Tror vi blir bedt i bryllup

[Meaty]

Første gang jeg beveger meg inn i dette forumet

Saken er denne:

Jeg hadde ei venninne jeg pleide å leke med da jeg var barn, pratet med henne nå og da fra jeg var 13-16 og mistet vel kontakten helt da jeg var rundt 17 år tenker jeg.

Nå har jeg fått høre av andre at hun skal ha svært bryllup om noen måneder og at hun har tenkt å be meg og samboer'n (som hun aldri har truffet).

Jeg føler at jeg ikke kjenner henne lengre, det er tross alt 15 år siden jeg sist hadde kontakt med henne og det føles veldig rart å gå i bryllup da. Ikke kjenner jeg noen i omgangskretsen hennes heller, kanskje med unntak av et par som jeg er på hils med. Det er mulig jeg er utakknemlig men hverken jeg eller samboer'n min har lyst til å gå, jeg synes det hele er litt snodig.

Jeg er ganske blank på dette med bryllup, i vennekretsen min er det liksom "ut" å gifte seg...derfor spør jeg:

Hva synes dere? Hva kan jeg si når invitasjonen kommer? Er det greit å takke nei uten å forklare hvorfor? Bør jeg kjøpe gave uansett?

[Stine66]

Men tenk om det blir koselig da, tenk om det er flere gamle kjente som også er bedt? Jeg var i samme situasjon for noen år siden, vi dro og hadde det veldig hyggelig selv om vi bare kjente bruden og et par gjester til, og jeg ikke hadde hatt særlig kontakt med noen av dem på 10 år. Har nå litt sporadisk kontakt, og det er veldig koselig. Vi valgte å dra, men ble hentet tidlig, syntes det var en grei måte å gjøre det på, så vi ikke var bundet til å være der hele kvelden.

Men har dere ikke lyst til å dra, så kan dere selvsagt takke nei. Trenger ikke ha noen grunn, hvis dere sier "takk for at vi ble bedt, men vi kan dessverre ikke komme" så innbyr ikke det til noe nærmere spørsmål (eller bør i alle fall ikke gjøre det).

Og jeg syns dere bør kjøpe en liten gave, trenger jo ikke være noe dyrt, men en liten ting som takk for å bli bedt.

[Gjest Gjest]

Trådstarter: lov meg at du kommer tilbake i denne tråden og forteller om det står bonger eller salg av drinker i innbydelsen - pliz.

Så til spørsmålet: Jeg har vært i flere bryllup jeg i utgangspunktet ikke hadde lyst til å dra i, men reiste av plikt fordi jeg fikk invitasjon. Har selvfølgelig alltid med skikkelig presang, og har vært hyggelig med alle og veldig måteholden med alkohol (nevnes for å vise at jeg ikke har vært ei sur megge som forsuret selskapet fordi jeg egentlig ikke ville gå). Etter å ha vært ei stund på KG og lest hva enkelte bruder får seg til å mene om gjestene sine, har jeg bestemt meg for å kun gå i bryllup jeg virkelig vil i heretter.

Føler du ikke for å gå, så dropp det - magefølelsen kan være ok å lytte til.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde tenkt at det var koselig, men dersom dere ikke har lyst er det jo helt greit å takke nei uten videre begrunnelse.

Men jeg ville nok ha sendt en liten gave uansett.

[Gjest Gjest]

Jeg har også vært i bryllup hvor "alle" brudeparets bekjente var, og det var faktisk veldig moro. Vi var mange jevnaldrende og med samme uformelle innstilling til feiringen, brudeparet er godt likt av oss alle, og vi hadde også endel bekjente/venner i bryllupet, så det ble en av de morsomste bryllupsfestene jeg har vært i. Synes det kan bli kjedeligere når man er invitert som ytterste gren på et lite sammensveiset familietre, f eks Det at de har invitert så mange kan i mine øyne være et hint om at det kommer til å bli en stor og uhøytidlig fest. I bryllupet vi var i var det fri alkohol.

Men selvsagt; i et så stort bryllup, hvor man blir invitert selv om man knapt har kontakt lengre, bør det også være uproblematisk å takke nei uten å tråkke brudeparet på tærne. Jeg ville heller ikke følt meg forpliktet til å kjøpe bryllupsgave om jeg ikke dro (det gjør jeg imidlertid om jeg må takke nei til invitasjoner fra mer "opplagte" venner og slektninger). Dessuten ville jeg vurdert om det blir mye styr med reise, tid og utgifter.

[Gjest Vampyra]

Jeg går kun dersom jeg har lyst/føler for det.

Jeg går ikke i gud og hvermansens bryllup når jeg ikke har noen tilknytning til bryllupet.

MEN jeg synes du skal sende en liten gave. Ikke nødvendigvis noe stort, men en liten oppmerksomhet.