Gjest Gjest_elise_* Skrevet 24. juli 2007 #1 Skrevet 24. juli 2007 Vi har vært samboere siden vi ble sammen, litt over 1 år. Nå vil ha finne egen leilighet for å få litt tid alene. Men han mener ikke at dette skal gå utover vårt forhold, for vi har det veldig bra! Hva mener dere om dette? Jeg tror dette vil gå utover oss, siden vi er vant til å sove sammen, at den andre er der når vi kommer fra jobb osv. Kommer til å savne han, selvom det ikke blir langt borte Er også redd for mer vors/fest/nach, uten meg. Er jeg kontrollfreak?
Gjest Gjest_Søta_* Skrevet 24. juli 2007 #2 Skrevet 24. juli 2007 Hei! Forstår at du blir litt redd når han sier dette. Men med dette så kan han mene at han kun trenger et eget sted. Kan jo hende at dere sover sammen om nettene. Samboeren min sa etter to år, at han ønsket å flytte ut. Jeg ble sønderknust, ødelagt, og deppa. Men han forsikret meg om at vi skulle fortsette. Trodde ikke noe på det. Men etterhvert så så jeg at det var kun for å få hans eget sted han gjorde dette. Gutterommet kom tilbake Flere vors ble det også, men jeg slapp å rydde, og ble alltid invitert. Snakk med han og fortell hva du føler, du..
Gjest Gjest Skrevet 24. juli 2007 #3 Skrevet 24. juli 2007 Sorry å si det, men det sa samboeren min til meg også, 5 uker senere var det slutt. Selv om han forsikret meg om at ingen ting kom til å endre seg, så var det bare en feig måte å gjøre det slutt på
Gjest Gjest Skrevet 24. juli 2007 #4 Skrevet 24. juli 2007 Jeg har også opplevd det. Samboeren sa at han ville bo for seg selv. Idet han flyttet, følte jeg at forholdet tok et stooort steg tilbake. Hvis vi skulle være sammen for alltid, så gikk jo dette helt feil vei..? Og det gjorde det. Det hadde kommet en avstand mellom oss og den ble større og større. Han er nå min eks.
Gjest Tweek Skrevet 24. juli 2007 #5 Skrevet 24. juli 2007 Så lenge dere har det bra (og dere er begge helt sikker på at det ikke noe noe som plager dere) så går det fint. Jeg har også lyst til å flytte fra sambo etterhvert å prøve det å bo alene litt. Vi kommer fortsatt til å besøke hverandre og være kjærester, men jeg vil ha egentlig leilighet. Hvis dere ikke har bodd alene før kan det være en fin erfaring
Trampe Skrevet 24. juli 2007 #6 Skrevet 24. juli 2007 Jeg skjønner godt at du er lei deg og redd for forholdet, men jeg tror ikke noe godt kommer av at du nekter han å flytte. Han må få gjøre som han vil. Kanskje han trenger mer plass og mer tid for seg selv - kanskje han er for feig til å gjøre det slutt. Om min samboer hadde gjort noe sånt tror jeg jeg hadde blitt veldig veldig lei meg. Jeg ville også sett på det som begynnelsen på slutten. Jeg tror dere må snakke om dette før han flytter, legg fram din side av saken og fortell hvorfor du ikke liker dette. Gjør det på en skikkelig måte. Min mann er opptatt av egentid, han trenger rom for seg selv og det å få være alene. I vårt nye hus har han derfor fått et eget rom som er hans, han skal selv velge innredning og møbler - bilplakater på veggene og kabler over alt. Der kan han sitte og spille gitar og kose seg, uten min innblanding. Kunne en sånn løsning være noe for dere?
Gjest lillebøll Skrevet 24. juli 2007 #7 Skrevet 24. juli 2007 Aldri godtatt at samboren min plutselig skulle ha et sted for seg selv. Hvordan blir det når dere får barn, 50% av tiden hos hver, eller er gutterommet kun for fars syssler uten resten av familien til stedet?
Trampe Skrevet 24. juli 2007 #8 Skrevet 24. juli 2007 Aldri godtatt at samboren min plutselig skulle ha et sted for seg selv. Hvordan blir det når dere får barn, 50% av tiden hos hver, eller er gutterommet kun for fars syssler uten resten av familien til stedet? Jeg tolket det til å være snakk om en periode... hvor en mann, som kanskje ikke er helt voksen og klar for et skikkelig forhold, øker tilflukt på gutterommet. Han ønsker kanskje ikke et samboerforhold, men et kjæresteforhold med mer frihet. Det kan da umulig være snakk om på langvarig basis, hvem godtar vel det? Skulle mannen stikke av fra familien for å være for seg selv på hybelen sin? Aldri i verden.
