Gjest Jeg ern hysterisk mamma? Skrevet 24. juli 2007 #1 Skrevet 24. juli 2007 Jeg fortsetter historien om humleplageriet her. I dag da jeg og min mann kom bak i hagen, stod barna sammen med noen venner og plagde humlene. De hadde kastet masse saker oppå, og sprang med spadene og slo. Det var særlig det eldste barnet mitt, den yngste tror jeg faktisk at jeg har klart å få til å forstå at dette ikke på noen måte er greit. Jeg tok tak i det, tok alle barna for meg, min mann kom gående, jeg så at han så på de med et aldri så lite smil om munnen. Det rablet helt for meg. Vi har faktisk snakket om dette nå i ettertid, snakket og snakket, jeg tvang han nesten til å si noe, han sa at det var ikke hans mening at det skulle forlyste seg med å plage de humlene. Jeg sa til han nå at nå kunne han fortelle de at han ikke syntes at dette var greit, han sa bare at jeg er et hysterisk kvinnfolk, rista på hodet og gikk. Jeg når ikke inn. Jeg snakket med barna på nytt nå, den eldste særlig. Jeg følte at jeg ike visste hva jeg skulle si for å få han til å forstå. Jeg sa at jeg forstod at han ikke syntes det lille humlelivet var noe særlig, at han ikke mente at det var verdt noe, siden han gjør dette. Jeg spurte han hva som er forskjellen på et humleliv og et katteliv (vi har en katt som han er veldi glad i)? Jeg kanskje skal finne frem noen filmer om humleliv? Hvor spesielle de er selv om de er små? Er så kjedelig dette. Jeg mister så mye av min respekt for min mann, jeg synes han oppfører seg så uansvarlig og så unnvikende. Han skuffer meg!
Gjest Gjest Skrevet 24. juli 2007 #2 Skrevet 24. juli 2007 Har du fortalt ham at det er unison enighet blant de du har spurt om at du har rett? Mener han alle er hysteriske?
Gjest TS Skrevet 24. juli 2007 #3 Skrevet 24. juli 2007 Har du fortalt ham at det er unison enighet blant de du har spurt om at du har rett? Mener han alle er hysteriske? Ja, jeg har nevnt det. Han unngår å prate med meg om dette, mener bare at jeg er helt på jordet, går med en gang jeg sier at jeg vil prate om det. Jeg tror det har gått prestisje i det for han, jeg tror faktisk ikke at han mener at dette er greit. Han er bare for stolt til å innrømme at han har gjort noe som ikke var så smart. Dumt at han skjeller ut meg da, men det er jeg vel blitt vant med med tiden. Jeg er litt glad nå alikevel. Jeg satte meg ned og leste litt om humler og humlebol, så ba jeg barna om å komme til meg. Så fortalte jeg dem masse av det jeg hadde lest. jeg leste også endel til de. Det var en veldi koselig stund, humler er fasinerende dyr. Jeg tror vi alle nesten følte at vi var heldige som hadde de der, og at de faktisk var så snille at de ikke hadde gjort noe med barna når de plagde de. Barna gikk inn på rommet, så kom de ut etter en stund. De var så skjønne, litt sånn matt i ansiktet, de sa at de ville gå ut å plukke vekk alt de hadde kastet på bolet, så skulle de plukke blomster og legge til de der i stedenfor. Jeg tror jeg nådde inn nå Mannen satt bare stille i stolen og sa ikke noe
Gjest Pax Skrevet 24. juli 2007 #4 Skrevet 24. juli 2007 Du kan jo ta en Sokrates med mannen din. Hvorfor synes han det er greit å "more seg" med humler? Hvilke dyr er det greit å "more seg" med? Hvilke dyr er det ikke greit å "more seg" med? Hvorfor er det greit å "more seg" med noen dyr, men ikke andre dyr? Hva er forskjellen mellom dysse dyrene? Hva om noen "moret seg" med dyr han mener man ikke skal "more seg" med? Osv, osv
Gjest Christian Skrevet 24. juli 2007 #5 Skrevet 24. juli 2007 Ja, jeg har nevnt det. Han unngår å prate med meg om dette, mener bare at jeg er helt på jordet, går med en gang jeg sier at jeg vil prate om det. Jeg tror det har gått prestisje i det for han, jeg tror faktisk ikke at han mener at dette er greit. Han er bare for stolt til å innrømme at han har gjort noe som ikke var så smart. Dumt at han skjeller ut meg da, men det er jeg vel blitt vant med med tiden. For meg virker det som det er et større problem her enn humlene. Du er vant til at han skjeller deg ut? Han kaller deg et "hysterisk kvinnfolk", og han ønsker ikke å snakke med deg... det høres ikke helt sunt ut spør du meg. Kanskje det hadde vært en idé å få litt profesjonell rådgivning. Det er på ingen måte noe nederlag, og det kan være godt å få hjelp fra en utenforstående.
Gjest nimbus Skrevet 25. juli 2007 #6 Skrevet 25. juli 2007 Du virker i hvert fall som en veldig god mor
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå