ekstremt kjærlighetssorg

[Debra]

det er 6 mnd siden det ble slutt. jeg elsker han fortsatt, jeg kommer ikke videre. han har en annen, det gjør det enda vondere for meg. å tenke på at de har sex, finner på ting sammen og gjør det vi pleide å gjøre er så vondt. igår fikk jeg vite at en jeg jobbet var venn med henne. det va av ham jeg fikk vite at de skulle flytte sammen. fy søren så vondt det gjorde. jeg gråt og gråt. jeg gråter fortsatt, også når jeg skriver dette innlegget. vi var sammen i 3 år og jeg er så sint for vi bodde ikke sammen i løpet av de tre årene, men å flytte sammen med henne kan han. etter så kort tid. selv om vi ikke er sammen kenger føler jeg meg s bedratt på en måte. jeg har det like vondt nå som for 6 mnd siden. bruddet kom som et sjokk. han er litt ldre enn meg og han mente aldersforskjellen var for stor. men jeg er så sint for syntes det er litt sent å finne ut av etter 3 år. vi hadde det bra sammen. men hun nye som er inni bildet plager meg. hun får alt og jeg sittr igjen med ingenting. jeg vil ha hjelp, men ingen kan hjelpe meg.

Endret 24. juli 2007 av Trampe

[Gjest Gjest]

Ikke vær alene- har du noen som kan komme til deg?

[Debra]

alle er på ferie. jeg ha ingen

[Gjest Gjest]

Forstår at du har det vondt nå. Vet ikke hvilke råd jeg kan gi deg. Du må bare komme deg gjennom denne vonde perioden. Har du noen å prate med? En god venninne? Du kan ringe en hjelpetelefon. Mental helses telefon tror jeg er døgnåpen. Der kan du prate med noen anonymt. Håper du snart føler deg bedre.

*klem*

[Gjest Frk Åberg]

Du sier at du har hatt det sånn i seks måneder. Kanskje det ikke ser ut som det skal bli noe bedre heller? Du tror meg sikkert ikke, men du kan få det bedre enn du har det nå. Enten ved hjelp av gode venner eller familie, eller noen profesjonelle. Helst begge deler. Hva hvis du holder ut litt lenger, for å se hva som kan bedre seg? Tenk hvis du tar livet ditt nå, og så får du ikke oppleve alle de godene tingene du ville hatt muligheten til å oppleve hvis du bare holdt ut litt til.

Jeg syns, som gjest over, at du burde prøve å få noen til å være med deg i kveld. Slike tanker er for tunge å sitte med alene. Ikke gjør noe overilt. Dette er ting du ikke har mulighet for å angre på. Syns du ikke det er bedre å vente litt, sånn at du får tenkt deg mer om? Hvis du ikke har noen som kan være hos deg, kan det være en mulighet å ringe en hjelpetelefon? F.eks. Mental Helse på telefonnr: 810 30 030. Bestem deg for å klare deg gjennom de neste dagene, til du får en time hos fastlegen din. Fortell ham eller henne litt om hvordan du har det, sånn at de kan henvise deg videre, slik at du kan få hjelp til å få det bedre. En annen mulighet er å dra på legevakten, slik at de kan hjelpe deg. Tror du at du kan klare noe av dette?

[Gjest miobell]

kjære deg

ikke sitt alene med tankene i kveld. har du ikke en du kan besøke eller som kan komme til deg???

kjærlighetsorg er helt jævlig. Der finnes ingen fasit på hvor lang tid det tar å komme over en man har vært sammen med. følelser er et vanskelig felt..

du sitter nok med mange tanker som bare kverner rundt oppi hodet på deg - blir fler og fler og gjør deg mer og mer ulykkelig.

om det var han som dumpet deg, for en , i dine øyne, usakelig grunn, gjør det jo saken bare enda vanskeligere for deg å skulle svelge..

kanskje ikke til største hjelp dette, men hjalp i allefall meg i en noe lignende situasjon :