Gjest lillebøll Skrevet 24. juli 2007 #9 Skrevet 24. juli 2007 Jeg tolket det til å være snakk om en periode... hvor en mann, som kanskje ikke er helt voksen og klar for et skikkelig forhold, øker tilflukt på gutterommet. Han ønsker kanskje ikke et samboerforhold, men et kjæresteforhold med mer frihet. Det kan da umulig være snakk om på langvarig basis, hvem godtar vel det? Skulle mannen stikke av fra familien for å være for seg selv på hybelen sin? Aldri i verden. Og hva om to år, når de endelig har flyttet sammen igjen. Dama blir gravid og han finner ut at han er jo ikke riktig voksen enda, og vips er han på hybel igjen. Nei takke meg til voksne mannfolk.
Trampe Skrevet 24. juli 2007 #10 Skrevet 24. juli 2007 Og hva om to år, når de endelig har flyttet sammen igjen. Dama blir gravid og han finner ut at han er jo ikke riktig voksen enda, og vips er han på hybel igjen. Nei takke meg til voksne mannfolk. Hehe, du har rett i det... Derfor mener jeg at det er utrolig viktig å snakke sammen på en skikkelig måte. Eksemplet ditt kan være en ting å ta opp i en sånn samtale. Men jeg må innrømme at jeg tenker som deg - jeg hadde ikke giddet å dra på en så lite voksen mann.
Gjest Gjest Skrevet 24. juli 2007 #11 Skrevet 24. juli 2007 Min mann er opptatt av egentid, han trenger rom for seg selv og det å få være alene. I vårt nye hus har han derfor fått et eget rom som er hans, han skal selv velge innredning og møbler - bilplakater på veggene og kabler over alt. Der kan han sitte og spille gitar og kose seg, uten min innblanding. Så smart! Dette rommet er sikkert en god investering i forholdet deres! Jeg tror noen menn blir slitne av damene sine, selv om de elsker dem og vil fortsette forholdet. Noen damer stiller høye krav, til rydding, døgnrytme, godtar ikke guttens musikksmak og lydnivå eller hans fasinasjon for voldelige dataspill, de planlegger ferie og fritid og liker ikke at han inviterer vennene sine på vorspiel, det forventes at han bruker lønna si på designmøbler istedet for på ny PC....Kanskje mannen savner å gjøre akkurat som han vil og selv bestemme standarden hjemme. Hvis han flytter for seg selv så får han kanskje et enda bedre forhold til kjæresten fordi han blir mer fornøyd med livet generelt...bare noen tanker
Gjest Gjest Skrevet 24. juli 2007 #12 Skrevet 24. juli 2007 Jeg også tror det er viktig med ett eget rom, jeg er ihvertfall sånn. Skal ha mitt eget rom neste gang jeg får meg samboer
Trampe Skrevet 24. juli 2007 #13 Skrevet 24. juli 2007 Så smart! Dette rommet er sikkert en god investering i forholdet deres! Jeg tror noen menn blir slitne av damene sine, selv om de elsker dem og vil fortsette forholdet. Ja, enig med deg. Og siden vi er gift og har baby på tur er det ikke akkurat aktuelt å flytte for seg selv. Derfor var dette ei smart løsning for oss. Jeg slipper rotet hans i stua, og han slipper maset mitt på sitt rom Men om kjæresten til TS er ærlig mot henne, og det må vi jo gå ut ifra, så er det akkurat det som er problemet. Alenetid er viktig, alt for mange glemmer seg selv når de går inn i et forhold. Kanskje mannen savner å gjøre akkurat som han vil og selv bestemme standarden hjemme. Hvis han flytter for seg selv så får han kanskje et enda bedre forhold til kjæresten fordi han blir mer fornøyd med livet generelt...bare noen tanker Enig igjen. Det trenger ikke være verdens undergang å flytte ut for en periode. Så lenge man snakker sammen og stoler på hverandre kan det gå veldig bra. Selv om det er veldig lett å automatisk tenke negativt kan det jo gå bra
Rosalie Skrevet 24. juli 2007 #14 Skrevet 24. juli 2007 For å være ærlig, så skjønner jeg han innmarig godt. Å flytte sammen rett etter at man har blitt kjærester virker kanskje lurt der og da, men man rekker aldri å være kjærester, savne hverandre, bli kjent med hverandre, bruke tid på seg selv. Og det har nok han innsett nå - den første store forelskelsen pleier jo å gå over etter ca ett år. Og jeg syns det er prisverdig av han å faktisk tørre å si at han trenger lit rom en periode, istedenfor å gjøre det slutt eller plutselig begynne å fly mye ute eller overnatte på gjesterommet hos kompiser.
Gjest Gjest Skrevet 24. juli 2007 #15 Skrevet 24. juli 2007 Ettersom dere flyttet sammen med en gang synes jeg dette høres helt kurant ut. Jeg tenkte det samme selv da jeg ble sammen med en i samme kollektiv (litt annen situasjon da), jeg ville egentlig finne mitt eget da vi etterhvert skulle flytte. Vi hadde jo ikke hatt noen kjæresteperiode først, gikk rett på samboer, som for meg blir litt stress, det ble fryktelig seriøst med en gang. Han var derimot ikke enig og mente det ville være steg steg bakover å flytte hver for seg, så jeg ga meg. Det forhindret ikke at det ble slutt etter hvert, så la gutten flytte om han vil det (hvor gammel er han forresten, det er jo også vesentlig). Det kommer også litt an på hvorfor dere flyttet sammen med en gang, "måtte" dere pga. avstand, en av dere hadde ikke noe sted å bo el. , eller var det er gjennomtenkt beslutning om at dere ønsket å være samboere fra dag én?
