Situasjon

[Gjest Gjest_Frustrert_*]

Jeg og mannen hadde en diskusjon om klesvask. Vi har kjøpt ny vaskemaskin, vi var fri en stund nå så det er mye klær som måtte vaskes. Min mann syntes visst det var gøy med denne nye vaskemaskinen, så han har vasket alt den seneste tiden. Jeg har forsiktig nevnt at mesteparten av mine klær ikke skal i tørketrommelen, at jeg liker å henge de til tørk. Så hadde det seg slik at min han fortalte at min favorittskjorte nå var i tørketrommelen. Jeg sa på nytt dette med at jeg liker å henge klærne opp. Han sa da at han syntes det var så irriterende å henge de opp for det tok så lang tid før klærne tørket, vi har klesstativet på en ganske dum plass, men slik jeg ser det så får det ikke hjelpe.

Da svarte jeg at jeg synes det er irriterende at klærne må i tørketrommelen fordi det irriterer han at det tar så lang tid før de tørker i gangen. Da sier han, som svar til meg. -Kverulant! Han sier det på en avskyelig måte, som om jeg er smålig og sier dette bare for at jeg vil krangle. Jeg er så lei av at han alltid kaller meg for noe, så lenge jeg er snill og ikke motsier så er jeg verdens beste. Jeg synes bare det er så nedverdigende å bli kalt på den måten.

Jeg overreagerte, jeg vet ikke hva som gikk av meg, jeg lugga han, jeg har aldri gjort noe slikt før. Jeg blir bare så utrolig fortvilt, føler meg helt elendig. Han brøler til meg at jeg er et sykt menneske, at jeg er ødelagt, at jeg er gal. Så renner han etter meg og slår meg mange ganger på armene og fotene, mens han står over meg og brøler. -Kan du for fan ikke bare tåle at jeg kaller deg kevrulant, kan du ikke bare overse det. Jeg må komme meg vekk fra deg ditt helvete. Jeg drar nå, jeg flytter, du gjør meg gal!

Han gikk og pakket en sekk, men det endte selvfølgelig med at han ikke dro. Egentlig så lurer jeg på om jeg skulle øsnke at han gjorde det. Jeg er sikkert helt tullete som lugga han, jeg vet ikke hva som gikk av meg, jeg føler meg bare så maktesløs, det jeg sier betyr ikke noe.

Vi har ikke snakket med hverandre siden, annet enn at han sier at jeg lugga han beviser hvor gal jeg er. Jeg svarte at så mye som han har "daska" meg så hadde han fortjent en skikkelig omgang med juling om jeg hadde klart.

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette her, trenger kanskje bare å høre hvordan folk der ute reagerer på dette. Jeg tør ikke fortelle det til de rundt meg. Føler meg så mislykka.

[Gjest Gjest]

Det er aldri akseptabelt å slå andre,men på den annen side er det heller ikke akseptabelt å lugge. Men hvis han har for vane å kalle deg stygge ting,så er det forståelig at det raknet for deg til slutt. Dere trenger virkelig å snakke ut om forholdet deres,før dette utvikler seg til noe verre. Kansje dere også burde søke hjelp hos en rådgiver. Det at han ikke reiste fra deg betyr at han er glad i deg, det samme er vel årsaken til at du ikke reiser fra han.

Dere MÅ snakke om dette. Dere har brutt en farlig barriere ved å gå fysisk løs på hverandre, og det må absolutt ikke gjenta seg.

Forklar han at du trenger prate. Gi han gjerne et valg om han ønsker å ha en rådgiver, eller om han tror dere kan fikse dette på egen hånd. Prøv å ikke anklage han når du tar det opp, dere gjorde begge en feil den dagen. Hvis dere ønsker å fortsette forholdet må dere ordne opp før det er for seint. Lykke til, ønsker dere alt godt.

