Nok av Psykiske Nedturer....

[Gjest Suesanne30]

Hei ,

Jeg er skikkelig frustrert. Lurer på om jeg har noen grunn til det, -hva tenker dere andre ?.... Og om hvordan andre hadde taklet dette .....

Kan ramse i punkter ....

- Jeg ble mobbet i oppveksten og utstøtt , siden har jeg vært veldig usikker av meg..... Pga dette er jeg livredd for å føle meg ensom igjen, og sliter veldig med det..... Samtidig er jeg hele tiden på vakt - for negative kommentarer og handlinger....

- Da jeg var 19 traff jeg en mann som jeg flyttet sammen med. Men vi har store problemer med å ha det fint sammen. Det begynte med at han begynte med å kommentere negative ord om meg , min tankegang, alt jeg gjorde i huset .... osv....... Men jeg var for usikker på meg selv, for å klare å stikke i fra dette......Følte meg for svak til det ....Vi krangler nesten hver gang vi er alene sammen. Vi klarer ikke å fungere alene sammen - meg og han i det hele tatt.....

- Meg og han fikk to herlige skjønne barn sammen, da jeg var 20 og 23 år. Han er ca. 10 år eldre enn meg. Og jeg prøvde å få ting til å fungere, og sammen med barna gikk det fint - men ikke når barna var lagt eller vi er alene sammen...... Jeg tenkte å flytte flere ganger, men klarte det ikke....... livredd for å føle meg ensom igjen..... Og tenkte på barna hele tiden, og man blir jo sikkert lett som meg overbeskyttende og har skikkelig angst for barna når man har hatt en slik oppvekst.... og er redd for at noe skal skje dem....

- Oppi alt dette så prøvde vi å få barn nummer 3. Og for meg betydde det veldig mye. Men så gikk tiden, jeg ble ikke gravid... Og nå er det gått 6 år , uten at vi har lykkes..... Etter undersøkelser, har de funnet ut at pga. at han hadde operert begge to testiklene sine som var vandrende da han var liten, så kunne det være årsaken helt og holdent alene til at vi ikke har fått flere barn. Han hadde mindre antall levende sædceller - dvs. antallet var så lavt at det regnes som ikke fruktbart pga. operasjonen. Rart var det visst at han hadde klart å gjøre meg 3 ganger før ( en ufrivillig abort).

Til tross for at de finner ikke noe galt hos meg tar jeg på meg skylden også... at det er en usynlig grunn kanskje hos meg også .....

blir usikker på det.... Samt at jeg er så ung, så er jeg kjempelei meg for situasjonen. Mens han takler den fint. Vi kan ta prøverrør men han sier at han tror det er bedre jeg får barn med en annen.... huff....

- oppi alt, så har vi hatt partnerbytter med to forskjellige par, han ønsket det lenge.... så jeg føler meg forferdelig anngående det også....

- Samt har vi sagt at det er slutt og ikke slutt innimellom hele tiden, og han har datet to jenter og informerte meg om det, mens vi bodde sammen.... Han hadde sex med hun ene....

- jeg har også gjort mitt..... Jeg har møtt tre menn alene, men hadde ikke sex med noen av dem, etter mitt eget ønske.... Jeg har også møtt han ene vi hadde partnerbytte med, og vi hadde sex... men etterpå så oppførte han seg nedpsykende og ubehagelig med meg, og ting der fikk meg ikke akkurat til å føle meg noe digg , og får meg til å bli enda mer usikker på meg selv .

- Samt føler jeg ikke å ha sex med samboeren min mer, jeg føler ikke for å kysse - pga alle sårelsene..... osv..... Det er ikke lett....

- Jeg har også en jobb, men det er ikke en full stilling, mer usikker jobb, så jeg føler meg heller ikke så trygg der.....

Noen som har noen tips ? Er det riktig å gi dette forholdet helt opp - med tanke på meg selv og barna ?....

[Gjest Gjest_Line_*]

Først en stor . Det her høres ikke greit ut. Det som slår meg umiddelbart med innlegget ditt er at du trenger å snakke med noen som kan hjelpe deg med selvtilliten din. Det er vondt å bli mobbet og utstøtt og vi er mange som lever med ettereffektene av det. Du er ikke alene! Ta kontakt med noen i morgen som kan skaffe deg noen å snakke med. Ikke utsett det en dag til.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Enig med at du bør finne noen å snakke med som kan være noen å støtte seg på når du rydder opp i dette. Tolker det dithen at du nærmer deg det punktet der du skjønner at du må... Barn har det ikke bra med foreldre som tydeligvis ikke respekterer eller elsker hverandrew...de merker mer enn man tror.. Selv skulle jeg ønske min egen mor hadde fulgt dette rådet ;-)

[Gjest Suesanne30]

Alt jeg drømmer om er å

- føle at jeg betyr noe for mannen jeg skal være sammen med

- at familielivet føles normalt ut

- at kjærlighetslivet fungerer....

