Etter videregaaende

[Gjest Gjest]

jeg gaar naa andre aaret paa videregaaende i Australia. Planen videre er aa studere jus med aspirantopptaket til UD som maal.

Tror det kan bli litt toft aa starte rett paa jussen etter videregaaende og ser for meg ett pauseaar....

Men hva lonner det seg aa gjore da?

- Folkehogskole? I saa fall hva? Er det noen vits i?

- Aarsstudium? I saa fall hva?

- Reise utenlands? Hvordan? hvor?(vil fortrinnsvis lere fransk, evnt. spansk)

Tusen takk

[lys]

Folkehøgskole - koster penger, du kan få lån (men dette skal jo betales tilbake), du taper inntekt, veldig lite faglig utbytte, men sosialt sett kan man få et flott år. Vet om mange som har vært på folkehøgskole og som ikke vil være det året foruten.

Årsstudium - Hvis du ikke jobber ved siden av må du ta opp lån for å ha noe å leve for, du taper inntekt, faglig sett kan du ha et utbytte, men hvis du ikke er motivert kan det ende med at du bare leser "for å stå" og da har du lite igjen faglig sett.

Jeg synes personlig årsstudium passer best til de som er usikre på veien videre eller som skal samle seg opp poeng for å komme inn på et annet studie. For andre kan jeg ikke helt se det store poenget. Hadde jeg vært deg ville jeg begynt på jussen hvis jeg nå først skulle begynne å studere.

(Det går også an å ta permisjon underveis i studieforløpet)

Reise - Dette koster jo også masse penger. Kan sikkert være en fin opplevelse, og også lærerikt .. hvis man ønsker å lære et nytt fremmedspråk (eller et språk bedre) er det jo fint å kombinere det med reise.

[Gjest Gjest]

Dytter litt jeg...

hva gjorde folk paa KG for de startet studier?

[Gjest Frk Åberg]

Jeg tok et år på folkehøgskole etter videregående. Vet mange liker et sånt år, men for meg var det helt bortkastet. Kom aldri helt inn i den "sitte-og-daffe-og-klage-over-livet"-modusen. Men det har sikkert mye med hva slags linje man velger. Skulle jeg gått på folkehøgskole igjen, hadde jeg definitivt valgt en musikklinje, det hadde sikkert vært morsomt.

Jeg var også bestemt på hva jeg ville studere tidlig på videregående, og gikk egentlig bare og ventet på det. Jeg skulle derfor ønske at jeg bare hadde gått rett på studiene. Jeg syns det var helt fantastisk å begynne å studere. Endelig noe jeg var interessert i, folk jeg hadde mye til felles med osv.

Hvis jeg skulle tatt et friår igjen, tror jeg heller jeg ville dratt til et annet land for å jobbe et halvt eller et helt år. Vet om flere som har gjort det. To av dem jobbet på gårder Frankrike og Australia. En annen jobbet på sykehjem i Belgia. Begge steder fikk de kost og lisji mot jobbingen. Fin måte å lære språk på.

[Gjest Gjest]

Jeg gikk rett på studiene og har aldri angret på det!

Man kan ha det like sosialt som ung fersk singel student som på en folkehøyskole (og kjønnsbalansen er bedre også )

Reise gjorde jeg innimellom. Jobber man ved siden av studiene i skoleåret kan man ha råd til å ta seg lange sommerferier med mye reising. I tillegg kan man ta seg et par semestre i utlandet om man ønsker det.

Nå er jeg 27, godt i gang med jobbing og føler at livet er på skinner. Missunner absolutt ikke de av mine barndomsvenninner som først nå har kommet orntlig i gang med studeringen. De har stort sett bare "surret" disse årene og verken fått penger, nyttige erfaringer eller store reiseopplevelser ut av årene.