Dyrt bryllup - for å impornere?

[Gjest Gjest]

Leste i Aftenposten at noen bruker 100 000 kroner på bryllupet.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1904422.ece

Har man et dyrt bryllup for å hylle kjærligheten? Eller for å imponere andre? Forventes det av familie og venner? Er brudeparet enige i at det er riktig å bruke en så stor pengesum på bryllupet? Har noen egentlig lyst til å bare gifte seg helt enkelt, uten gjester og fest, og bare stikke av på en lang og romantisk bryllupsreise? Hadde venner og familie blitt fornærmet hvis de gjorde det? (Vi har faktisk tenkt å gjøre det....men er litt usikker på hvilke reaksjoner vi vil få...vil jo ikke såre noen heller.)

[Gjest StockDama]

Ikke bry deg om hva aftenposten sier, om dere vil ha et bryllup bare for dere to, så gjør det. Dette er noe for å feire dere to, og om dere vil gjøre det privat burde familien kunne forstå det. Ta de eventuelt med ut på en liten middag etter dere er gift.

[C]

Vi brukte i overkant av 100 000 kroner til bryllupet vårt..

Og nei, det var ikke for å imponere andre.

Vi ville ha et bryllup som var akkurat slik vi drømte om,- og joda, vi var enige om dette.

Det som kostet mest for oss var lokalet der vi hadde bryllupet, og mat og drikke som ble servert der. Men for oss var dette stedet perfekt og laget en ramme rundt det hele som var helt fantastisk!

Vi hadde andre ting i bryllupet som også kostet litt, fx hest og vogn, men også det var helt klart verd pengene.

At enkelte kanskje bruker mye penger for å imponere andre er slett ikke umulig, men det gjelder altså ikke for alle..

Når det gjelder det å "stikke av" og gifte seg uten selskap, så tenkte vi også tanken, men siden jeg vet at flere ( særlig eldre ) i familien ville blitt lei seg for det, slo vi det fra oss.

Men det går jo ann å lufte ideen for familien på en subtil måte, og se hva de mener om "slike som gjør det på den måten" ?

[Gjest HeidiO]

Vi bruker ca. 160 000, da inkludert bryllupsreise og lommepenger til denne. Dette gjør vi ikke for å imponere, men for å feire dagen med familie og venner på en måte som vi alltid vil huske. Dette skjer jo bare en gang i livet.

Vi gjør ikke noe i overkant spesielt, men har bla. valgt å legge en del penger i god middag til våre gjester.

Har fått støtte ifra foreldre, men var egentlig innstillt på å betale alt selv. Skjønner ikke hvorfor folk skal legge seg opp i hvor mye penger den og den har brukt- så lenge det er kjærligheten som står i fokus den dagen, hva er problemet? Dere feirer dagen akkurat slik dere vil feire den

[Wildy]

Jeg synes det er en helt hårreisende sum å bruke på en fest.

Og siden det ikke nytter å få til en liten fest uten at en haug med folk blir dødsfornærmet over ikke å bli invitert kommer vi til å gifte oss i all stillhet og ta med oss ungene på en flott ferie etterpå.Det synes jeg er en mer fornuftig bruk av pengene for oss. Vi bruker heller pengene på det vi synes er viktig; oss som familie. Jentene ønsker seg flotte kjoler, jeg har også lyst på en fin kjole samt en ring jeg har siklet på i mange år og min kjære vil ha ferie med palmesus, sandstrand og paraplydrinker. Jeg bruker heller mange lapper på dette enn å skjenke grandonkel Ola godt på en snurr....

Noen drømmer om den perfekte dagen; med middag,blomster som matcher bordkortene, taler, skjære kake og alt det der. Og noen lager nok stor stas for å imponere.

[Gjest HeidiO]

Tror du har misforstått.. Dette er ikke bare for festen, men budsjettet for hele bryllupet! Alt ifra kjole til meg og brudepikene, til fotograf og til den kurven med bla. tyggis og sikkerhetsnåler i

Som sagt inkluderer det bryllupsreise til Thailand i to uker, samt 20 000 i lommepenger til turen....

