Høyde på en 11 åring?

[Gjest Frk Åberg]

Tror nesten jeg må ha vært høyere enn det da jeg var på den alderen. Jeg var heldig og hadde høye gutter og jenter i klassen. Men da jeg begynte på ungdomsskolen, var det så utrolig mange små gutter i den nye klassen. Følte meg som en kjempe. Mange snakket om at guttene snart ville vokse forbi meg, men jeg syns det gikk sakte. Men det skjedde rundt midten og mot slutten av ungdomsskolen. Da skjøt mange av de små gutta virkelig fart, og det var gøy for sånne som meg.

Jeg drømte om å være liten og søt, og var egentlig ingen av delene. Men selvtilliten kom tidsnok. Endte opp på 1.74, og da jeg kom forbi den verste ungdomsusikkerheten, ble jeg veldig fornøyd med høyden. Vet ikke om det har noen hensikt å mase for mye om hvor flott høyden hennes er, hvis hun f.eks. begynner å mistenke at du også syns hun er for høy. Eller kanskje hun ikke opplever det som et så stort problem som du tror. Heller fremheve det positive ved det når det passer seg, f.eks. når dere skal kjøpe sko eller klær.

[Myrthel]

For meg høres det veldig høyt ut, for min "lille" frøken på 10 år er bare 125 cm høy..

Slik var jeg også, og min pappa. Bittersmå frem til slutten av ungdomsskolen. Da satte vi fart.. Pappa`n min er rundt 185, jeg ble ca 170...

Prater mye om dette med høyde ovenfor frøkna mi, og sier det er helt toppers og være liten. (Må gi henne masse selvtillitt på dette )

To av hennes bestevennner (like gamle) ligger på samme høyde, og det er flere i klassen som ikke er så mye høyere.

Men et par nabojenter er veldig høye (like gamle), og det ser nesten litt komisk ut når disse tre leker rundt og f.eks baser i snøen, leker med dukker osv... For meg som er vant med lille frøkna mi - ser de så kjempestore ut, til å leke slik.... Men ikke missforstå meg - jeg syntes det jo selvsagt er bare fint...

Så om man er liten eller stor - må man være lykkelig som man er.

Høyden kan man ikke gjøre noe med (iallefall ikke selv ), men prøv å legg vekt på at vi alle er forskjellige - og at det er flott

[Helen]

Sønnen min på 11 år er 150,5 cm og min stedatter som straks er 11 år er 149,5 cm. Tror dette er en helt vanlig høyde for 11 åringer, de er jevnhøye med alle 64 elevene som går i klassa deres utenom en gutt som har vært et hode høyere enn alle siden de begynte på skolen.

[Gjest -eline-]

Jeg var nest høyest i klassen gjennom hele barneskolen, var vel ca 165 da jeg var 11, fikk mensen det året og vokste ikke mer enn etpar cm i ettertid. Tok ikke mange årene før alle guttene og flere av jentene hadde vokst fra meg

[Gjest Gjest]

Sitter her med et percentil-skjema foran meg, og ser at "normal-høyden" for jenter 11 år er mellom 133-156 cm, med en gjennomsnittsshøyde på 144 cm.

Individuelle variasjoner utover disse tallene er absolutt ikke unormalt, så datteren din er ikke unormalt høy.

Noen "vokser fra seg" tidlig, mens andre vokser senere enn andre, det vil jevne seg ut til slutt.

Min datter på 11 ligger i dag på 1 cm under gjennomsnittshøyden, mens tre av hennes venner ligger langt utenfor "normal-kurven" i høyde, de er høyere enn meg, som er 165.

[Gjest Gjest]

Jeg var ikke så veldig høy da, tror jeg. Kanskje 150 eller noe. Nå er jeg vel 165.

Men nabojenta, som er 10 år yngre, vokste forbi meg i en alder av 10-11 år. Hun var tidlig utviklet og. Så din datter er helt normal. Akkurat slik jeg var

[Gjest Opa]

Jeg var 156 i 5 klasse/som elleveåring, 165 i 6 klasse/som 12-åring.

Mamma var 167 som elleveåring og har ikke vokst siden

[Gjest Peachbud]

Jeg var 156 da jeg gikk i 5. klasse (det som nå er 6. klasse). Er 166 nå som voksen. Datteren din kommer ikke nødvendigvis til å bli høy som voksen selv om hun er det nå.

[Orthia]

Jeg var 170 som 11-12 åring, og høyest i klassen. Fikk tidlig mens, og endte opp på 173.

Har aldri vært misfornøyd med høyden, men husker jeg syntes det var deilig å begunne på ungdomsskolen og det var flere som like høye.

[Gjest Hilde K S]

Søren. Nå kom jeg på at jeg har kjøpt nye gensere i størrelse 146/152 til elleveåringen min som er 150.

[surgodis]

Jeg er ikke bekymret for høyden.Hun blir nok høyere enn meg å det er bra:)

Hun bruker 38 i sko,170 i barneklær å S /M på voksenavd pga lang i armene....

Vil tro hun får mensen snart,hår kom det for flere år siden.Puppene er i full anmasj de å...Så er vel ikke noe liteban jeg har lengre nei....

