Invitere den ene men ikke den andre?

[2008brud]

Hva hadde dere tenkt om søsteren deres ble invitert men ikke du til din kusines bryllup?

Vi har en del søskenbarn, men har bare kontakt med halvparten. Blir det trøbbel om vi splitter familien slik? Noen av dem er jo gode venner, mens resten føler jeg ikke at jeg kjenner engang...Enten må vi gjøre det slik eller kutte ut søskenbarn, for vi har ikke råd til å ha alle sammen.

huff, vil jo ikke fornærme noen heller

Noen tanker?

[Gjest Veronica Mars]

--

Endret 2. april 2008 av Gjesten

[Kylling]

Vi inviterte ikke alle mine søskenbarn, siden jeg ikke har særlig kontakt med alle. Tror ikke det har blitt sure miner av denn grunn. Jeg ble heller ikke invitert i deres bryllup.

[Gjest Gjest]

Vi inviterte de søskenbarna vi hadde jevnlig kontakt med, resten droppet vi.

Mye mer ok å lage en koselig bryllupsfest for de man har kontakt med, fremfor å be kreti og pleti for å ha et stort bryllup og la gjestene måtte betale for drikkevarene selv.

Be de du vil.

[Stine66]

Joda, enig i at du skal be de du vil, det er tross alt ditt bryllup.

Men jeg hadde ikke klart å be noen og ikke noen andre. Jeg har slektninger som jeg ikke har kontakt med, og heller ikke ønsker kontakt med, men jeg ber de fordi jeg ber andre som er likt i slekt med meg. Mest fordi jeg føler at det å ikke be veldig sterkt signaliserer at jeg ikke ønsker kontakt med dem. Og jeg vil jo egentlig ikke gi det uttrykket. Tror kanskje jeg hadde følt det slik selv også hvis min bror hadde blitt bedt og ikke jeg.

Jeg tror at hvis det sto på det økonomiske hadde jeg heller kuttet litt på kostnadene fremfor å ikke be nærmeste familien, valgt annen middag som ikke er så dyr, eller sett om jeg fikk skrapt sammen pengene til å utvide gjestelisten.

[-Alvildebrud-]

Joda, enig i at du skal be de du vil, det er tross alt ditt bryllup.

Men jeg hadde ikke klart å be noen og ikke noen andre. Jeg har slektninger som jeg ikke har kontakt med, og heller ikke ønsker kontakt med, men jeg ber de fordi jeg ber andre som er likt i slekt med meg. Mest fordi jeg føler at det å ikke be veldig sterkt signaliserer at jeg ikke ønsker kontakt med dem. Og jeg vil jo egentlig ikke gi det uttrykket. Tror kanskje jeg hadde følt det slik selv også hvis min bror hadde blitt bedt og ikke jeg.

Jeg tror at hvis det sto på det økonomiske hadde jeg heller kuttet litt på kostnadene fremfor å ikke be nærmeste familien, valgt annen middag som ikke er så dyr, eller sett om jeg fikk skrapt sammen pengene til å utvide gjestelisten.

Men søskenbarn regner jeg absolutt ikke automatisk inn som "nærmeste familie".

Vi har splittet kusiner og fettere, men mest fordi vi bare inviterer to stk; de vi kjenner og har kontakt med! Resten av de 55 personene som kommer er venner og familie vi omgås gjevnlig med.

Hvordan fest vil du ha - Slektstreff? Da er det nok helt rett å invitere alle med samme kobling.

[Stine66]

Men søskenbarn regner jeg absolutt ikke automatisk inn som "nærmeste familie".

Vi har splittet kusiner og fettere, men mest fordi vi bare inviterer to stk; de vi kjenner og har kontakt med! Resten av de 55 personene som kommer er venner og familie vi omgås gjevnlig med.

Hvordan fest vil du ha - Slektstreff? Da er det nok helt rett å invitere alle med samme kobling.

Jeg regner det nok ikke som slektstreff selv om jeg ber søskenbarna mine Men når man først er inne på tanken å be noen søskenbarn, så ville jeg bedt alle.

Selvsagt, hvis man ikke har tenkt å be noen søskenbarn, så er det jo ikke noe problem, men det var ikke det hovedinnleggsskriver spør om.

Beklager om jeg ordla meg litt dumt, men med nærmeste familie så mente jeg de nærmeste som vi i min og i min samboers slekt syns er vanlig å be når det er noe slikt, nemlig foreldre, søsken, besteforeldre, tanter/onkler og søskenbarn. I andre settinger hadde jeg kanskje hatt en annen kategorisering på nærmeste familie

Men som jeg sa først, det er helt og holdent opp til brudeparet, det er deres dag og deres fest.

Endret 27. juli 2007 av Stine66

[-Alvildebrud-]

Jeg regner det nok ikke som slektstreff selv om jeg ber søskenbarna mine Men når man først er inne på tanken å be noen søskenbarn, så ville jeg bedt alle.

Selvsagt, hvis man ikke har tenkt å be noen søskenbarn, så er det jo ikke noe problem, men det var ikke det hovedinnleggsskriver spør om.

