hva skal jeg gjøre

[Gjest mann 26 år]

Er helt rådvill og føler meg som en kjempe drittsekk, det har jeg i grunnen alltid vært med jenter. Men det er en annen sak..

For 1 og 1/2 år siden traff jeg en jente på 23 år, og vi begynte og rote litt og endte opp med å bli sammen kort fortalt. Alt var bare fest og moro i helgene og vill sex hver dag etter jobb. jeg ble forelska i henne, og hun imeg. hun enda mer i meg enn jeg i henne tror jeg. etter ett halvt år ca ble hun gravid, med ett uhell hvis du kan kalle det ett uhell å bli gravid. og det endte opp med at hun villle beholde barnet og jeg sa jeg og ville det.. så hun flytta inn te meg i leiligheten jeg eier. og vi laget til ett barnerom på det ekstra soverommet.. for ett par uker siden ble barnet født, 2 mnd for tidlig..

så barnet og mora er ennå på sykehuset.. men for å komme til saken.. det siste halve året vi har bodd i sammen har jeg mista alle følelsene mine for henne. det høres stygt ut å si om en person som går med barnet ditt inni seg.. hun er helt på knærne etter meg, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, kan ikke akkurat be henne flytte samme dagen hun kommer hjem, men føler og det er feil å bare late som jeg elsker henne slik jeg har gjort i noen måneder mens jeg har håpet følelsene skal komme tilbake, men vet nå de ikke gjør det, og jeg vet at jeg kommer til å ta mitt ansvar for barnet..

noen gode råd noen

[Gjest TS]

gode råd takk..???

[Varsia]

Du nok være litt tålmodig med rådene, de kommer vel. Har ingen råd selv, det var en særdeles vanskelig situasjon..

[Gjest Mann23]

Kan ikke si jeg har noen livserfaring som kvalifiserer til å kunne gi deg et veldig godt svar, men jeg ville nok ikke sprukket boblen hennes med det første.

[Gjest Gjest]

Det endte opp med at hun villle beholde barnet og jeg sa jeg og ville det.. så hun flytta inn te meg i leiligheten jeg eier. og vi laget til ett barnerom på det ekstra soverommet.. for ett par uker siden ble barnet født, 2 mnd for tidlig..

så barnet og mora er ennå på sykehuset.. men for å komme til saken.. det siste halve året vi har bodd i sammen har jeg mista alle følelsene mine for henne.

Er ikke saken ganske enkel da?

For det første er skaden skjedd alt ved at du sa den gangen at du var helt enkig i og positiv til å få barn. hadde du insistert på abort og brukt kondom selv om hun bruker prevensjon hadde du unngått situasjonen du er i nå.

Når skaden først er skjedd og du ikke er forelsket i henne og vet at du ikke vil ha henne, hvorfor ikke bare gjøre kort prosess og si at du vet du har latt dette gått for langt, at du vet at du burde sagt i fra at du ikke ville ha barn og at dette tidspunktet ikke er det beste - men at du ber om at hun flytter ut og at dere kan dele omsorgen for barnet.

Verre er det faktisk ikke.

[Gjest Gjest_my_*]

Ingen er forelsket i en partner hele livet, føleser kan forsvinne og komme tilbake igjen, selv etter flere mndr.

Det er ikke så rart at følelsene har forsvunnet, om du føler deg litt fanget og hun er gravid/litt anderledes. Var jeg deg ville jeg ventet et halvt år og sett om følelsene kommer tilbake.... for om du forlater henne nå, så tviler jeg på at hun noen gang vil ta deg tilbake.

Og barnet kom to uker for tidlig...du burde bare støtte henne til ting har kommet litt på skinner og du vet at hun er sterk nok til å bli dumpet og samtidig ta varet på barnet deres. Viktig for både amming og alt at hun ikke knekker sammen nå.

Om du håper at følelesene kommer til bake, så gi det litt tid. Nå som du har et spe barn, har du uansett ikke tid til å sjekke andre steder.

[razmatazz]

Enig med forrige skribent: ikke vær så ego at du dumper henne nå! Du klarer å vente til ting har gått seg litt mer til. Om du ikke har følelser for henne er du vel fremdeles glad i henne som venn, og ikke minst er du vel glad i barnet. Vis dem omsorg nå, og ta heller oppgjøret senere.

[gompen]

Vær der for henne og barnet, spesielt de første året, uansett om du vil gå eller ikke. Fortell henne at du ikke føler forholdet går bra, men at du vil være der.

[2008brud]

Enig med forige mann.

Det er rart det der med følelser, kommer og går..

Men man må jobbe for at et forhold skal fungere, kan ikke bare sitte på ræva å vente på at kjærlighetslivet skal blomstre...

[Gjest Frysepulver]

Jeg ville ihvertfall ventet til de var vel hjemme igjen.

Følelser kommer og går og jeg kjenner to par hvor mannen fikk hetta da barnet ble født, den siste mente det ikke var hetta men følelser - begge par er i dag sammen. Gi det litt tid. Det er jo også tross alt er barn med i bildet, så man bør ikke gi opp så lett

[Gjest ts]

skrev feil... 2 mnd for tidlig

[Frey]

Hvis du dumper henne nå når hun kommer hjem med et prematurt barn med alle de bekymringer det medfører kvalifiserer du ikke engang til å bli kalt drittsekk - da er du far beyond det stadiet.

Nei, hold kjeft om følelsene dine så lenge du klarer. Det er barnet og hun som har gjennomgått svangerskapet og en tøff fødsel som er viktige nå - ikke at dine følelser for henne har kjølnet.

[Gjest deemess]

Er det en gang i livet du virkelig skal sette deg selv og egne behov til siden så er det nå. Se på henne som en god venn, mor til barnet ditt. Vær kjærlig som et medmenneske og gi omsorg som pappaen til barnet. Når ting er mer stabilt så kan du ta den praten, men holde for deg selv at du ikke har følt mye for henne. Enkelte ting har ikke mennesker godt av å vite, og det vil gjøre samarbeidet med mor lettere framover.

Good luck og nyt barnet ditt til det fulle, og prøv og se på kjæresten din med nye positive øyne, hvem vet, kanskje vil du få kjærlige følelser for henne igjen?;-)