personene henvendt seg til meg og spurt, men å bryte inn i en samtale mellom to fremmede på den måten, føler jeg blir litt ...uhøflig.

Hva tenker du?

[Rosalie]

Det hender jeg bryter inn, og egentlig burde jeg gjøre det oftere, for det blir positivt mottatt!

[¤flicka¤]

Dette tenker jeg også på noen ganger, men jeg får meg liksom ikke til å bryte inn. Tenker med meg selv at de det gjelder kanskje synes jeg er uhøflig som tyvlytter til andres samtaler (ufrivillig, men dog), selv om jeg kan svare på det de lurer på.

[Gjest Eugene Onegin]

det gjør jeg aldri. Og har aldri følt noen interesse i å gjøre det heller

[Cata]

Vanligvis gjør jeg det ikke, men hvis det er ren faktaopplysning og jeg tilfeldigvis venter på samme buss eller noe, så hender det av og til at jeg gjør det: "Unnskyld at jeg bryter inn, men jeg kunne ikke unngå å høre at du spurte. Den bussen går ca. kl....".

[milla-mor]

jeg har aldri brutt inn i andres samtaler, for jeg blir litt snurt når andre gjør det i mine samtaler... dessuten vil jeg ikke at folk skal tro at jeg tyvlytter (selv om jeg ubevisst gjør det).

men èn gang på bussen overhørte jeg noen andres samtale uten å tenke over det, og den var ganske morsom. så plutselig begynner jeg å le høyt... der jeg sitter for meg selv, et stykke unna moro-klumpene flaut.

[Gjest Gjest]

Dersom jeg overhører samtaler og folk lurer på noe - og jeg vet svaret - bryter jeg som regel høflig inn og gir dem den informasjonen de trenger.

Jeg har aldri møtt annet enn glade og positive reaksjoner på det.

Når jeg er ute og reiser skjer dette hele tiden: folk bryter inn på en fin måte. Jeg ser på det som positivt og hyggelig.

Jeg synes det er overdrevent forsiktig, pietistisk og småborgerlig å være så fugleforsiktig at man ikke tør noenting fordi de er altfor opptatt av hva andre måtte tenke.

[aline]

jeg bryter inn dersom de står slik til at det er helt naturlig at jeg hører hva de snakker om, og dersom jeg hører at de har spørsmål som de enten ikke selv har løsningen på eller er inne på helt feil spor.

Så lenge jeg da står der med svaret, så synes jeg det er høflig å bryte inn og informere jeg.

sto akkurat litt for langt unna her for leden, så ei som sto å prata med bussjåføren, hun skulle til den og den gata, som ikke lå helt ved bussruta, etter hva jeg fikk med meg så ble hun guidet helt feil, og jeg følte meg litt lumpen som ikke brøt inn og sa ifra, men jeg satt altså egentlig litt for langt unna, så jeg var ikke heeeeeelt sikker på hva som ble sagt og ikke. Hun gikk ihvertfall av på ett veldig snålt sted iforhold til den gaten hun skulle til.

Har aldri opplevd noen som har syntes det var uhøflig når jeg bryter inn og gir dem informasjon de faktisk står å lurer på, det er jo faktisk slik at når de står f.eks i en kø eller annet sted der man står tett, så må man lukke ørene for ikke å få med seg andres samtaler.

Synes ikke det er uhøflig i det hele tatt at man overhører samtaler når man står slik til jeg.

[Gjest Hilde K S]

Det er jo helt UMULIG å ikke overhøre samtaler når man står feks inne i et buss-skur. Om man ikke har dårlig hørsel, da.

[Gjest Gjest_Lizzie_*]

Ta deg en tur til australia. Der gjør alle det støtt og stadig, det er mer regelen enn unntaket der. Så tar du med deg vanene hjem igjen

[Gjest Pax]

Det hender, om det føles riktig der og da. Da sier jeg noe slikt: - Unnskyld at jeg avbryter, det var ikke meningen å lytte altså, men jeg satt jeg rett ved, så derfor tenkte jeg å si at bla bla bla.

[Gjest Pax]

Ta deg en tur til australia. Der gjør alle det støtt og stadig, det er mer regelen enn unntaket der. Så tar du med deg vanene hjem igjen

Kanskje der jeg har det fra. Det var i grunn ganske koselig, mye lettere å bli kjent med folk på den måten.

[lys]

Jeg gjør det av og til, og når jeg ikke gjør det kan jeg nesten bli litt irritert i ettertid. Det virker nå som de fleste setter pris på det.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg vil heller ikke bli oppfattet som frekk som tyvlytter, men det hender jeg gjør det likevel. Gjør det mer og mer, ettersom jeg ser hvor glade folk bli for å få svar på det de lurer på.

[honey21]

Jeg var i en veskebutikk nå nylig og en av kundene der spurte den unge ekspeditrisen hva DKNY var. De fleste vet vel at det er Donna Karan New York, men ekspeditrisen sa "Jo, det er et merke fra en italiensk designer".

Haha! Jeg visste at hun tok fullstendig feil, men jeg følte det hadde vært litt frekt å bryte inn, så jeg sa ingenting.

Jeg føler ofte at jeg har lyst til å bryte inn, men jeg gjør det aldri...

[Gjest Gjest]

Jeg var i en veskebutikk nå nylig og en av kundene der spurte den unge ekspeditrisen hva DKNY var. De fleste vet vel at det er Donna Karan New York, men ekspeditrisen sa "Jo, det er et merke fra en italiensk designer".

Haha! Jeg visste at hun tok fullstendig feil, men jeg følte det hadde vært litt frekt å bryte inn, så jeg sa ingenting.

Jeg føler ofte at jeg har lyst til å bryte inn, men jeg gjør det aldri...

Ja, der hadde det kunnet bli oppfattet som frekt - fodir du sier til ekspeditøren at hun tar feil. Så i slike situasjoner bør man kanskje ikke bryte inn. Men om det er praktiske opplysninger om rutetider, klokka, veibeskrivelser osv kan jeg godt bryte inn, og blir glad om noen gjør det for å informere MEG

[Gjest Blondie65]

I en by som blir oversvømt av turister hver sommer er det blitt en vane å "tyvlytte" til turister som er på vei til Trollhaugen men står på busstoppet som går i motsatt retning. Det hender også at jeg hører at bussjåføren sier at han ikke har peiling på hvor personen skal av og hvis jeg sitter i nærheten pleier jeg å si fra.

Det kommer nok også litt an på situasjonen, men jeg er blitt litt modigere de senere år og tør mer når det gjelder å "bryte inn" i fremmedes samtaler. Som regel blir det godt mottatt.

[Gjest *Madam Mim*]

Det hender at jeg gjør det. Tror ikke jeg har opplevd noe negativt ved det, heller det motsatte.

[Gjest Cirka]

Jeg har ingen betenkeligheter med å bryte inn i en samtale om jeg har opplysninger noen trenger. Som regel oppnås det øyekontakt når man står så tett, og da ser jeg mitt snitt til å bryte inn.

Litt anderledes blir det i situasjoner hvor en informant gir opplysninger jeg vet er feil. Da vurderer jeg vel hvor viktig det er at jeg korrigerer.