Frustrasjonslufting...

[Gjest Gjest_Frustrert frue_*]

Hvordan hadde du reagert hvis kjæresten/mannen din sluttet helt med å si at han elsker/er glad i deg og sluttet med å gi deg fine komplimenter? (Forutsatt at han gjorde mye av det tidligere i forholdet)?

Og hva med så og si total mangel på kosing etc? Hvis han feks vet inderlig godt at det beste du vet er å bli strøket på ryggen osv, men aldri gjør det uoppfordret.

Og hva hvis du er ute med han og han stirrer/glor på andre damer (snakker ikke om å se på andre, men regelrett glo, feks mens du holder på å si/fortelle noe vender han blikket bort og stirrer en dame som kommer rett i øynene leeenge)..

Og hva om han selv blåser totalt i om kroppen sin forfaller og går dag ut og dag inn i gamle lurvete klær selv om du har prøvd å si at det hadde vært fint å se han i "vanlige" klær av og til?

Og hva hvis så og si alt av husarbeid, middagslaging osv falt på deg?

Enda kunne jeg ramset opp en lang liste - aldri så lite frustrert ja... mannen har jo selvsagt positive sider også da, men disse + flere momenter gjør meg stadig trist, sår og lei meg...

Jeg vil føle at jeg betyr noe spesielt, ikke være en gammel vane som alltid er der likevel..

og ja - det er barn med i bildet.. - og ja - jeg har prøvd i både tale og handling å gjøre noe med de fleste av punktene..

Dette ble litt tankelufting, tar gjerne imot synspunkter osv..

[Gjest StockDama]

Jeg ville trudd noe var regelrett galt, og rett og slett forlanget å få vite hva i allverden er det som skjer.

[2008brud]

hm..hva skal du med han da?

[Emariel]

Forlang en forklaring, og er han ikke i stand til å kommunisere om dette så er det vel lite å samle på....

[Gjest Tweek]

Forlang en forklaring, og er han ikke i stand til å kommunisere om dette så er det vel lite å samle på....

Når den negative listen blir lengere enn den positive er det på tide å ta ett oppgjør.

[Gjest Gjest]

Høres ut som den samme fellen mange samboere/ektepar går i. Den ene eller begge tar hverandre for gitt. Jeg vet ikke hva annet du kan gjøre enn å prøve å prate med han om det, selv om du har prøvd det før. Det har jo noe med hvordan du sier ting og. Mange ganger har jeg opplevd at jeg og min mann prater forbi hverandre og at han ikke oppfatter hva jeg egentlig sier.

Mitt råd er at du snur litt på flisen og setter ting i perspektiv ved konkrete eksempler.

Når han glor på andre damer så si rolig "jeg ser at det er en flott dame og jeg skjønner at du synes hun er fin, men når du glor så åpenlyst så får det meg til å føle meg dum og uinteressant."

Når han ikke bidrar med husarbeid så si " når du lar meg ta alt husarbeid så forteller det meg at du ikke elsker og respekterer meg, ellers så hadde du ønsket å dele arbeidet med meg."

Ellers så er samlivskurs en bra ting. Når andre forteller om parforholdets feller og gir råd og tips så synker det kanskje mer inn enn om du sier det samme.