Skadeskutt

[mysterygirl]

Jeg er ei jente på 20 som har vært single i litt over 4mnd nå.

Det var jeg som jore det slutt,fordi jeg ikke orket å ha det sånn som det var i forholde lenger. Var sammen i 2 år. Bodde me han i 6mnd langt vekk fra min familie og mine venner.

Har ikke en gang vært sammen med noen før han.

Han respekterte meg ikke.

Tok meg forgitt.

Og aviste meg på så og si alle fysiske tilnærmelser(alt fra en klem t sex). Det var selvfølgelig ikke sånn i begynnelsen.

Han ville mye heller trykke data en og gjøre noe sammen med meg.

Han hakka på det meste jeg jore,det var ikke bra nok.

Til og med klesstilen min ville han forandre på.

Jeg ble så deprimert av hans oppførsel mot meg at jeg nesten ikke sa et ord til slutt. Han fikk ting til og virke som min feil,at jeg var grunne til at han var sånn mot meg. Jeg jore alt for at ting skulle bli bedre. Forandra på ting som irriterte han. Og prøvde og generlt sett gjøre alt mye bedre. Uten at det hjalp,heller motsatt.

Men til slutt,etter en sårende epidode. Klarte jeg og innse at jeg måtte komme meg vekk. Noe jeg ikke angrer på.

Jeg har så mange episoder jeg kunne fortalt.

Ting en kjæreste ikke skal si eller gjøre.

Alt dette fikk meg til og bli veldig usikker på meg selv,og liv redd for og miste han. Var vel derfor jeg holdt ut så lenge.

Flørta stadig vekk med jenter på nette,med kamera.

Og ble sur vis jeg nevnte noe på det. Da stolte jeg ikke på han.

Noen ganger savner jeg en sikkelig kjæreste noe veldig.(har savnet det mye lenger en jeg har vært single for og si det sånn....) Andre ganger er det så deilig og være single og kunne gjøre som jeg vill. Gjøre kun det jeg føler er riktig og bra for meg.

Jeg føler meg som en skade skutt fugle som prøver og fly igjen.

Jeg beskytter hjerte mitt bak en mur.

Redd for og bli såret og ødelakt så mye igjen.

Jeg føler at jeg bare finner feil som får meg til og utelokke gutten.

Sammtidig som jeg ønsker så sterkt og finne meg en sikkelig go gutt. Som er omsorgfull,lett og snakke med.

Og først og fremmst som jeg tørr stole 100% på med alt.

En som respekterer meg for den jeg er.

Og liker nærhet,det gir meg en så slik tryghet.

Selv om jeg nå er en mye sterkere person en jeg noen gang har vært før. Nå sier jeg akkurat hva jeg mener om ting,og er ikke redd for hva den andre vil si.

Men når det kommer til gutter,beskytter jeg meg litt.

Jeg trenger vel kasnkje mer tid på meg.

Men jeg er redd jeg bare ska bli være med tiden.

[Gjest Gjest]

Så bra at du kom deg ut av det forholdet. Du hadde det jo vondt da også! Det kommer bedre tider det, det lover jeg deg!

Kjøp deg en oppmuntrende bok om samliv og denslag. (En gang jeg hadde et skikkelig stygt brudd fikk jeg den hot love boka av tracy cox i gave. Var morsom og oppmuntrende lesing.) Og steng deg ikke inne (ikke nødvendig å date masse heller men sørg for at du ikke sitter inne og bare sturer i hvert fall)

[Gjest Gjest_Smarties_*]

Vil bare gi deg en stor ! Synes innlegget ditt vitner om at du har lært noe om deg selv, og som du selv sier, du har blitt sterkere! Tror du kommer til å klare deg kjempefint Og jeg tror helt sikkert du vil finne en sånn gutt som du ønsker deg! Glem aldri at du ER sterk, og du er helt sikkert en Flott jente!

Ønsker deg alt godt, og lykke til

[mysterygirl]

Så bra at du kom deg ut av det forholdet. Du hadde det jo vondt da også! Det kommer bedre tider det, det lover jeg deg!

