Plagsom og innpåsliten kvinnelig kollega

[Gjest Karita]

For 6 måneder siden begynte det er ny kollega på arbeidsplassen og hun sitter ikke langt unna meg. Det begynner å irritere meg kraftig at hun stiller masse barnslige og umodne spørsmål om menn hun liker (men ikke tør å nærme seg) og masse andre tenåringshysteriske tanker som for meg er helt uinteressant. Vi er begge helt i begynnelsen av de tretti og jobber i "gode stillinger" i privat sektor i et middels stort selskap.

Hun har liksom ingen erfaring fra noenting (verken i arbeidsliv eller med menn) og virker helt lost. En dag gråt hun på kontoret hos meg på grunn av foreldrene sine og en annen dag utleverte hun seg fullstendig og kom med detaljer jeg virkelig ikke ønsker å vite. I tillegg spør hun om vi skal finne på masse sammen og legger planer!

Jeg føler meg litt fanget av henne og vet ikke hvordan jeg skal få distansert meg fra henne nå. I begynnelsen viste jeg mye forståelse og hjalp henne en del i og med at hun var ny. Men jeg har ikke personalansvar og det er egentlig ikke mitt ansvar i større grad nå. Hun irriterer meg skikkelig...Hun er veldig uselvstendig og usikker og jeg føler at hun gir meg nada. Hun er nesten aldri med i lunchen med de andre og hun snakker aldri med noen annet enn et par stk og bare når hun må. Hun trenger en barnevakt eller støttekontakt?

Har dere forslag til hvordan jeg kan leve med en kollega som det der?

( )

[Gjest Gjest]

Å nei - hun minner om ei jeg jobbet sammen med en sommer, som utleverte seg til oss kollegaer hele tiden, om alt fra urinveisinfeksjoner til ekser til pengeproblemer til problemer med nåværende kjæreste, og dama var nærmere førti enn tretti

Jeg vet ikke hva som fungerer - hva med å trekke deg unna, ikke ta deg tid til å lytte, svar kort og ikke gi noe særlig respons når hun setter i gang - og ikke suppler samtalen med eksempler fra ditt eget liv? Det tror jeg gjorde at min kollega valgte andre "ofre" enn meg i hvert fall... Eller du kan si rett ut at du føler jobben er feil arena for så mye personlig prat.

Du kan evt også be sjefen ta det opp med henne at det er ubehagelig for kollegaene at hun "oversvømmer" dere med seg og sitt...

[Gjest Gjest]

Hva med å trekke deg unna, ikke ta deg tid til å lytte, svar kort og ikke gi noe særlig respons når hun setter i gang - og ikke suppler samtalen med eksempler fra ditt eget liv?

Eller du kan si rett ut at du føler jobben er feil arena for så mye personlig prat.

Du kan evt også be sjefen ta det opp med henne at det er ubehagelig for kollegaene at hun "oversvømmer" dere med seg og sitt...

Takk for svar.

Jeg kan naturligvis prøve å trekke meg unna og være kort...jeg prøvde det et par ganger og da så jeg at hun ble sur. Da tok hun helt avstand. Det ble også feil for vi jobber nært sammen og er ikke et stort miljø.

Jeg kan dessverre ikke si til henne at jobben er feil arena for så mye personlig prat, for da vil hun bli oppskaket og kjempesur. Da blir det dårlig stemning.

Jeg kan heller ikke si det til sjefen. jeg ønsker ikke å være en del av relasjonskonflikter...jeg tenker da på barneskolen og jentekonflikter. Jeg bryr ikke sjefen med slikt det blir for sytete.

Jeg har vel ikke annet valg enn å forsøke å være kort mot henne men da vil jeg se skuffelsen tydelig i ansiktet hennes. Det er ikke gøy når man vet at denne personen så gjerne vil finne på ting sammen med meg og liksom kretser omkring meg! Forferdelig.

[Top Gun]

Hun er veldig uselvstendig og usikker og jeg føler at hun gir meg nada. Hun er nesten aldri med i lunchen med de andre og hun snakker aldri med noen annet enn et par stk og bare når hun må. Hun trenger en barnevakt eller støttekontakt?

Har dere forslag til hvordan jeg kan leve med en kollega som det der?

( )

Vel, jeg vet ikke om "uselvstendig og usikker" kvalifiserer for å gjøre en dårlig jobb i den jobben du har, men det høres slik ut. I så fall bør hun vel få sparken. Er det mulig å få sjefen til å innse dette?

Endret 21. juli 2007 av Top Gun

[Gjest Gjest]

Takk for svar.

Jeg kan naturligvis prøve å trekke meg unna og være kort...jeg prøvde det et par ganger og da så jeg at hun ble sur. Da tok hun helt avstand. Det ble også feil for vi jobber nært sammen og er ikke et stort miljø.

Jeg kan dessverre ikke si til henne at jobben er feil arena for så mye personlig prat, for da vil hun bli oppskaket og kjempesur. Da blir det dårlig stemning.

Jeg kan heller ikke si det til sjefen. jeg ønsker ikke å være en del av relasjonskonflikter...jeg tenker da på barneskolen og jentekonflikter. Jeg bryr ikke sjefen med slikt det blir for sytete.