[LilleSolstråle]

Må nok innrømme at jeg håper ikke vi kommer til å bruke 160 000,men vi kommer nok litt over 100 000 (dette da selvfølgelig som HeidiO sier,med absolutt ALT,mat,drikke,pynt,blomster,klær,ringer,reise,osv...) Da jeg først skulle regne litt for å se hvor mye vi må spare,så fant jeg ut budsjettet jeg hadde tenkt på 60 000 ikke kom til å gå. Bare middag og drikke blir 60 000 (Kanskje mer,men håper det holder). 100 000 er nok ganske "vanlig" nå,får jeg ihvertfall inntrykk av... Men det er selvfølgelig viktig at man har bryllupet som man selv ønsker,ikke for alle andre!!!

[LilleLy]

Jeg tror nok bryllupet vårt fort kom opp i 100 000 og vel så det. Vi hadde ikke så forferdelig mange gjester i forhold til hva andre har , men vi hadde de som betyr mye for oss i familien og av venner. Totalt var vi ca. 50. Bryllupet vårt var ikke ekstravagant, vi var på et allright sted, hadde en god fotograf, god mat og drikke, dekorasjoner osv. Prisen ble nokså høy fordi vi ikke gjorde noe selv (bortsett fra invitasjoner, bordkort og sånne småting som jeg liker å pusle med selv). Grunnen til dette var at mine foreldre rett og slett ikke ønsket stresset som følger med å gjøre mye selv/leie inn folk osv. I tillegg var vi på et sted hvor vi måtte betale restaurantpris for drikke. For min del synes jeg bryllupet var perfekt og vi fikk mange gode tilbakemeldinger, særlig på stedet, maten og stemningen blant gjestene som var veldig uformell og fin! Vi fokuserte i forkant mest på at det skulle være gode sosiale rammer også for dem som ikke kjente så mange. Vi prøvde iallfall ikke å imponere noen, men fikk det akkurat slik vi ønsket..

[Gjest bada]

Leste i Aftenposten at noen bruker 100 000 kroner på bryllupet.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1904422.ece

Har man et dyrt bryllup for å hylle kjærligheten? Eller for å imponere andre? Forventes det av familie og venner? Er brudeparet enige i at det er riktig å bruke en så stor pengesum på bryllupet? Har noen egentlig lyst til å bare gifte seg helt enkelt, uten gjester og fest, og bare stikke av på en lang og romantisk bryllupsreise? Hadde venner og familie blitt fornærmet hvis de gjorde det? (Vi har faktisk tenkt å gjøre det....men er litt usikker på hvilke reaksjoner vi vil få...vil jo ikke såre noen heller.)

Det er mange (inkludert meg) som har lyst til å gifte seg helt enkelt. Men hvis andre har lyst til å bruke hundretusener, enten det er for å imponere eller ikke, er det helt i orden for meg - særlig hvis champagnen flyter og jeg er invitert!

[Rosalie]

Vi har så smått begynt å fundere på bryllup. Men jeg er helt uinteressert i å ta opp lån for å klare det, eller leve kjipt i et par år for å klare det. 100.000 i budsjett er helt vanlig, faktisk. Kjipt, men sant.

Vi skal for øvrig sette oss ned til høsten og se på om måten vi vil ha bryllupet på er gjennomførbart. Er det det, kan vi nok komme unna med 60.-70.000, kanskje. Gratis lokale, litt dugnadsarbeid fra venner og familie, gjøre om svigers gårdsplass til campingplass for helga. Men noen ting vet jeg. Det blir isåfall verken dyre antrekk eller fancy 3-retter. Og vi vil uansett ikke klare å gjennomføre det før i 2009, da vi har planer om å få venner og kollegaer til å selge oss tax free-kvotene sine.