[Gjest TS]

Takk for råd. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Han har slått meg mange ganger, ikke skikkelig mishandling, men jeg har ofte hatt blåmerker på armene o. l. Det gikk helt stokk over stein heromdagen, jeg kan ikke forklare hva som skjedde med meg. Jeg har hatt en veldi tøff periode. Det jeg er redd for er at det eneste han vil prate om er at jeg lugga han. Jeg har så dårlig samvittighet for det. Det var ikke mye og det var ikke hardt. Når han kom springende etter meg løftet jeg hårføneren og ropte du rører ikke meg. Legg fra deg den der, sa han. Jeg hadde aldri klart å slå han med den. Resultatet var at han slo meg. Jeg er redd for at det som står igjen nå om vi skal ta en prat, er at jeg lugga han, og at jeg er gal. Han har aldri bedt meg om unnskyldning for at han har slått meg. Han sier bare at jeg får han til å føle seg så fæl.

[Gjest TS]

Jeg har vel forstått at om jeg skal fortsette i dette forholdet så må jeg forandre meg. Det var det han mente da han stod over meg og brølte. Kan du ikke bare tåle at jeg kaller deg kverlulant! Han vet at han ikke klarer å kontollere seg, derfor mener han at det er mitt ansvar å kontrollere oss begge. Det er derfor det er min feil, når han blir så sint at han slår meg.

[Gjest Gjest]

Har han slått deg mange ganger??? Jeg har selv vært i et voldelig forhold,og kommet meg vekk fra det. Da jeg skrev svaret i stad forstod jeg at dette var en engangs-hendelse. Jeg tror ikke det er bra for deg å bo sammen med en som slår,eller jeg vet det ikke er det. Du bør komme deg ut av dette fortest mulig, eller han må søke hjelp, eller dere kan få hjelp sammen. Et forhold med vold vil bare ødelegge deg.

[Gjest TS]

Takk igjen for råd. For meg er det på grensen. Jeg mener at han ikke er noen konemishandler, men at han ikke klarer å kontrollere seg. Han har kanskje et noe ødelagt kvinnesyn, han mener alltid at det er min feil. Jeg husker han fortalte at han ikke trodde på eksen hans når hun fortalte at hun var voldtatt, hun var en veldi snill jente, jeg synes det virker kaldt at han bare ikke trodde på det, men det er lenge siden, vet ikke hvorfor jeg skrev det.

Det er så forbanna dumt, hvorfor? Han er en god mann på så mange måter, men det her blir for mye for meg. Hvorfor kan han ikke være tålmodig med meg, hvorfor er alt mitt ansvar? Særlig nå, jeg har hatt det så frykteli vanskelig, kan han ikke være en støtte da. Han sier mye stygt når han blir sint. Ditt patetiske svin, ødelagte menneske, kryp, du er gal, jeg hater deg, dra til helvete osv. Jeg vet at jeg ikke er like stygg med han. Jeg kan kalle han tyrann og drittsekk, men det er som oftest alltid når han først har sagt noe, mye, eller får meg til å føle meg så liten.

Det nytter ikke å prate med han. Jeg vet ikke hvordan jeg skal nå inn. Han tar ikke mine følelser alvorlig. Jeg har prøvd gang på gang å fortelle om ting som sårer meg, at jeg ikke liker måten han snakker til meg på. At han må slutte å kalle meg for gal hver gang vi krangler. Hvorfor gjør han det? Jeg er ikke gal. Jeg har en god jobb, jeg har mange venner, jeg kan bli sint og si ifra, men jeg er ikke gal. Hvorfor, hva er det som gjør at han kaller meg for det hele tiden.

Jeg har spurt han, han sier jeg ser gal ut i øynene når vi krangler, at han mener at jeg oppfører meg som om jeg er gal når jeg f. eks bryr meg så mye om at han kaller meg for kverulant. Den ene stunden roser han meg oppi skyene, jeg er det beste som har hendt han. Så på sekundet, når han blir sint, så snur han. Da er jeg et kryp, et ødelagt vesen. Det er så stygt.

[Gjest *kosejoker*]

Kjære deg, TS.

Først vil jeg gi deg en god for jeg skjønnre at det er en svært vanskelig situasjon du er oppe i nå og at det er mange tanker som svirrer rundt som du ikke klarer å holde helt styr på.

