Blir rastløs når alt er bra...

[Gjest Gjest]

Jeg trenger å lufte tankene mine litt og gjerne få noen kommentarer.

Jeg har vært samboer med mannen min i mange år og vi planlegger å prøve å få barn.

Vi har det bra, men jeg blir rastløs. Jeg må liksom planlegge livet videre. Når skal vi kjøpe hus, stasjonsvogn, gifte oss osv. Akkurat som om jeg ikke klarer å bare leve nå... Vi har jo akkurat tatt den største avgjørelsen man kan ta: å velge å få barn. Det burde jo være nok for akkurat nå hvertfall...

Jeg vet ikke helt. Han er en god mann som elsker meg. Jeg elsker han og kunne ikke tenke meg å være med noen andre. Men blir man alltid litt sånn: han kunne jo vært mer romantisk, mer handy, mer impulsiv osv. Er det vanlig? Periodevis er jeg litt sånn. Det er jo bagateller, for i det store og hele passer vi jo sammen.

Trenger litt tanker om dette?

[Gjest Nedfall]

Jeg trenger å lufte tankene mine litt og gjerne få noen kommentarer.

Jeg har vært samboer med mannen min i mange år og vi planlegger å prøve å få barn.

Vi har det bra, men jeg blir rastløs. Jeg må liksom planlegge livet videre. Når skal vi kjøpe hus, stasjonsvogn, gifte oss osv. Akkurat som om jeg ikke klarer å bare leve nå... Vi har jo akkurat tatt den største avgjørelsen man kan ta: å velge å få barn. Det burde jo være nok for akkurat nå hvertfall...

Jeg vet ikke helt. Han er en god mann som elsker meg. Jeg elsker han og kunne ikke tenke meg å være med noen andre. Men blir man alltid litt sånn: han kunne jo vært mer romantisk, mer handy, mer impulsiv osv. Er det vanlig? Periodevis er jeg litt sånn. Det er jo bagateller, for i det store og hele passer vi jo sammen.

Trenger litt tanker om dette?

..tror ikke du er klar, du føler kanskje at du ikke har fått leve "alenelivet" lenge nok før du gikk inn i forholdet ?

[Rainbow Brite]

Hva annet gjør du i livet ditt? For deg selv mener jeg? Du er sikkert bare litt sensation seeker, som trenger mer aktivitet. Jeg er sånn selv, kjeder vettet av meg fortere enn svint, selv om jeg har det veldig bra. Og det gjelder på alle punkter av livet. Stakars mannen min blir helt utslitt, for han er IKKE sensation seeker

Det er jo ikke noe rart at du ønsker deg bil og hus til den familien dere skal lage! Så lenge du ikke blir helt drevet og MÅ ha alt på en gang! Da er det bedre å stikke å hoppe i fallskjerm eller rafte, så du får ut litt spenninger

Uansett, pass på at du har noe i livet ditt som driver deg for din egen del, hvis ikke er det fort gjort å finne feil hos alle andre. Og da er man ikke særlig likandes, i tillegg til at man kanskje ikke liker seg selv så godt i den rollen heller.

Men jeg synes ikke du skal BARE sveve på rosa skyer fordi dere skal lage barn nå. Uff, nesten litt kvalmt spør du meg! Man er jo fortsatt den man er, selv om man har bestemt seg for å få barn. Dessuten er det jo en stor avgjørelse og den største forpliktelsen man gjør i livet, så det er jo ikke så rart om det dukker opp både det ene og det andre av tanker.

Nei, løp og hopp i fallskjerm og et eller annet som får det til å bruse i blodet du, men gjør det FØR du blir gravid for det er jo ikke sikkert knerten setter så stor pris på det?

Edit: En del av samlivet er jo å godta hverandre som man er også, mannen din kunne kanskje vært litt mer romantisk, men kanskje han er mer fantastisk på et annet område? Kanskje på det området hvor han har tålmodighet for deg

Edit2: Kom på en annen ting også, det å være fremtidsrettet og ambisiøs er jo ikke det samme som at man ikke er fornøyd. Når alt er bra, føler i hvertfall ofte jeg en veldig lettelse over å ha kommet på et plan der mange av målene mine er oppfylt, og så tenker jeg at derfra kan man strekke seg mot nye plan og nye mål igjen, for å få det ENDA bedre, ikke fordi jeg ikke er fornøyd, men fordi livet er dynamisk.

Mannen min er mer av den sorten som kommer til et plan hvor han er fornøyd, og så setter han seg ned og er tilfreds. Og det er seff viktig det og, men etter å ha solt seg på laurbærene en stund vil jeg videre, før "vannet blir grumsete". Hvis man tenker seg en elv, så er jo det friskeste og reneste vannet der hvor det renner, mens der det hoper seg opp i små dammer el, blir vannet grumsete fordi det ikke er jevn gjennomstrømning av nye impulser.

Ved å hele tiden strekke seg opprettholder man en mer jevn livskvalitet, fremfor store svingninger mellom høyder og daler.

Det er nok grunnleggende forskjeller ved personligheten, så man må nok finne et komprimiss som begge parter kan trives med, for man trives helt klart ikke når man går i mot sin egen natur, uansett hvor bra det "burde" føles

Kanskje du skal vente litt med fallskjermturen, og heller gå en lang tur og sortere tankene dine litt?

(Og hoppe fallskjerm etterpå? )

Endret 23. juli 2007 av Rainbow Brite