[Arkana]

Vi hadde et enkelt bryllup, og det var ikke pga økonomi (vi kunne fint brukt de summene jeg ser nevnt her i tråden uten å ta opp lån og uten å be om hjelp fra foreldre) men fordi det var nettopp dette som var drømmebryllupet. Vi ønsket ikke å ha stor fest for folk vi knapt ville få snakket med i løpet av dagen, men i stedet konsentrere oss om de som virkelig betyr noe for oss, nemlig foreldre og søsken. Vi hadde derfor en borgerlig vielse og god middag på restaurant med vår nærmeste familie. Deretter ble det bryllupsreise (som til sammen utgjorde sikkert minst 80% av hva vi brukte totalt på bryllup + bryllupsreise) og det var helt perfekt for oss.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Hei! Takk for mange tilbakemeldinger. Morsomt å lese hvordan dere valgte å gjøre det. Forstår at tusenlappene forsvinner fort og innser at den totale summen kan bli høy. Men klart dette er en spesiell dag som betyr mye. Jeg forstår godt at noen vil feire denne dagen med en fantastisk fest med venner og familie. Vi er nok litt sære når det gjelder store fester og mange mennesker. Jeg hadde nok gruet meg og fått prestasjonsangst. Vi har ikke så god råd heller. Derfor har både jeg og samboeren min mest lyst til å reise bort. Bare vi to. Det er liksom "oss". Håper bare at ingen blir skuffet.

Lykke til med bryllup og ekteskap! Håper vi møtes igjen her om 50 år for å planlegge hvordan gullbryllupet skal feires.

[Gjest bada]

Hei! Takk for mange tilbakemeldinger. Morsomt å lese hvordan dere valgte å gjøre det. Forstår at tusenlappene forsvinner fort og innser at den totale summen kan bli høy. Men klart dette er en spesiell dag som betyr mye. Jeg forstår godt at noen vil feire denne dagen med en fantastisk fest med venner og familie. Vi er nok litt sære når det gjelder store fester og mange mennesker. Jeg hadde nok gruet meg og fått prestasjonsangst. Vi har ikke så god råd heller. Derfor har både jeg og samboeren min mest lyst til å reise bort. Bare vi to. Det er liksom "oss". Håper bare at ingen blir skuffet.

Lykke til med bryllup og ekteskap! Håper vi møtes igjen her om 50 år for å planlegge hvordan gullbryllupet skal feires.

Jeg synes at dere skal feire bryllupet akkurat slik dere vil. Så får bare gamle tanter og andre bli sure, hvis det er et problem.

[Gjest HeidiO]

Det finnes like mange forskjellige bryllup som det finnes brudepar tror jeg

Om dere vil gjøre det på den måten er jo det helt supert. Kunne gjerne gjort det på den måten og, gjerne på en nydelig sydhavsøy *drømme* :rødme:

Hør litt med familie og venner om hva de mener kanskje?

[Gjest Gjest]

Jeg tror nok bryllupet vårt fort kom opp i 100 000 og vel så det. Vi hadde ikke så forferdelig mange gjester i forhold til hva andre har , men vi hadde de som betyr mye for oss i familien og av venner. Totalt var vi ca. 50. Bryllupet vårt var ikke ekstravagant, vi var på et allright sted, hadde en god fotograf, god mat og drikke, dekorasjoner osv. Prisen ble nokså høy fordi vi ikke gjorde noe selv (bortsett fra invitasjoner, bordkort og sånne småting som jeg liker å pusle med selv). Grunnen til dette var at mine foreldre rett og slett ikke ønsket stresset som følger med å gjøre mye selv/leie inn folk osv. I tillegg var vi på et sted hvor vi måtte betale restaurantpris for drikke. For min del synes jeg bryllupet var perfekt og vi fikk mange gode tilbakemeldinger, særlig på stedet, maten og stemningen blant gjestene som var veldig uformell og fin! Vi fokuserte i forkant mest på at det skulle være gode sosiale rammer også for dem som ikke kjente så mange. Vi prøvde iallfall ikke å imponere noen, men fikk det akkurat slik vi ønsket..