Selv om det ikke er riktig å gå til fysisk angrep av noen form på andre, så virker det som om det er rart at du ikke lugga han før. Sånn som han har behandlet deg hittil, med de stygge ordene og måten han oppfører seg virker det ikke som om han er noe å holde fast på i det hele tatt. Det virker ikke som om du har det noe bra i dette forholdet, slik som han får deg til å føle deg liten hele tiden? Det kan umulig være det du vil? Vil du ha et forhold der du hele tiden må gå på akkord med deg selv slik at han ikke skal bli sint? Enten bør du komme deg ut av forholdet så fort som beina kan bære deg, eller så MÅ han søke hjelp.

[Gjest Gjest]

Det høres ut som dere trenger litt reflektering begge to. Jeg synes, isolert sett, at du kverulerte da du fortsatte å jage på med den tørketrommelen der og da. Jeg kan bli svart i øya sjøl, men synes det er bedre å holde kjeft til jeg ikke er sint lenger, før jeg tar opp ting. Når man føler seg angrepet, går man i forsvarmodus, og LYTTER IKKE TIL FORNUFT. Da forsvinner litt av poenget med å ta opp problemer. Disse gangene er det mye bedre å telle til ti, så ta opp saken en gang det er rolig.

Hvor mange av de som leser dette er det som har klart å løse utfordinger i forholdet når begge to har vært rasende? Det ender med roping og skriking til en eller begge er utmattet, gråter, eller går. Hva var løsningen på problemet? Den fins ikke, dere var bare ferdigbrølt, og hadde ikke en gang dårlige argumenter igjen..

Skal man få det bra, er man nødt til å inngå små kompromisser, og tilpasse seg den andre. Når man har en diskusjonsteknikk som gang etter gang viser seg å ikke funke, må man endre den, leve i et ulykkielig forhold fra tid til annen, eller gå. De fleste nordmenn velger den enkle løsningen og går.

Problemet er da at de tar med seg sin egen krangleteknikk til et evt. neste forhold, og så er det på`an igjen.

Men om det ikke nytter å ta opp dette, og bevisstgjøre seg selv og den andre på det (fordi problemet deres er ikke en skjorte eller et tørkestativ, det er måten dere snakker til hverandre på), må man selvsagt vurdere om man skal være fornøyd med å ha bevisstgjort seg selv, og bryte ut av forholdet.

[Gjest Gjest]

Vet ikke helt hva jeg skal si, jeg kan proppe hodet ditt fulle av gode råd. Men dette trenger du finne ut av selv,ingen kan fortelle deg at du skal gå hvis du ikke ønsker det selv. Jeg vet det ikke er lett, for jeg har vært der selv. Som du sier er han ingen konemishandler, men det høres jo ut som han har noen psykopatiske trekk.

Hvorfor ber han ikke om unnskyldning,det er da bare menneskelig å innrømme sine feil!? Han har kommet dit hvor du legger skylda over på deg selv, og du unnskylder handlingene hans.Høres også ut som selvtilliten din er langt nede. Han har nok mange fine sider også,men det hadde min eks også mellom hver gang han banka løs på meg. Det startet også i det små,men utviklet seg over flere år. At han ikke kan kontrollere seg er ikke ditt ansvar,han er en voksen mann og må ta ansvar for sitt eget liv og sine egne handlinger. Du kan jo sette et ultimatum om at han må søke hjelp for det hvis du skal fortsette å leve sammen med ham. Det at han ikke kontrollerer sinnet sitt gjør han til en tikkende bombe, hvem vet hva som kan skje en dag.

Kansje du kan ringe et krisesenter,eller en krisetelefon og fortelle om erfaringene dine. Da kan du jo være anonym, så får du satt ord på følelsene dine til noen som forstår og er proffesjonelle. Kansje de kan gi deg litt veiledning. En løsning er også å ringe legen din,ta en prat og kansje han kan henvise deg videre til en psykolog. Da har du noen å snakke med som har taushetsplikt og som er til å stole på.

[Gjest Blondie65]

Trådstarter: Du er ulykkelig fordi du lugget han, men at han brøler til deg og slår så du får blåmerker det bagateliserer du.

Han bruker ord og raseri for å holde deg nede i en fillediskusjon. Nå har han noe på deg nemlig at du lugget han. Han bruker hersketeknikker ("se hva du fikk meg til å gjøre" eller at du blir så "svart i øynene" når dere krangler) for å gjøre din side av saken om til bagateller og hans til den eneste riktige og fornuftige.