- føle seg verdsatt, og ikke minst akseptert

Han forstår ingenting av ting jeg sliter med.... Ingenting.... Han sier at jeg bør være fornøyd, og heller tenke på å finne meg en ny mann som jeg kan få et barn til sammen med, og bli lykkelig med.... men først komme til hektende, finne oss hver våre leiligheter. Og han sier også at hvis vi skal være sammen videre så må jeg gi mer av meg selv, men jeg føler jeg har fallt i gjørma der.... Alt har gått for langt......, og jeg har mistet piffen etter så mange år med dårlig forhold.

[Gjest Suesanne30]

Og etter at en annen mann slengte negative kommentarer og hadde noen negative handlinger mot meg , så har jeg ikke selvtillit til noe nå føler jeg. Verken å gå ut av forholdet eller noe.... Dette er vanskelig !

[Gjest Gjest_Line_*]

Og etter at en annen mann slengte negative kommentarer og hadde noen negative handlinger mot meg , så har jeg ikke selvtillit til noe nå føler jeg. Verken å gå ut av forholdet eller noe.... Dette er vanskelig !

Du. Ring Mental Helse Hjelpetelefon 810 300 30. Der får du noen å snakke med. Noen som vil lytte til deg. Det høres ut som det er det du trenger nå. Og du, den er døgnåpen!

[Gjest Suesanne30]

Du. Ring Mental Helse Hjelpetelefon 810 300 30. Der får du noen å snakke med. Noen som vil lytte til deg. Det høres ut som det er det du trenger nå. Og du, den er døgnåpen!

Jeg må prøve å klare dette føler jeg... Prøve å få positive tanker selv, og jobbe med meg selv. Prøvd å trene i dag for å lette humøret... Hjelper jo litt for selvbilde og selvtilliten..... Vet jeg må gjøre noe her... for jeg blir syk av livet jeg lever nå.... Men prøver å fikse på hvert problem selv uten å blande andre inn forløbig.....

Men det er tøfft !

[Gjest Suesanne30]

Må ihvertfall si at det hjelper godt på å trene mot psykiske problemer ! Det er herlig. Trente aktivt tidligere, og vet hva det gir meg nå....

Han såret meg i dag også , han samboeren... Sa at det kunne være min feil for at vi ikke fikk barn til tross for at han har lavt antall sædceller, så kan det være psykisk på meg sier han..... Og hvis du ikke lykkes med andre heller så ler jeg sa han.....

Har gått i seks år , uten å lykkes men de har ihvertfall ikke funnet noe galt med meg... og prøver å trøste meg med det ! Men de har funnet noe med hans sædantall.... det er under verdenshelseorganisasjons grense for fruktbarhet. Så jeg prøver å tenke at : jeg kan få flere barn !

[Gjest Camelia]

Var jeg deg, hadde jeg ikke nølt ett sekund med å kontakte et familievernkontor. Aller helst at han var med på det, selvfølgelig. Men uansett. Du sier at du blir syk av det livet du lever - sånn skal det ikke være!

[Gjest Camelia]

Og jeg tenker at du kanskje skal være glad for at du ikke har fått nok et barn med denne mannen. Som du beskriver situasjonen her, høres det definitivt ikke ut til at han er en partner for deg...

[Gjest Suesanne30]

Og jeg tenker at du kanskje skal være glad for at du ikke har fått nok et barn med denne mannen. Som du beskriver situasjonen her, høres det definitivt ikke ut til at han er en partner for deg...

Når vi som par ikke har det fint alene sammen , blir det nok ille å ha flere barn sammen, selv om det går bra med hensyn til barna ellers.... Ovenfor dem fungerer vi som bror og søster ..huff....hehe...

Jeg blir liksom litt sørgelig over det med infertilitets tankene ..... Men regner med at det er han. Siden sædantallet hans er regnet som ufruktbart - ifølge verdens helse organisasjon. Vi kunne tatt prøverrør eller insemisjon og lykkes med det, men nå ønsker vi ikke det pga. problemene selvfølgelig.

Jeg er også litt svak med tanke på å bryte ut, med tanke på barna vi allerede har. Er redd for å få mindre kontakt med dem, og hvordan situasjonen vil bli......