Dette kunne ei venninne av meg skrevet, tror jeg De feiret bryllup tidligere i år, og opplegget var helt klart ikke rimelig; stedet var spesielt (sikkert ikke billig), det var restaurantpriser, men fri bar unntatt sprit, maten var i særklasse, proft band - da ikke "bryllupsband", men profesjonelle og anerkjente musikere, og bryllupsreisen vet jeg også er ganske dyr. Men de gjorde det garantert ikke for å imponere - det har de ikke interesse av og er ikke typene til. Dette var den typen fest hvor de kunne by gjestene sine på ting som er viktige for dem selv (god mat, stemning, musikk), og det var mulig å feire på denne måten fordi foreldre veldig gjerne ville bidra mye økonomisk.

Om de ikke hadde hatt råd ville de garantert fått til en annen type feiring, men jeg er, som bada, takknemlig for den festen vi gjestene fikk Har også en følelse av at det å lage en bra fest har vært viktig alle de andre bryllupene jeg har vært i - men det skal innrømmes at jeg tror prislappen har vært ganske høy i alle, selv om dette er folk som lever veldig normalt til vanlig.

Selv kommer jeg garantert ikke til å feire noe gedigent bryllup, mest fordi jeg ikke har lyst til å ha noen stor familiefest av personlige grunner. Synes det er helt greit, og tror det er akseptert av både venner og familie, å gifte seg i det små også.

[-Alvildebrud-]

Jeg synes det er en helt hårreisende sum å bruke på en fest.

Og siden det ikke nytter å få til en liten fest uten at en haug med folk blir dødsfornærmet over ikke å bli invitert kommer vi til å gifte oss i all stillhet og ta med oss ungene på en flott ferie etterpå.Det synes jeg er en mer fornuftig bruk av pengene for oss. Vi bruker heller pengene på det vi synes er viktig; oss som familie. Jentene ønsker seg flotte kjoler, jeg har også lyst på en fin kjole samt en ring jeg har siklet på i mange år og min kjære vil ha ferie med palmesus, sandstrand og paraplydrinker. Jeg bruker heller mange lapper på dette enn å skjenke grandonkel Ola godt på en snurr....

Noen drømmer om den perfekte dagen; med middag,blomster som matcher bordkortene, taler, skjære kake og alt det der. Og noen lager nok stor stas for å imponere.

Vi vil feire dagen med de som betyr aller mest for oss; gode venner og nær familie.

Det aller viktiste for oss er at disse har det bra! Samt at vi blir GIFT :-D

At våre gjester får nyte en fest med god mat, bra musikk, god drikke, hverandre og massevis av hyggelig selskap, DET er det viktigste. Hvilken kjole jeg har, hvordan brudebuketten ser ut, ringene osv - alt det der, det er faktisk - tro det eller ei - om ikke uviktig, iallefall sekundært ;-)

Så, for oss handler det ikke om å skjenke Onkel Ola full. Vi ser nok på hele "saken" noe ulikt

Derimot betyr ikke dette at jeg er villig til å "la ting gå som det går, vi har jo tross alt 50 glade laks som kommer på besøk - og det er jo det viktigste." Ett sted går grensen

Vi ønsker å engasjere oss med bryllupet. Dette er tross alt en utrolig stor begivenhet i vårt liv. Og det skal feires! Ikke er jeg det minste beskjeden heller!

Hadde vi ikke hatt økonomisk mulighet til å få det bryllupet vi ønsker, hadde vi også gjort det hele en smule enklere. Og joda, sikkert like lykkelige hadde vi blitt!

(Nå viser det seg midlertidig at jeg også har uanede organisatoriske evner, altså yttligere en konsekvens av årelang planlegging. Noe å ta med i beregningen av hva vi har fått ut av dette!)