Kjøp deg en oppmuntrende bok om samliv og denslag. (En gang jeg hadde et skikkelig stygt brudd fikk jeg den hot love boka av tracy cox i gave. Var morsom og oppmuntrende lesing.) Og steng deg ikke inne (ikke nødvendig å date masse heller men sørg for at du ikke sitter inne og bare sturer i hvert fall)

Takk for tispet=)

har faktisk hat lyst på den boka

Men xn likte ikke noe sånt noe.(ganske så kjedelig ja....)

Han ville ikke at jeg skulle ha en didlo en gang:P

Roa likte han ikke,så d sku jeg ikke gå med.

Første jeg jore når det ble slutt.Kjøpe masse rosa undertøy

Nå har jeg jammen fått med rosa hondjern fra kondomeriet også:Phehe Anner ikke når jeg ska få bruk for di akkurat.

Men di er jo så søtte

Jeg jobber masse,hvor jeg hele tiden er i kontakt med folk.

Det vet jeg at jeg har godt av.

Og jeg prøver og ofte komme meg ut og finne på ting.

På byn eller bare en filmkveld.

Jeg elsker og være sosial!

Er så glad jeg endelig føler jeg er meg selv fullt ut.

[mysterygirl]

Vil bare gi deg en stor ! Synes innlegget ditt vitner om at du har lært noe om deg selv, og som du selv sier, du har blitt sterkere! Tror du kommer til å klare deg kjempefint Og jeg tror helt sikkert du vil finne en sånn gutt som du ønsker deg! Glem aldri at du ER sterk, og du er helt sikkert en Flott jente!

Ønsker deg alt godt, og lykke til

Ja jeg har lært en masse fra dette.

Jeg har lært meg og si i fra med en gang det er noe jeg ikke liker.

Og si min mening uten og frykte rekasjonen til den andre.(betyr ikke at jeg er frekk eller stygg i kjeften. Sier bare min egen mening.)

Jeg komemr ikke til og gjøre den samme feilen igjen.

Jeg er ikke lenger den usikkre og uerfarene 17åringen jeg var når Jeg ble sammen med xn.

Setter kjempe stor pris på svar :-D

[aline]

Uff, jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver, kom meg ut av ett totalt ødeleggende forhold selv, etter altfor lang tid, og det har kostet så altfor mye.

vi blir helt klart sterkere av det, og utryggheten ER mulig å jobbe av seg, men jeg kjenner så igjen savnet av en trygg, omsorgsfull kjærste som vil være med meg som jeg er, som synes det er topp.

føler meg skadeskutt enda, etter maaange år... har i årene etter ham, vært sammen med ett par stykker, men ser i etterkant at jeg valgte dem KUN pga snillheten deres, kun pga at de likte meg så godt, gjerne ville være sammen med meg hele tiden og ikke kunne gjøre nok godt for meg.

dessverre så holdt det ikke med bare det, det manglet liksom det ekstra, det var som å være sammen med en bror eller kjær venn på en måte.

selv synes jeg det er vanskelig å stole på følelsene mine etter ham, jeg er redd for å gjøre samme feilen igjen, men så er jeg også redd for å treffe noen bare fordi de er snille, slik jeg altså har gjort ett par ganger nå, så jeg synes det er kjempevanskelig å bare stole på at det vil være rett når det føles rett. uten å kjempe for det og uten å ønske det så inderlig at ønsket gjør at feil folk virker rett.

håper du finner en flott mann, når det passer sånn, for det ER godt å være singel også, det er så trygt å være alene, ingen feil valg og ingen som ikke er bra. Men så ufattelig godt det hadde vært å hatt noen spesiell.

lykke til videre, jeg tror vi lærer masse av det som skjer av dritt, så er det bare å ta med seg det viktige og la resten forbli historie.