- godta at du tenker og føler som du gjør. det er menneskelig. la deg gråte over han, få ut smerte og forbannelse, men du skal IKKE godta at dette ødelegger deg! Det er det da virkelig ikke verdt ?! ikke la det kverne for lenge oppi hodet på deg -

- godta at dette er en situasjon du ikke kan gå inn å endre. Selv om du virkelig har følelser for han så er det dere hadde desverre forbi. - men du har et fantastisk liv i vente. blanke ark og du møter sikkert drømmegutten når du er klar for det, om du bare tar deg tid og tillater deg ha det godt med deg selv.

føler så med deg - kjærlighetsorg er en grusom smerte, men man må tillate seg selv å komme videre.

[Gjest Gjest]

Føler med deg, men ikke gå så langt som å avslutt livet ditt!!! Det er han ikke verdt!!!!!!!! Du kommer til å finne noen du blir mer glad i en dag, og som vil ha deg! At han sier etter 3år at han synest aldersforskjellen er for stor viser enten at han ikke har vært ærlig med deg frå starten eller han når det vart slutt syntes det var en enkel måte å forklare deg hvorfor han ikke ville meir. Uansett syns jeg du fortjener bedre! Og når du minst venter det gjør finner du nok det!

I mellomtiden tar du en dag om gangen, prøv å fylle dagen din me ting å gjøre, besøk venner, familie, gå på kafe, kino, tren, treningstudio eller tur i naturen, reis, jobb, gå ut på byen eller finn spill eller diskusjoner å fylle med på nette! Gjør noe du synst er gøy eller prøv noe nytt! So ser du nok lysere på livet etter hvert. Men om du alt er så langt nede kan det være greit med en tur til legen? Ikke se på det som et nederlag, har vært langt nede selv, og fikk hjelp av so kalte lykkepiller!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

alle er på ferie. jeg ha ingen

Har hatt det slik som deg, fikk bare fred når jeg sov.

Søkte profesjonell hjelp-men de forstod meg ikke, var ofte inne på tanken om å ta mitt eget liv.

Det som hjalp meg var tid-og bare det.

Jeg synes ikke du bør være alene, noen du kan ringe til ?

Kan prate på msn senere hvis du vil.

[Debra]

jeg vil bare at noen skal holde rundt meg. trøste meg. jeg ringer han hele tiden, sender masse meldinger. klarer ikke la være. hva er msn adr din? du kan sende den over personlig mld om du vil

[Gjest Gjest]

Du burde bytte jobb hvor ingen kjenner din x eller hans nye samboer ,dermed slipper du å bli utsatt for informasjon om samlivet deres.

Deretter burde du finne deg en ny mann som er både kjekkere,mer velutdannet og hyggeligere.

Slett nummeret og emailadressen hans.Slutt og pine deg selv,det er han ikke verdt.

[Gjest Gjest]

Å begynne helt på nytt er det beste tiltak mot kjærlighetssorg.

Flytt og bytt jobb,selg alle møbler og gjenstander som minner deg om ham.Riv i stykker alle bilder du har av ham,vær hyggelig mot deg selv og bestill time hos hudpleie og frisør , og sist men ikke minst, finn deg en ny mann med bedre kvaliteter.

[Shantee]

Huff kjærlighetssorg er det verste.... Det føles ut som alt er slutt og at du har mistet den ene i verden som var rett for deg. Kjærlighetssorg kan vare lenge, men som regel vil den gå over sakte men sikkert.. og plutselig våkner du opp en dag uten å tenke på han. Jo mer aktiv du er å gjøre ting, jo fortere vil det gå.. Og ikke la han vinne.. Slutt å sende meldinger, osv.