Jeg er alt annet enn praktisk anlagt - så for meg, som bruden i denne forestillingen - er selve tradisjonen "å gifte seg" en stor del av en nokså jordnær drøm om familieliv og kjærlighet.

Vi har alle forskjellige tanker om dette - la det nå få være slik

[Gjest Gjest]

Og siden det ikke nytter å få til en liten fest uten at en haug med folk blir dødsfornærmet over ikke å bli invitert kommer vi til å gifte oss i all stillhet og ta med oss ungene på en flott ferie etterpå.Det synes jeg er en mer fornuftig bruk av pengene for oss. Vi bruker heller pengene på det vi synes er viktig; oss som familie. Jentene ønsker seg flotte kjoler, jeg har også lyst på en fin kjole samt en ring jeg har siklet på i mange år og min kjære vil ha ferie med palmesus, sandstrand og paraplydrinker. Jeg bruker heller mange lapper på dette enn å skjenke grandonkel Ola godt på en snurr....

Er enig i mye av det du skriver, det er villt å bruke så mye penger. Men som du skriver det er umulig å la det hele skje i stillhet uten at flere blir dødsfornærmet, hos oss gjelder dette også våre foreldre. Dermed ender vi opp med å "måtte" ha bryllupsfest.

Vi har brukt sparekniven så mye som mulig, men det blir ville summer uansett.

Alkohol, catering og underholdning/musikk koster.

Ingen tvil om at i det minste jeg heller ville brukt pengene mine/våre på en reise, men det er faktisk ikke alltid mulig. Hos oss virker det som om bryllupet er vel så viktig for våre foreldre som for oss.

[Gjest HeidiO]

Det kan ikke være noe greit å ta hensyn til absolutt alle, når det faktisk er hva dere vil den dagen som er det viktigste. Vi har planlagt alt selv, uten innblandelse fra hverken familie eller venner. Selvsagt har vi spurt dem om råd, og latt de ta del i planleggingen, men til først og sist har bryllupet blitt "vårt". Har hørt tisling og hvisling bak min rygg om at vi har brukt for mye penger, men det bryr jeg meg fint lite om. Vi har fått det bryllupet VI ønsker, og som VI vil huske resten av vårt liv. Vi har også råd til dette bryllupet, så hvorfor ikke? Jeg er så glad for at vi har muligheten til å få drømmebryllupet våres

Denne dagen skal vi feire kjærligheten, og vi har valgt å la familie og venner ta del, men skjønner selvsagt også de som ikke vil det. Som sagt er folk forskjellige

[Hutula]

Vi brukte 25 000,- på bryllupet vårt for 10 år siden (for en stor del spandert av foreldrene mine - til gjengjeld fikk de flybilletter av oss og lån av leiligheten vår midt i hovedstaden i to uker mens vi var på bryllupsreise). Vi hadde rundt 50 gjester og fikk usedvanlig billig catering. Vi inviterte tanter og onkler med avkom og de beste vennene våre, og det ble (på min side) det første store slektstreffet på lenge som ikke skyldtes begravelse.

Lokalet var ikke det flotteste (samfunnshus i provinsen), men maten var jævlig god. Vi hadde fri bar, og halvparten av gjestene tuslet ut etter midnatt for å sitte på svabergene og se på midnattsolen.

Ti år senere (altså i dag) kunne vi nok brukt fire ganger så mye på bryllupet, rent økonomisk sett. Da ville vi nok brukt omtrent det samme (justert for konsumprisindeksen) på festen og satset på en fantastisk bryllupsreise. Australia, kanskje?

[Branna]

Vi kommer vel til å bruke rundt 100 000,- totalt på bryllupet vårt, da inkludert antrekk og bryllupsreise. Men siden vi har planlagt i underkant av to år, så har vi hatt lang tid å spare på og har kunnet fordele utgiftene over tid. Det er ikke noe vi gjør for å imponere andre (tror neppe noen av gjestene har peiling på hvor mye vi har lagt i det uansett), men fordi vi bare gifter oss en gang og vil ha det så fint som mulig.