[mysterygirl]

Uff, jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver, kom meg ut av ett totalt ødeleggende forhold selv, etter altfor lang tid, og det har kostet så altfor mye.

vi blir helt klart sterkere av det, og utryggheten ER mulig å jobbe av seg, men jeg kjenner så igjen savnet av en trygg, omsorgsfull kjærste som vil være med meg som jeg er, som synes det er topp.

føler meg skadeskutt enda, etter maaange år... har i årene etter ham, vært sammen med ett par stykker, men ser i etterkant at jeg valgte dem KUN pga snillheten deres, kun pga at de likte meg så godt, gjerne ville være sammen med meg hele tiden og ikke kunne gjøre nok godt for meg.

dessverre så holdt det ikke med bare det, det manglet liksom det ekstra, det var som å være sammen med en bror eller kjær venn på en måte.

selv synes jeg det er vanskelig å stole på følelsene mine etter ham, jeg er redd for å gjøre samme feilen igjen, men så er jeg også redd for å treffe noen bare fordi de er snille, slik jeg altså har gjort ett par ganger nå, så jeg synes det er kjempevanskelig å bare stole på at det vil være rett når det føles rett. uten å kjempe for det og uten å ønske det så inderlig at ønsket gjør at feil folk virker rett.

håper du finner en flott mann, når det passer sånn, for det ER godt å være singel også, det er så trygt å være alene, ingen feil valg og ingen som ikke er bra. Men så ufattelig godt det hadde vært å hatt noen spesiell.

lykke til videre, jeg tror vi lærer masse av det som skjer av dritt, så er det bare å ta med seg det viktige og la resten forbli historie.

Takk for svar=)

Jeg er redd jeg skal gjøre noe av det du beskriver her.

Men jeg er veldig klarover det.

Men jeg er også sånn at jeg ikke klarer være sammen med noen vis ikke alt stemmer(føelsesmessig osv).

Jeg ska gi meg selv god tid til og bli ferdig med dette.

Deating nå tror jeg at jeg kun vil bli forvirra av.

Det er lett og komme inn i en ondiskel,sånn som me disse menne du snakker om i ditt liv i ettetid.

Trikse er,av det jeg tro. og være veldig klarover det.

Være krtisk,men slippe dem inn på seg på en måte.

Ja,jeg svaner som du sier. En som liker meg for den jeg er. Trives i mitt selskap og ville være sammen med meg. Viser hele tiden repsekt og kjærlighet til meg. Men er også viktig for meg at han også har egene hobbyer og venner. En har ikek godt av og være sammen 24/7.

Men nå er det godt og bra for meg og være single.

Jeg lærer meg selv mer og kjenne for hver dag.

Og jeg blir sterkere som personn jo mer jeg erfarer på egene bein. Jeg lente meg for mye på xn.

Det er ofte sånn. Det er di vonde tingene en lærer mest av.

Det er også det som sitter lengst.

En må bare prøve og si til seg selv at en er ferdig me det kapittele i livet. Det er masse gode ting en skal få oppleve fremmover. Det vill dukke opp en bra mann ettrhvert.

Jeg bare vet det.

Det vil det nok for deg også skal du se.

Bare ta ting som di kommer. Ikke lett på en måte.

En havner oppi fiel folk når en virker depserat etter en kjæreste har jeg føelsen av.

Jeg backer emd ne gang vis gutten virker veldig desperat(men kan også ha med og gjøre at xn var sånn når jeg ble kejnt med han).

Vil ha en ordtlig og særiøst gutt.Komme rnok til og være prikete.

Håper jeg bare ikke blir for pirkete=)

Taklk for at du delte dine ergaringer!

[aline]

jeg tror også det hjelper veldig å være klar over det, å vite at man søker mer en BARE snill, som du sier er det kjempeviktig at begge har interesser og hobbyer, og ikke bare lever for partneren, ihvertfall om dette ikke er noe begge gjør.

Jeg er som deg, har innsett hva jeg har gjort, dessverre i etterkant, så jeg har litt dårlig samvittighet ovenfor to flotte menn, men å være klar over hvordan man er, vite at man er skadet, vite at man bare må tørre å føle det rett, tror jeg hjelper.

men skal være ærlig nok til å innse at jeg synes det er kjempevanskelig!

Tror også som deg, at det kommer en rett etterhvert, vi vil finne en som passer, som både er snill og også rett. Det var det med tålmodighet og å være åpen for alt som kommer.

Kjempebra at du jobber med det nå, jeg ventet, det gjorde ikke ting noe enklere. Så jeg må jobbe med endel ting fremdeles, nå seks-syv år etterpå, fordi jeg aldri gjorde det med en gang, bare kjørte på og latet som alt gikk bra av seg selv.