Beklager om jeg ordla meg litt dumt, men med nærmeste familie så mente jeg de nærmeste som vi i min og i min samboers slekt syns er vanlig å be når det er noe slikt, nemlig foreldre, søsken, besteforeldre, tanter/onkler og søskenbarn. I andre settinger hadde jeg kanskje hatt en annen kategorisering på nærmeste familie

Men som jeg sa først, det er helt og holdent opp til brudeparet, det er deres dag og deres fest.

Ja, og jeg forstår godt hva du mener . Beklager for klønete svar fra min side i forrige innlegg! Det virket jo helt surt når jeg leste det en gang til...

Vi mener nok akkurat det samme! Igjen, sorry!

[*Mina*]

Vi inviterte de vi hadde kontakt med, og brydde oss fint lite om noen reagerte på det. De vet jo selv at de ikke har hatt kontakt, og da bør det vel heller ikke komme som en overraskelse.

Vårt bryllup var ikke en gjenforeningsfest, men en fest for alle de vi brydde oss om.

[Stine66]

Ja, og jeg forstår godt hva du mener . Beklager for klønete svar fra min side i forrige innlegg! Det virket jo helt surt når jeg leste det en gang til...

Vi mener nok akkurat det samme! Igjen, sorry!

[Gjest Frk Åberg]

Jeg har noen kusiner jeg ikke har sett på år og dag, og de er mye eldre enn meg. Jeg vil ikke be dem, men de jeg har mye kontakt med. Men ville ikke splittet søsken, selv om jeg bare hadde hatt kontakt med noen.

[naley]

vi har valgt å be alle søskenbarn '(og søskenbarn som har fått barn igjen)

Var i ett bryllup der jeg som søskenbarn var bed mens andre ikke var, noen i familien hørte jeg slenkte litt med leppa pga det. Men ellers gikk det greit. Syns man skal invitere de man har hatt med å gjøre. I mitt tilfelle ble det alle

[blaablomst]

Me skal be dei som me har kontakt med. Han har fleire syskenbarn på farsida som han sikkert ikkje har snakka med på over 10 år, så det blir jo heilt unaturleg å invitere dei. Foreldra derimot blir jo sjølvsagt inviterte.

På mi side har me hatt ein del familiekonfliktar, slik at den eine onkelen min med kone og tre barn blir ikkje inviterte. Det er bare heilt uaktuelt, og alle støtter vårt syn på saka. Og eg bryr meg ikkje om at det sender signaler, for alle veit korleis forholdet mellom oss er. Det eg derimot undrer meg over er om me kanskje vil få bryllupsgave, og korleis skal eg takle det liksom?

[Gjest Veronica Mars]

På mi side har me hatt ein del familiekonfliktar, slik at den eine onkelen min med kone og tre barn blir ikkje inviterte. Det er bare heilt uaktuelt, og alle støtter vårt syn på saka. Og eg bryr meg ikkje om at det sender signaler, for alle veit korleis forholdet mellom oss er. Det eg derimot undrer meg over er om me kanskje vil få bryllupsgave, og korleis skal eg takle det liksom?

Er det så vanskelig da? Du sender et takkekort, slik som du gjør til alle andre.

[blaablomst]

Ja eg er jo ikkje heilt dum. Men eg tenkjer meir på å stå der å smile å takke å alt det der der :S For dei som ikkje har opplevd slike konfliktar så er det kanskje ikkje så lett å forstå.

[Gjest Gjest]

Ja eg er jo ikkje heilt dum. Men eg tenkjer meir på å stå der å smile å takke å alt det der der :S For dei som ikkje har opplevd slike konfliktar så er det kanskje ikkje så lett å forstå.

Hvis forholdet mellom dere er så galt, må du jo heller sende gaven tilbake.

[MayaM]

Vi inviterer dem vi har kontakt med. Det vil si at jeg inviterer mammas søsken. Og bare kanskje en onkel på pappas side. Vi inviterer ingen søskenbarn fra min side, men min samboers 2 søskenbarn er en selvfølge.

Vi ser ikke noe grunn til å invitere folk vi ikke har kontakt med. Så min biologiske søster blir derfor heller ikke invitert, hun har meldt seg ut av familien.

Vi vil feire dagen med dem vi er glade i og som deltar ellers i livet vårt.

[blaablomst]

Ja det er jo ein moglegheit. Me får sjå. Det er jo enda ei god stund til me gifter oss, og eg tviler vel eigentleg på at me kjem til å få noko. Men ein kan jo aldri vete.

[blaablomst]

Vi inviterer dem vi har kontakt med. Det vil si at jeg inviterer mammas søsken. Og bare kanskje en onkel på pappas side. Vi inviterer ingen søskenbarn fra min side, men min samboers 2 søskenbarn er en selvfølge.

Vi ser ikke noe grunn til å invitere folk vi ikke har kontakt med. Så min biologiske søster blir derfor heller ikke invitert, hun har meldt seg ut av familien.

Vi vil feire dagen med dem vi er glade i og som deltar ellers i livet vårt.

Smart løysing. Kvifor invitere folk ein eigentleg ikkje syns noko særleg om. Då trur eg det lett vil bli ein veldig unaturleg stemning.

[¤flicka¤]

Jeg har mange søskenbarn, men vi kommer ikke til å invitere alle til bryllupet. Vi inviterer kun de vi er venner med og har kontakt med jevnlig. Det har vi ikke dårlig samvittighet for i det hele tatt.

Endret 27. juli 2007 av ¤flicka¤