Det er mulig at dere har en helt forferdelig dårlig kjemi dere i mellom, en livsfarlig en som kan eksplodere når som helst. Hva gjør man med sånne komponenter? Man holder dem adskilt.

Det er klart at man verken slår eller lugger i et forhold mellom like parter. Men det er forskjell på et engangstilfelle og gjentatt slåing til den andre får blåmerker. Du blir mishandlet trådstarter, slutt å bagatelliser det. Gå før det er tenner som blir slått ut ...

[Frk Johansen]

Kjære trådstarter, du kan da ikke bli i dette forholdet! Selv om du har det vanskelig selv må du få det godt med deg selv. Om ikke din samboer vil gå i terapi for å få hjelp med sin vold og frustrasjon så er det ikke din jobb å redde han. Redd deg selv, flytt ut!

[Gjest Gjest_Bambi_*]

Herregud, krangler dere over måten klærene tørker på...??

Beklager å si det rett ut, men ditt ekteskap/forhold er kjørt i grøfta for lenge siden. At dere slåss om klesvaskingen, krangler bruker stygge navn på hverandre, er kun sekundær effekten.

Har du eller han noe Guts i seg, pakker dere snippeksen og avslutter forholdet i dag.

Beklager om du ikke liker mitt svar, men det er på tide å se realitetene i hvitøyet...og ikke komme med en masse svada og håpe på sympati og forklaringer på hans "fæle" oppførsel mot deg.

Ta ansvar for ditt eget liv. Du er like så mye skyld i dette som han.

[Gjest =tentacle=]

Jeg tør ikke fortelle det til de rundt meg. Føler meg så mislykka.

Det triste konsekvensen av at noen rakker ned på en hele tiden, er at en kan begynne å tro de har rett til slutt.

Ingen fortjener å leve i et forhold hvor en blir mishandlet verbalt og fysisk, det er ikke rart at det renner over for deg og du tar igjen noen ganger.

Fortell noen du stoler på at du ikke har det bra, og få hjelp til å kreve familieterapi eller brudd.

[Gjest Gjest]

Hvis han har psykopatiske trekk, eller det er en ujevn maktbalanse i forholdet, blir ikke familieterapi anbefalt. Dette er terapi beregnet for likeverdige partnere. De fleste familievernkontorer mangler kompetanse på vold. Dere må i så fall undersøke det først. Hvis ikke kan det ende med at han manipulerer og at alt fokuset blir på dine svakheter. Dessuten vil du kanskje ikke våge å være ærlig om volden hvis han sitter i samme rom. Hevnen kan komme etterpå. Har selv opplevd det med min voldelige eksmann. Familieterapi var ikke bare en blindvei, men en farlig vei å gå.

[milla-mor]

det første jeg tenkte når jeg leste dette, var at han er psykopat. og isåfall bør du forlate ham... du har allerede blitt behandlet så dårlig over tid at du tror luggingen din er mindre akseptabel enn all dritten han utsetter deg for. hvis han ikke er psykopat, er dere en vanvittig dårlig match, og jeg vil si "farlige" for hverandre, i den forstand at det blir om å gjøre å komme med de mest sårende kommentarene i en krangel. og kanskje farlig på en fysisk måte òg. jeg har blitt mishandlet både psykisk og fysisk, men det psykiske sved mye mer enn alle slag i verden.

lykke til, og stor til deg.

[Gjest Gjest]

Som noen andre her også påpeker så virker det som ere har veldig dårlig kjemi og det høres også ut som det har vært sånn veldig lenge.

Jeg ville også kalt deg en kverulant i den situasjonen du nevner men når dere begge mister besinnelsen over klesvask så er noe annet galt.

Tror dere begge trenger å ta tak i hvordan dere diskuterer og håndterer problemer. Noen mennesketyper går bare ikke overens og forsterker hverandres aggresjon. At dere blir fysiske også tyder på at dere er skikkelig ute å kjøre. Prøv å ha en fornuftig diskusjon om dette, kanskje med en nøytral tredjepart, og finn ut om ting kan reddes. Uansett utfall vil jeg tro dere begge har noe å ta tak i ift. dere selv.