Gi deg selv tid, og tør å sørge, tør å føle også på hvor vondt det var og hvor svak man er i slike forhold. sørg over det dersom noe trenger å sørges over, det er så mye lettere å gjøre det når det er ferskt innbiller jeg meg.

[mysterygirl]

jeg tror også det hjelper veldig å være klar over det, å vite at man søker mer en BARE snill, som du sier er det kjempeviktig at begge har interesser og hobbyer, og ikke bare lever for partneren, ihvertfall om dette ikke er noe begge gjør.

Jeg er som deg, har innsett hva jeg har gjort, dessverre i etterkant, så jeg har litt dårlig samvittighet ovenfor to flotte menn, men å være klar over hvordan man er, vite at man er skadet, vite at man bare må tørre å føle det rett, tror jeg hjelper.

men skal være ærlig nok til å innse at jeg synes det er kjempevanskelig!

Tror også som deg, at det kommer en rett etterhvert, vi vil finne en som passer, som både er snill og også rett. Det var det med tålmodighet og å være åpen for alt som kommer.

Kjempebra at du jobber med det nå, jeg ventet, det gjorde ikke ting noe enklere. Så jeg må jobbe med endel ting fremdeles, nå seks-syv år etterpå, fordi jeg aldri gjorde det med en gang, bare kjørte på og latet som alt gikk bra av seg selv.

Gi deg selv tid, og tør å sørge, tør å føle også på hvor vondt det var og hvor svak man er i slike forhold. sørg over det dersom noe trenger å sørges over, det er så mye lettere å gjøre det når det er ferskt innbiller jeg meg.

Takk igjen=)

Ja enkelte ting vill aksnkej sitte. Det er jeg redd for.

Og derfor er jeg også mer innstilt på og slippe taket.

Hvor sanynelig er dte at jeg treffer en lignende person? Liten.

Og enda mindre når jeg er så kalrover hva jeg IKKE vil ha.

Jeg må gi meg tid til og komme føelsesmessig over dette.

La "vingene mine gro".

Det hjelper og snakke om det når føelsene blir for sterke.

Og det og lette på trykke er vel det som hjelper mest,la tåren trille litt. Det hjelper. Og hilde det inne er ikke bra.

Lett er det selvfølgelig ikke. Men livet hadde nok blit kjedelig vis alt skulle vært lett. I motgang blir vi sterke.

[Gjest Gjest]

Høres ut som om du har en god innstilling.

4 mnd er kort tid. Du vil nok trenge mye lenger tid for å bearbeide det du har vært igjennom. Gradvis så blir du tryggere på hvem du er og hva du ønsker. Bruk tiden godt. Du er bare 20 år og en flott mann vil garantert dukke opp. Kanskje ikke i år, men når du er helt klar

[Gjest Gjest]

Surret meg inn i et dårlig forhold da jeg var 16, viklet meg ut igjen når jeg var 21. Etter det har jeg ikke klart å slippe noen innpå meg. Til å begynne med fordi jeg syntes jeg så trekk fra han i alle menn omkring meg, etterhvert mer fordi jeg hadde mistet troen på at noen skulle se noe av verdi i meg. Så, kanskje ikke lurt å ta seg for god tid. Ikke vet jeg.

Jeg er 30 nå. Stor utenpå, liten inni.

[mysterygirl]

Surret meg inn i et dårlig forhold da jeg var 16, viklet meg ut igjen når jeg var 21. Etter det har jeg ikke klart å slippe noen innpå meg. Til å begynne med fordi jeg syntes jeg så trekk fra han i alle menn omkring meg, etterhvert mer fordi jeg hadde mistet troen på at noen skulle se noe av verdi i meg. Så, kanskje ikke lurt å ta seg for god tid. Ikke vet jeg.

Jeg er 30 nå. Stor utenpå, liten inni.

Kjenner det igjen. Har vannsker for og slippe en fyr inpå meg. Ser masse feil bare. Er redd jeg ikke skal kalre drt. Men det vil jeg jo,føler jeg er mr klar for det nå. Har gått litt over 5mnd nå.

Føler jeg er kommet over det meste. Bortsett fra det og tilate meg og hoppe ut i det=) Men det kommer vel.