Håper hun ikke ligner meg når hun blir 12-14 år...Var sint ungdom som gjorde mye opprør...j

[Clara1]

Hei

Jeg har også to jenter på 11 år - tvillinger. Hun ene er 1.64 og hun andre ca 1.60. Lengst i klassen begge to. Jeg er ikke lang, men pappaen deres er 1.93. Hans søster var ennå lengre på samme alder, men er i dag litt over 1.80. Hun sier at hun var utvokst allerede i den alderen - og at hun sluttet å vokse da mensen kom da hun var 11. Snakk med helsesøster på skolen - hun kan regne ut sånn cirka hvor lang datteren din vil bli - og du kan diskutere evt hormonbehandling. Det har jeg tenkt å snakke om ved neste helsesjekk.

[Clara1]

Søren. Nå kom jeg på at jeg har kjøpt nye gensere i størrelse 146/152 til elleveåringen min som er 150.

hei

Har du en datter som heter Nanna?

[Gjest Dalwhinnie]

Jeg var 163 da jeg var 11. Hadde da vokst 11 cm på like mange måneder og har ikke vokst siden.

Vel, hvertfall ikke i høyden...

Endret 27. juli 2007 av Dalwhinnie

[Gjest Hilde K S]

hei

Har du en datter som heter Nanna?

Nei. Hvordan det?

[Annie]

Datteren min er 9 og er 147, stesønnen min blir snart 12 og er 146.

Hun er den lengste i klassen sin, han er den korteste.

[Gjest Neria]

Jeg var nesten 170 cm da jeg var 11/12 år, og definitivt høyest i klassen. Sluttet å vokse i høyden helt på starten av ungdomsskolen og ble 175 cm.

Det er ofte sånn at jenter vokser mye i høyden før puberteten og så stopper det opp, mens gutta ikke blir ferdig utvokst før de er nesten ferdig med tenårene.

[Gjest Gjest]

Jeg husker jeg var 134 da jeg var 13 år. Jeg var alltid minst i klassen gjennom hele skoletida. Men det var jo ikke så underlig heller, begge mine foreldre er korte, begge er rundt 1,60.

Jeg var minst, men ikke så mye mindre enn de andre på barneskolen. Men på ungdomsskolen ble de andre veldig mye høyere enn meg siden de plutselig skjøt i været. Da ble det innkalt til møter, siden helsesøster mente jeg falt av vekstkurven jeg egentlig hadde ligget på og ikke vokste like mye som klassekameratene. Helsesøster mente nemlig at det var underlig at jeg ikke lå på en vekstkurve som skulle føre til at jeg ble 170. Men ærlig talt: hvor stort var sannsynligheten for at jeg som kom fra en familie der alle var ca 1,60 skulle bli noe særlig høyere? Det ble iallefall kalt inn til møter med mine foreldre der helsesøster var veldig bekymret. Det ble fokusert masse på hva jeg spiste eller ikke spiste. Ble kalt inn til jevnlige målinger osv. Til slutt endte det jo med at jeg fikk spiseforstyrrelser. Selv ønsket jeg ikke å bli noe høyere enn min familie, og jeg taklet ikke alt oppstyret om at jeg måtte vokse mer osv.

Det jeg prøver å få fram er at jeg så absolutt ikke tror det er sunt å fokusere for mye på det gjennomsnittelige som det "normale" og alt annet som "unormalt" og bekymringsverdig. Enkelte helsesøstre følger disse vekstskjemakurvene helt slavisk og uten å tenke selv. Vekstkurvene tar heller ikke hensyn til at barn gjerne vokser i nykk og napp, og at en periode kan ligge under gjsnittet, for så å vokse fra fjsnittet osv.

Jeg synes fortsatt det er underlig at mine foreldre lot helsesøsteren inbille dem at jeg med mine gener skulle bli over 1,70 slik at de lot henne krisemaksimere min lave høyde. Jeg tror derfor det er viktig at foreldre klarer å holde hodet klart og ikke lar seg overkjøre av helsepersonell med sin såkalte "ekspertise". Foreldrene må prøve å tenke tilbake hvordan de selv utviklet seg. Og så skulle jeg ønske helsesøstrene ikke var så opptatt av å finne noe de kunne finne å slå krisealarm om.

Hvis jeg får barn kommer jeg til å fortelle dem at de sannsynligvis kommer til å bli på høyde med mor og/eller far. Men utover det vil jeg ikke fokusere for mye på utviklingen deres. De er i en sårbar situasjon der kroppen utvikler seg på mange måter (puberteten). Det er viktig at de selv blir fortrolige med kroppen sin. For mye rosing av kroppen kan også gjøre at de får et anstrengt forhold til kropp (begynner å fokusere på kroppen og sammenligne seg med andre).

Som foreldre kan man vise at man er fornøyd med sin egen kropp og gå rett og rak i ryggen. Sannsynligheten er jo til stede at barnet vil få en kropp som ikke er så ulik foreldrene, da kan de se at foreldrene trives med sin kropp.

[Gjest Gjest_anonym_*]

eg var vel rundt 170 som 11 åring. er nå 181.

[Gjest KATTAstrofe]

Jeg mener å ha lest at jenter bare vokser så og så mange cm etter de har fått sin første menstruasjon. Selv var jeg ganske høy som 11-12-åring, men er helt gjennomsnittelig idag med mine 170 på strømpelesten. Var tidlig utviklet og har nesten ikke vokst etter jeg var 12.