Et kjærlighetsbrev

[Livets datter]

Jo mer jeg tenker på deg, desto mer lærer jeg meg å

elske og verdsette deg. Jeg kan ikke forstå hvordan noen kan

hate deg. For meg har du alltid vært, og kommer alltid til å være

en oppriktig og trofast venn, og jeg håper at min kjærlighet ikke er

en kilde til forakt. Det er sant at jeg en gang sa at jeg

aldri kommer til gifte meg med deg, men det var før jeg innså at jeg

elsker og beundrer deg. Det jeg sa den gang var

nærmest tatt ut av det blå. Faktum er at det ikke var annet enn

en stor løgn, og jeg vet ikke hvorfor jeg sa det. Om jeg noensinne skulle

kunne få meg til å fremskaffe litt mot og

fri til deg, vet jeg med sikkerhet at du

ville bli overrasket og jeg tviler på at du

ville akseptere det. Jeg tror ikke at jeg ville klare å

høre en benektelse fra dine underbare lepper og

på den måten se hele mitt liv falle i grus. Å dø

uten at jeg noensinne ville få forklart min kjærlighet til deg

ville da være å foretrekke. Om du skriver til meg

kommer jeg til å bli glad, men om du ikke gjør det

kommer jeg til å bli deprimert og lei meg, for dine brev

er en kilde til velbehag, og det at jeg ikke skulle få dem,

får meg til å fundere på om jeg skulle ta livet av meg.

Din for evig

( Les nå brevet på nytt, men bare anenhver linje :-) )

[Kreps]

:D hehe

[Skusla]

Morsomt..... !!!!!!!!!

[Ruby]

[Linemor]

He He

[Gjest KATTAstrofe]

[Theolina]