[Gjest deemess]

Huff, utrolig trist og lese. Du er ikke alene om dette i allefall!!!! Kjærlighetssorg er grusomt, avslutta et 9 år langt forhold i fjor, og ble faktisk innlagt på psykiatrisk sykehus da jeg dro til legevakten og fortalte at jeg ville dø. Var der i tre mnd. De sier det er den største sorgen et menneske kan ha, på lik linje med at en ektefelle dør faktisk. Nå er det oppbrudd med den nye kjæresten min, og det river i hjertet. Det er tungt og pusten går sakte, tomheten mellom gråteriene er absurde.. Jeg har blitt psykotisk ved begge tilfellene, sett han gå i leiligheten og strekt hånden ut etter han mens jeg gråt, vært helt på felgen mildt sagt- og det at eksen din har ei ny som du i tillegg får høre om vet jeg at knekker deg gang på gang.

Nå er det på tide at du begynner å skåne deg selv. Prøv å se deg selv utenifra, hva ville du ha gjort hvis du hadde sett deg selv? Mest sannsynligvis gitt deg omsorg og trøst. Prøv å praktiser dette. Prøv å se for deg selv omfavne det oppløste mennesket, gi henne trøst og ro og fortell henne at alt vil bli bra. Skån deg for informasjon. Søk hjelp gjennom lege/legevakt, ikke tro at du blir avblåst fordi det er kjærlighetssorg, men ikke fokuser på at det er akkurat det det er heller. Fokuser på at dette er din sorg, men at du skylder deg selv og reise deg og bli sterk. Du blir det! Lover! Jeg ble det i fjor, og med den erfaringen har jeg ikke sunket i kjellern denne gangen, fordi jeg VET at det blir bedre! Med tiden!

[Gjest Pax]

Jeg snakket med kirkens sos da jeg hadde noe fryktelig med kjærlighetssorg. De er veldig forståelsesfulle der. Det er ikke alt man kan eller vil dele med sine nærmeste, da er det greit med alternativer.

[Gjest væren75]

Hei .

Jeg får vel åpne med at jeg er en av de heldige som har unngått å oppleve den helt store kjærlighetssorgen , håper allikevel at jeg kan komme med noen trøstende ord .

Det som jeg tror er viktig å fokusere på er hvordan livet ditt var før du traff denne personen , jeg mener du overlevde da også og hadde det sikkert greit med livet ditt før du traff ham .

Det kommer til å bli slik en gang igjen , selvom du kanskje nå føler at sorgen ved "tapet" av din kjære er altoppslukende så vil det bli bedre igjen en gang , og det må du tro på .

Du greide å leve og ha det greit med deg selv uten denne personen i livet ditt , og det vil du igjen greie .

I tillegg må du gjøre et valg , og det er å bestemme deg for at du skal avrunde forholdet ditt til denne personen og at det er DU som har bestemt at du ønsker å gå videre .

[Gjest *kosejoker*]

Jeg er enig med de ovenfor her som nevner at det er ofte bedre å snakke med personer som står utenfor, for eksempel gjennom en hjelpelinje eller en psykolog. En ting er i allefall sikkert, at selv om det er helt grusomt å gå gjennom nå så er han ikke verdt det, og du klarer å komme deg videre.

Jeg var akkurat som deg og sendte masse meldinger og ringte, og den dag i dag har vi ikke kontakt - og det tror jeg også er den eneste måten jeg kan ha det på. Selvsagt savner jeg han og tenker på han fortsatt, men jeg har kommet meg videre og det vet jeg at du også kan. Ta tiden til hjelp og snakk med noen om det.

[Gjest Gjest]

Du trenger en armkrok og noen som bryr seg om deg.

[Trampe]

Tråden er ryddet.

Trampe -mod-

[Gjest Gjest]

Jeg opplevd å bli avvist på legevakten.

Jeg fikk i stedet en diagnose av en lege som mente at "han hadde også hat kjærlighetsorg og at dette ikke var vanlig..."

Jeg fikk den omgjort med en gang-og tenkte jeg fikk klare meg selv, men jeg holdt på å dø.

Klarte det og.

[AlmaCity]

Kjærlighetssorg er noe av det verste man kan oppleve. Og allikvel er det faktisk mulig å overleve, og faktisk bli lykkelig etterpå!