Jeg har vel ikke annet valg enn å forsøke å være kort mot henne men da vil jeg se skuffelsen tydelig i ansiktet hennes. Det er ikke gøy når man vet at denne personen så gjerne vil finne på ting sammen med meg og liksom kretser omkring meg! Forferdelig.

Jeg skjønner veldig godt at du ikke vil gjøre relasjonskonflikter til en "greie" på jobben - det er bra at du tenker sånn Hvis hun maser om jobbting går det an å svare på en slik måte at hun skjønner at hun må finne svarene selv (f eks si hvor hun finner informasjon, ikke GI henne info hun burde kunne finne eller vite om selv, om dette skjer ofte, da). Mer personlige ting blir liksom en annen del av problemet... Tror det kan hjelpe å være kort og ikke gi "dypere" svar på personlige ting hun maser om.

Om hun blir sur er det strengt tatt ikke ditt problem så lenge du hinter og sier fra på en ok måte, men jeg skjønner at det er vanskelig likevel.

[aimee]

Jeg kan heller ikke si det til sjefen. jeg ønsker ikke å være en del av relasjonskonflikter...jeg tenker da på barneskolen og jentekonflikter. Jeg bryr ikke sjefen med slikt det blir for sytete.

Jeg er faktisk litt uenig med deg her.

Om kollegaen din forstyrrer ikke bare deg, men også de andre i lokalet, bør sjefen bli informert om hvordan situasjonen er. Jeg skjønner at du er redd for å bli oppfattet som sytete, men det må da være bedre å hoppe i det, og la sjefen din prøve å ordne opp i det, enn at du skal ha et konstant irritasjonsmoment i hverdagen din?

[Gjest Gjest]

Huff, ingen enkel situasjon...tror jeg ville tatt en spansk en, og sagt på en vennlig at jeg hadde mye å tenke på fortiden og hentydet til store problemer og sagt at jeg trengte ro på jobben fremover, og at hun ikke måtte ta dette personlig. Dersom hun trenger mye hjelp ville jeg henvist til kollega x eller y og sagt at de kunne dette myeee bedre enn meg. Alternativt fungerer det med hinting også, som å kritisere en fiktiv person i firmaet og forklare hvor galt det er å feks dele alt eller bry andre med alt mulig. Dette hvis du ikke ønsker å såre henne, hvis hun bare ikke forstår det er Edward Nortons kommentar i Fight Club priceless, hvor han ber sjefen sin spørre noen andre og ikke plage ham med hver eneste utsjrift han finner på printeren.

[pellegrino]

Hva med å reise deg fra plassen din idet hun kommer, sånn "bare fordi du likevel skulle" på do, hente kaffe, hente utskrift e.l. Jeg har gjort det et par ganger, og det har hjulpet der og da.

Personen står enten og venter, eller går tilbake til sin egen plass. Dersom hun står og venter, ville jeg stoppet og tatt en rask prat på tilbakeveien, men avsluttet nokså raskt med kommentaren om at du må vel se til å skynde deg med hva-du-enn-gjør før sjefen gir deg sparken.... Den er jo ganske sleip da, men ved å vinkle avvisningen på deg selv istedenfor henne, kan det jo hende at hun skjønner at du må få fred.

Jaja, hva gjør man ikke for å ha en god relasjon på jobben (hmmmm)

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er mye dårlige svar her.

Skal behandle mennesker med respekt og forståelse, jeg ville vært ærlig og sagt at jeg prøver å forstå hvorfor men at jeg ble litt sliten av å høre hele tiden, få henne til å reflektere litt over egen oppførsel-kan hjelpe et menneske mye med det.

[Gjest Gjest]

Jeg er faktisk litt uenig med deg her.

Om kollegaen din forstyrrer ikke bare deg, men også de andre i lokalet, bør sjefen bli informert om hvordan situasjonen er. Jeg skjønner at du er redd for å bli oppfattet som sytete, men det må da være bedre å hoppe i det, og la sjefen din prøve å ordne opp i det, enn at du skal ha et konstant irritasjonsmoment i hverdagen din?

Hun "plager" for det meste meg med sine betroelser og hysteri. Overfor de aller fleste andre er hun bare taus. Jeg må hele tiden be henne og spørre andre også...og begynner å bli litt sliten av at hun er innom hele tiden. Hun er en lavmælt person men kanskje hun har angst eller er nevrotisk?

Det er ikke av en slik art at sjefen bør blandes inn.

[Gjest Gjest]

Tror jeg ville tatt en spansk en, og sagt på en vennlig at jeg hadde mye å tenke på fortiden og hentydet til store problemer og sagt at jeg trengte ro på jobben fremover, og at hun ikke måtte ta dette personlig. Dersom hun trenger mye hjelp ville jeg henvist til kollega x eller y og sagt at de kunne dette myeee bedre enn meg. Alternativt fungerer det med hinting også, som å kritisere en fiktiv person i firmaet og forklare hvor galt det er å feks dele alt eller bry andre med alt mulig. Dette hvis du ikke ønsker å såre henne, hvis hun bare ikke forstår det er Edward Nortons kommentar i Fight Club priceless, hvor han ber sjefen sin spørre noen andre og ikke plage ham med hver eneste utsjrift han finner på printeren.

Enig der, og jeg henviser til andre.

Men jeg kan ikke si jeg har problemer osv. for det vil hun straks fortelle andre og det vet de andre ikke stemmer.