Uten felles interesser

[Gjest Gjest_smiley_*]

Jeg og samboeren har så og si ingen felles interesser, og det plager meg litt. Men det jeg også er usikker på er om jeg lager et problem ut av det?

jeg er glad i å trene og bevege meg, han liker å drive med data og se på tv. Jeg trener ca 5 ganger i uken når jeg har anledning. vi har prøvd å få til å gå tur sammen 1 gang i uken, men jeg vet han ikke liker det altfor godt.

Andre hobbyer han har er feks å fly fjernstyrt helikopter, liverpool etc. JEg kan virkelig ikke komme på en eneste felles interesse vi har.

Så når vi skal gjøre ting sammen blir det til at en av oss er med på noe den andre liker, det blir sjeldent at vi får gjort noe "felles", hvis dere skjønner?

Vi har ingen felles vennepar. Jeg har prøvd å ta initiativ og jobbe for å få til det, han mener det må komme av seg selv og gidder ikke anstrenge seg for at det skal skje. Vi har nå vært sammen i 5 år. Men som jeg prøver å fortelle han, man må ta litt initiativ selv også dersom man ønsker få felles vennepar. Det er litt trist å bare ha venner hver for seg.

Han innrømmer at han er dårlig til å ta initiativ, både overfor meg og andre. Men det er bare slik han er sier han.

Så det jeg sitter og lurer på er om vi har noen fremtid. Det er ikke noe særlig å føle at man ikke har noe som binder en sammen. Men jeg vet ikke hva man egentlig kan forvente ut av et forhold. Dette er den eneste samboer jeg har hatt, så jeg har ikke noe å sammenligne med. Spm blir jo om man kan forvente mer, eller om man er for kravstor?

[wok]

Hei

Jeg synes det er viktig å ha felles interesser, men ser på forhold rundt meg at det er mange par som gjør mye hver for seg.

Min mann og jeg liker dee samme tingene, så vi har alltid noe å prate om, det er ingen av oss som må "ofre" seg når det gjelder ferieturer eller bare hva vi skal gjøre på en søndag for eksempel. Vi er bestevenner og kjærester, rett og slett, og det er jeg så glad for!

Hva gjorde at dere falt for hverandre, da? Hvordan traff dere hverandre? Dere må vel ha noen felles "arenaer"?

Jeg er absolutt av den oppfatningen av at "like barn leker best"...

[Gjest Gjest_smiley_*]

Hei

Jeg synes det er viktig å ha felles interesser, men ser på forhold rundt meg at det er mange par som gjør mye hver for seg.

Min mann og jeg liker dee samme tingene, så vi har alltid noe å prate om, det er ingen av oss som må "ofre" seg når det gjelder ferieturer eller bare hva vi skal gjøre på en søndag for eksempel. Vi er bestevenner og kjærester, rett og slett, og det er jeg så glad for!

Hva gjorde at dere falt for hverandre, da? Hvordan traff dere hverandre? Dere må vel ha noen felles "arenaer"?

Jeg er absolutt av den oppfatningen av at "like barn leker best"...

Jeg vet ikke hva som gjorde at vi fallt for hverandre. Vi møttes i bryllup til et felles vennepar, men disse har vi nå ikke noe kontakt med desverre. Jeg har prøve å vedlikeholde kontakten, men når ingen av de tre andre gjør noe innsats blir man til slutt lei. Jeg tror ikke hun(som jeg var veninne med) liker min samboer så godt, da han kan oppleves som kverulant og slitsom av de som ikke liker en heftig diskusjon/meningsutveksling.

Jeg tror jeg fallt for det trygge ved han. Han var ikke som de andre jeg har fallt for, typisk kjekke attraktive menn som heller ikke var til å stole på. Så jeg var vel litt ubevisst på utkikke etter en mer stødig og stabil person. Og så ble jeg sjarmer over at han kjørte så langt som ha gjorde for å besøke meg for å bli kjent. Han kjørte 6 timer i bil hver vei en helg for å besøke meg.

Men jeg sliter veldig nå med å finne noe godfølelse bortsett fra det trygge økonomisk, og det at jeg faktisk vet han ikke vil være utro. Det er så mye utroskap der ute og min far har vært utro mot min mor, så det har vært et viktig punkt for meg lenge, men det er vel ikke nok?

Det er så vanskelig, hvor går grensen mellom å være for kravstor og det at man burde kunne forvente mer?

[Gjest Gjest]

Kan dere ikke forsøke å "skape" en felles interesse sammen da? Meld dere på kurs, er masse fine kurs man kan gå på sammen, og er dere heldig så møter dere kanskje ett annet par der.....