Gjest Gjest Skrevet 24. juli 2007 #16 Skrevet 24. juli 2007 Han trenger nok litt avstand... siden dere flyttet sammen omtrent med engang så kan det kanskje bli litt tett? Han høres kanskje litt ung ut for mine øyne - at han ikke er helt klar for dette likevel. Sorry men jeg tror nok at dette ikke er noe å satse på. Hadde min mann sagt at han trengte tid for seg selv og ville flytte på hybel så hadde jeg faktisk satt kroken på døra. Hadde satt foten ned. Jeg er en som trenger litt tid for meg selv innimellom... derfor har jeg innredet meg et kontor/hobbyrom der jeg kan sitte å pusle litt for meg selv. Da får jeg litt alenetid. Men vi har jo også bodd trangt engang også - der vi ikke hadde noe rom å trekke oss tilbake på. Og det gikk jo bra det også. Er man glad i hverandre så går det greit. Sorry meg men jeg skjønner ikke helt de som må flytte ut for å få litt alenetid - synd og si det men alle de jeg kjenner som har gjort dette har aldri flyttet tilbake til sine samboere. De har alle blitt exer.
Gjest KATTAstrofe Skrevet 25. juli 2007 #17 Skrevet 25. juli 2007 Når vi bodde i en liten 2-roms tenkte vi også i de banene; at å flytte fra hverandre kunne vært bra. Vi gikk hverandre litt på nervene siden vi så og si alltid oppholdt oss i samme rom. Men istedet kjøpte vi oss en 4-roms, så nå holder han på å innrede eget kontor (les: gutterom), og han gleder seg som en unge. Han planlegger hver dag hvordan det skal se ut inni der, og jeg er kjempeglad på hans vegne Nå får han alenetid på sitt rom, mens jeg kan gjøre mine ting. Å ha behov for litt alenetid er helt normalt.
-Alvildebrud- Skrevet 25. juli 2007 #18 Skrevet 25. juli 2007 Så smart! Dette rommet er sikkert en god investering i forholdet deres! Jeg tror noen menn blir slitne av damene sine, selv om de elsker dem og vil fortsette forholdet. Noen damer stiller høye krav, til rydding, døgnrytme, godtar ikke guttens musikksmak og lydnivå eller hans fasinasjon for voldelige dataspill, de planlegger ferie og fritid og liker ikke at han inviterer vennene sine på vorspiel, det forventes at han bruker lønna si på designmøbler istedet for på ny PC....Kanskje mannen savner å gjøre akkurat som han vil og selv bestemme standarden hjemme. Hvis han flytter for seg selv så får han kanskje et enda bedre forhold til kjæresten fordi han blir mer fornøyd med livet generelt...bare noen tanker Her beskriver ikke du en mann, men en guttunge. Menn blir ikke "slitne" av damene sine, de synes ikke det er mer slitsomt med rydding enn det "dama" synes. Det samme gjelder døgnrytmen, lydnivået, vorspiel ... Jeg kunne aldri ha fortsatt mitt forhold til mannen jeg elsker om han plutselig ville flytte fra meg. Hva er vårt forhold da? Det beste vi har er jo tiden sammen. TS jeg føler med deg. Du trenger ikke å legge godviljen til, alltid... Er ikke dette "greit" for deg - så ER det ikke det. Fortell han hva du føler, fordi det er ditt liv du lar han bestemme over. Han gjør som han vil, du tørr ikke gjøre motstand - fordi du er redd han skal gå. For godt. Kanskje han ikke er voksen, men tro meg! I det han vokser til er du så mega-lei at du ikke for noen ting i verden vil vurdere han som en seriøs kandidat som pappa til dine barn. Du vet da hva han er god for... Og det er ikke bra nok for deg. Se bare på hvordan han behandler deg nå. Du klarer deg fint!
la Flaca Skrevet 25. juli 2007 #19 Skrevet 25. juli 2007 Hvor gammel er fyren? Jeg flyttet også sammen med mannen min med en gang, men i voksen alder. 26 begge to. Skjønner at det kan være et savn å aldri ha bodd alene. Men hadde han funnet på at han skulle flytte for seg selv etter et år hadde jeg ikke orket å fortsette forholdet. Når man er yngre er det derimot en annen sak.
Gjest Mayamor Skrevet 25. juli 2007 #20 Skrevet 25. juli 2007 Jeg vil si det hele beror på hvor gamle TS og samboeren er... 18-19 eller 29-30... Kan forstå det dersom dere er unge og ikke har bodd så lenge fra mor og far, men varsellampene burde "ule og lyse" dersom dere er "eldre"...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå