På fødestua, var mannen din med?

[happyhappy]

Jeg sitter og diskuterer med samboeren min hvorvidt det er riktig eller ei om barnefaren/mannen er med når ungen skal fødes.

Han synes det er for jævli å skulle se legen komme med skapell, saks etc, og i det heletatt se blod og skrik.

Jeg mener at hvis han holder seg "bak teppet" sammen med meg, så ser han ikke hva jordmoren gjør og hva som skjer der nede-MEN støtter meg likevel i helvetes pinejag..

HVa tenker dere? OG hva gjorde/skal deres mannfolk?

[Dizzy]

Min mann var med. Det var vel egentlig aldri et spørsmål om han skulle være med eller ikke. Han ville være med -og jeg forventet at han ville være med.

I ettertid har han sagt at det er den beste opplevelsen i hans liv -en opplevelse han ikke ville vært foruten.

[Gjest Gjest]

Mãrtha Louise fortalte i intervjuer at hennes mann Ari Behn var som en stødig klippe da hun fødte deres to barn. Jeg håper det finnes flere Ari'er i dette landet? Hun sier at hun ville ha falt sammen om det ikke var for at hennes mann var tilstede. Snakk om ekte kjærlighet! :rødme:

Ari var tilstede både på sykehuset første gangen og i hjemmet andre gangen: han støttet sin kone og var der som en stø klippe hele tiden!

http://www.aftenposten.no/nyheter/kongelig...icle1014091.ece

http://www.aftenposten.no/nyheter/kongelig...ticle714533.ece

[Gjest Mrs Darcy]

Min mann sa før første gang at selv om han ikke hadde så lyst så skjønte han at han ikke hadde annet valg enn å stå ved min side. Det gjorde han også, første gang ved keisersnitt og andre gang ved fødsel. Jeg tror bestemt at det er en styrke for forholdet vårt at vi har disse to opplevelsene sammen.

[happyhappy]

Takk for svar! Godt å høre. Jeg mener også at det må være en fantastisk opplevelse å dele som mor og far. Babyen som kommer ut til liv!

Men samboeren er fortsatt skeptisk til at dette virkelig er mulig å nyte og se på som utrolig opplevelse.. Jeg skjønner ikke hvordan han kan tenke sånn.. Men han sier han har lest så mye her og der om at mannfolka mister sexlysta etter en slik opplevelse osv..så han er helt opphengt i det. UFF!

Jeg er også interessert i å høre fra dere andre, kanskje mannfolka også hvis dere er her i kveld??

[Cand alt]

Min mann var med begge gangene og det så jeg på som en selvfølge, slik var det for han også. Senere er vi begge enige i at det var vår største opplevelse sammen.

[Trampe]

Det kommer selvsagt an på mannen, men min mening er at enhver oppegående mann støtter sin partner under en fødsel. Jeg har ikke engang tenkt tanken om min skal være med - selvsagt skal han det!! Han kunne aldri tenkt seg å la meg dra avsted i store smerter uten at han skulle bli med og hjelpe til så godt han kan. Han kan godt holde seg i hodeenden, men det der går jeg ikke gjennom alene.

[happyhappy]

Ja fyttirakkern..bedre å prøve og hjelpe, og hvis han svimer av så gjør han det.. da har han i hvertfall prøvd!

Tenk det smertehelvetet vi må gjennom...han kan bare glemme å sitte ute på venteværelset og vente til alt er rent og klart som om ingenting har skjedd..

[Gjest Gjest]

Dette er vel ikke drømmemannen akkurat...Jack Nicholson i filmen "Heartburn" der han blir utro etter å motvillig ha vært med på konens fødsel og senere keisersnitt.

http://www.amazon.com/Heart-Burn-Meryl-Str...iews/B000228EGS

[Pasha]

min skal være med.

noe annet hadde vært uaktuelt både for han og meg

[Gjest care]

Jeg har født alene tre ganger- det var det mest naturlige for meg på den tiden. Og jeg fant det ganske behagelig. Det er en ekstremt privat situasjon, og jeg er usikker på om jeg ville ha taklet å ha noen til stede i det hele tatt. Det er såpass mye utiltalende sider ved en fødsel- for mange grimaser og stønn, blod og fostervann og enda verre ting-, at jeg lett ville følt meg flau, rett og slett.

Neste (og siste) fødsel er ennå ikke avklart. Vi har ikke snakket om det ennå. Det kommer vel til en viss grad an på hva han føler også. Han har sett det før, så han vet jo hva det innebærer. Jeg tror nok flere menn enn de som vil innrømme synes en fødsel er i overkant sterkt, og hvis han følte det ubehagelig de andre gangene, skal jeg slett ikke presse på for å få ham med. Jeg er jo i tvil om jeg ønsker ham der i det hele tatt.

Vi får se- kanskje ligger det an til en saftig krangel

Der ser vi hvor forskjelling vi er. Jeg hadde ikke klart meg alene i den situasjonen. Men jeg hadde ikke sett meg en fødsel uten min partner. Vi var sammen om å lage babyen og vi var sammen om å få den ut. Men, jeg har stor respekt for at alle finne sin måte og gjøre det på, og det er viktig.

[happyhappy]

Jeg har født alene tre ganger- det var det mest naturlige for meg på den tiden. Og jeg fant det ganske behagelig. Det er en ekstremt privat situasjon, og jeg er usikker på om jeg ville ha taklet å ha noen til stede i det hele tatt. Det er såpass mye utiltalende sider ved en fødsel- for mange grimaser og stønn, blod og fostervann og enda verre ting-, at jeg lett ville følt meg flau, rett og slett.

Men mener du virkelig flau...? det er jo ikke noe du kan noe for, og det er jo noe av det mest naturlige som kan skje på denne jord,.? Men jeg respekterer valget altså

[Gjest Pjusk]

Det var aldri spørsmål om min samboer skulle være med eller ei. Det tror jeg ikke han ville gått glipp av for alt i verden. Han er ikke verdens mest empatiske person, men var til kjempegod støtte for meg og jeg satt veldig pris på å han han der.

Når minsten ble født var det ekstrem prematur fødsel og han måtte løpe bort til kuvøsen for å få se småtten før de kjørte ham avgårde. På vei tilbake til meg så han 'rett hjem' og jeg hadde mistet ca. 1 1/2 liter blod, så det var nok ikke noen fest å se det. Han holdt på å besvime.

Men vi hadde da sex som før etterpå. Tror det der er tull så lenge det er voksne folk som skjønner at barna ikke kommer med storken.

Jeg skal ikke blande meg i hva andre gjør i forbindelse med fødsler, men personlig hadde jeg blitt alvorlig skuffet hvis han ikke ville være tilstede. Men jeg måtte jo bare ha godtatt det i tilfelle, da.

[Burpen]

Min samboer var med.

Han fleipa lenge om at han skulle sitte på pub'en med kompisene mens jeg lå på fødeavdelingen, men mente det aldri.

Det han derimot mente, var at det kom til å bli en grufull opplevelse, og at han kom til å svime av. Han skulle heller ikke klippe noen navlestreng.

Den stolte far klippet selvfølgelig navlestrengen, og var den første til å si at det var en fantastisk opplevelse

[*Emma*]

Min mann har vært med på begge våre barnsfødsler - MEN har under begge fødslene hele tiden holdt seg i min "hode-ende". Han har ikke hatt noe ønske om å se noe hodet som kommer ut eller blod og gørr og "kjøttkake der nede". Holder man seg til å støtte og trøste i hodeenden trenger det ikke bli noen ekkel opplevelse.

Før min første fødsel tenkte jeg at jeg ikke ville ha ham med fordi jeg trodde det kom til å bli flaut og ikke ville at han skulle sem eg i en slik situasjon. Man ser jo fødevideoer med nakne damer somvagger rundt og blod og gørr som renner utover gulvene....men jeg hadde på meg en sånn "nattkjolesak" hele tiden og alt gikk veldig ålreit for seg. I ettertid er jeg VELDIG glad for at jeg ombestemte meg ang ¨å ha ham med.

Spør du han tror jeg han svarer at det er opplevelser han ikke ville vært foruten-sålenge vi har gjort det slik vi har. Han har heller ikke klippet navelstrengen noen av gangene. Han syns det høres/ser ekkelt ut og det har jeg respektert. Jeg har ikke hatt lyst til å gjøre det selv heller og skjønner ham godt så det har jordmor tatt seg av begge gangene.

[happyhappy]

Så fordi kvinnene får det vondt, så skal mennene jammen ikke slippe unna, mener du?

Hmm... :klø:

Nei, ikke det jeg mener. Men når man har vært sammen om å lage barn, så skal man da være sammen om å få den ut? I mitt sted, så ønsker jeg at han skal være der å støtte meg..jeg har heller ikke lyst til å gjennomføre det...

[Gjest Gjest]

Det er såpass mye utiltalende sider ved en fødsel- for mange grimaser og stønn, blod og fostervann og enda verre ting-, at jeg lett ville følt meg flau, rett og slett.

Men Ari Behn tålte jo å se på alt dette hos sin kone...og de er fortsatt gift.

[Gjest Pjusk]

Men gi nå pokker i Ari Behn??!!

[Gjest prestekrage]

X'en var tilstede hele veien da vi fikk en dødfødt sønn.

Da vesla ble født satt han i taxien halveis på den to timerlange turen fra der vi bodde til sykehuset.

Jeg ble kjørt i luftambulanse- og der var det ikke plass til han.

Sånnsett var jeg ikke tilstede under fødselen jeg heller, vesla ble tatt med krisesnitt- så jeg lå under full narkose.

(Hun er født 10 uker prematur pga totalt placentaløsning.)

Litt av en velkomstkomite; 4 leger, en haug med spesialsykepleiere og to jordmødre!!! Men mor og far?? Nei; mor sov og far kom ikke før en time seinere...

[happyhappy]

ufff....det var leit å høre..