Det er dykkerkurs, klatrekusr, dansekurs, musikk, dans, språk osv osv. Bare fantasiern og dere selv setter begrensningene. Og har du gjort noe for å bli kjent med hans venner da? Kanskje du skal ta intiativet til å invitere en kompis av han med følge hjem til dere? Gutter er nok generelt mindre opptatt av "felles" plattformer en jenter, derfor må du kanskje bidra litt "ekstra"...

[Gjest Gjest_smiley_*]

Kan dere ikke forsøke å "skape" en felles interesse sammen da? Meld dere på kurs, er masse fine kurs man kan gå på sammen, og er dere heldig så møter dere kanskje ett annet par der.....

Det er dykkerkurs, klatrekusr, dansekurs, musikk, dans, språk osv osv. Bare fantasiern og dere selv setter begrensningene. Og har du gjort noe for å bli kjent med hans venner da? Kanskje du skal ta intiativet til å invitere en kompis av han med følge hjem til dere? Gutter er nok generelt mindre opptatt av "felles" plattformer en jenter, derfor må du kanskje bidra litt "ekstra"...

Masse gode forslag det der, og jeg har prøvd....:-(

I vinter foreslo jeg å invitere et vennepar av han hjem og han synes det var en god idè. Men når jeg spurte flere uker etterpå om de hadde funnet et tidspunkt som passet, hadde han ikke spurt enda. Når jeg da lurte på hvorfor ble han irritert og sa at han skulle spørre når det passet han. Dette var altså i vinter, nå er det juli, og de har enda ikke vært på middag hos oss. Jeg kan jo ikke drive å mase om dette heller?

Jeg synes det blir feil at jeg skal "jobbe" for at vi skal få noen felles omgang med hans venner og mine venner og felles interesser. Hvorfor skal jeg være den som må ta ansvar og mase om alt? Man blir litt sliten av det.

Jeg har også foreslått kurs. Dansing er helt uaktuelt, språk er kjedelig, fjellklatring liker han ikke, dykkelappen har han tatt men nesten aldri brukt, osv, osv.

Jeg får også inntrykket at dersom jeg foreslår noe, så bestemmer jeg og han får aldri bestemme, men han foreslår jo nesten aldri! Er til å bli sprø av!

Så jeg har funnet ut at hans venner er hans ansvar, ender det opp med at vi mister kontakten med de helt pga vi får felles venner blant mine venner er det hans problem. Jeg kan ikke ta ansvar for alt.

Det må nevnes at han har vært så og si singel til han var 30, og å prate om ting er noe han hater. Jeg begynner virkelig å lure på om dette er dødsdømt?

[wok]

Jeg hadde ikke vært fornøyd i det forholdet du beskriver. Jeg vet hvor vanskelig det er å bryte ut av et forhold, men jeg har jo gjort det, og fått det så mye bedre med meg selv etterpå. Det er jo mitt ansvar at jeg har det bra, ikke sant? Jeg vil heller vente på den rette, enn å være i et forhold der jeg ikke er glad.

Man er ikke kravstor når man forventer å ha det bra i forholdet, man tar ansvar for sin egen lykke.

[Gjest Gjest]

Be han om å finne på en felles aktivitet for dere, da..

Det gjorder jeg. Mannen valgte golf. Ikke det jeg synes er aller mest spennende, men vi kommer oss ut, er aktive og treffer andre mennsker SAMMEN

[Gjest Gjest]

Men det er du som ikke er fornøyd med tingenes tilstand... Samboeren din trives jo slik det er nå. Så sånn som jeg ser det har du 3 valg:

1: Du får ta mer intiativ og sørge for gjennomføring. Ex. neste gang du treffer på kompisen han så spør om han og fruen vil komme på middag på fredag, eller være med på kino i morgen osv..

2: Fortsette med å være så misfornøyd som du er nå

3: Ta en prat med han, forklare hvor mye det plager deg og får deg usikker på hele forholdet, også ta en beslutning ut i fra det. Enten om dere da endrer noe, du godtar noe eller det blir slutt.

Jeg er nok mer som samboern din. Jeg er glad i kjæresten min, men jeg vil ikke ha han involvert i hele livet mitt. Jeg har mine interesser, mine hobbyer, mitt fotball lag som jeg heier på og mine venner. Det ender jo at vi finner på noe sammen, men det er mest å gå på kino, reise bort ol. Jeg er avihengi av action, det er ikke han. Jeg trives med å ha vennene mine i fred (mange av de er så sære og rare), men kan henge litt med hans venner.

[Gjest Gjest]

Det viktigste er vel å ha felles verdier. En felles interesse eller to kan man jo alltids finne når man er sammen. Hvis begge er villige til det da.

[Gjest Gjest]

Bryr man seg om en person så bryr man seg også om det som er viktig for dem. Han høres bare egoistisk ut.