Ingen sex

[Gjest Gustaf]

Hei!

Jeg velger å poste denne her og ikke i seksualitet fordi jeg tror jeg kan få flere seriøse svar her.

Problemet er som følger. Vi er et par i slutten av tjue årene som sliter med sex livet vårt. I løpet av det siste året har vi hatt sex trolig under 5 ganger. Jeg prøver å ikke presse henne ved å mase, men de gangene jeg tar det opp ender det med krangling og tårer. Hun begrunner hennes manglende sexdriv med at hun er veldig sliten når hun kommer hjem fra arbeid, og da ikke klarer å ha sex.

Hva skal jeg gjøre? Jeg elsker jenta, men føler at i et forhold praktisk talt uten sex er det noe vesentlig som mangler. Jeg prøver å forstå henne, men uansett hvor mye jeg forstår så ender jeg opp med denne ulykkelige følelsen om at det er noe veldig vesentlig som mangler.

Burde jeg si adjø, og la oss gå hver vår vei, fordi jeg har liten tro på at dette vil forandre seg, eller fortsette og leve i troen og håpet?

Håper noen har noen gode råd, for det trenger jeg.

Gustaf

[Mann 40]

Burde jeg si adjø, og la oss gå hver vår vei, fordi jeg har liten tro på at dette vil forandre seg, eller fortsette og leve i troen og håpet?

Gustaf

Hvis det er som du sier at du har liten tro på at det vil forandre seg, synes jeg du burde vurdere å bryte ut av forholdet.

[Gjest Anonymous]

Hva om du krever at hun aktivt gjør noe for å finne ut hva som er årsaken iallefall? Dere kan jo ha felles rådgivningssamtaler med sexolog og samlivsrådgiver, og hun kan ha timer for seg selv med sexolog og gynekolog. Hvis hun nekter å innse at dette er et problem, mao. nekter å undersøke og jobbe med saken etter profesjonell hjelp er hun kanskje egoistisk i forholdet. Hvis hun derimot selv innser problemet og er innstilt på innsats fortjener hun vel en tid på å ordne opp i det hele?

Noen vanlige grunner til laber sexdriv (hos jenter hovedsakelig):

-P pillene (vanlig)

-Noe er galt i forholdet følelsesmessig

-Noe er uharmonisk eller trist ellers i livet hennes

-Hun lider av depresjoner og trenger medisiner

-Hun kan ha periodesykdommen vestibulitt

-En eller begge to er energiløse og slappe

-En eller begge to har forandret dere fysisk

-Alt hun trenger er at hun får anledning til å sjekke DEG opp først

-Soverommet deres likner mer et loppemarked enn et elskovsrede

-Dere trenger en romantisk ferie på et varmt sted

-Hun begynner å ta han for gitt, og får aldri andledning til å beundre ham litt på avstand

-Dere trenger å savne hverandre bittelitt

Ta en ordentlig respektfull og ikke-angripende samtale om saken. Hvis ingentlig ringer noen bjelle, og/ eller hun ikke klarer å sette ord på dette til deg, så har jeg tro på endel sexologer. Jeg har jo ikke annet enn egne livserfaringer.

[Edie]

Hmm, du sier du har tatt det opp med henne. Har dere hatt en ordentlig prat? Sagt at det er et problem for deg, og at du føler deg usikker på forholdet pga dette?

Hadde kanskje vært en god idé med profesjonell hjelp??

Ville jo ikke holdt ut for alltid heller..Føler du at det ikke bedrer seg, eller har en følelse av at det vil forbli sånn, er dessverre løsningen kanskje et brudd. Men du elsker henne, og da regner jeg med at dere prøver andre løsninger først! Lykke til!

[Karoline]

Hvis hun sier hun er sliten, rydd og lag en god middg. Skjem henne bort med ting som er avstressende.

Ikke forvent noe de første gangene, men hvis ingenting annet er galt, kommer nok sengekosen etterhvert :D

[Gjest Anonymous]

Jeg kjenner meg veldig igjen i problemet deres.

Jeg er en jente på 29 som har vært i et samboerforhold i 8 år. På overflaten var/er vi det perfekte par, men de siste tre årene har sexlivet bare dabbet av. Det endte med at jeg gjorde det slutt i august i fjor og han flyttet ut.

Jeg kan fortsatt ikke si 100% sikkert om jeg gjorde det rette eller ikke. Har ikke hatt noen nye forhold og vet egentlig ikke om ting blir så mye bedre i et nytt forhold - etter noen år.

Det var jeg som "dabbet" av og jeg vet ikke hva som var den utløsende årsaken, men det føltes mer som å ligge intill en god venn. Sex ble en helt unaturlig sak med han. Det må sies at vi er bestevenner og at denne rollen alltid har vært den sterkeste mellom oss.

Det jeg nå ser, etter litt tid og avstand, er at denne egenskapen er veldig viktig for meg. men sex er også viktig, og jeg er ikke villig til å leve med et menneske jeg overhodet ikke tenner på lengre.

Angsten og tvilen ved det tunge valget jeg tok, ligger mer i det at jeg faktisk ikke kjenner meg selv godt nok til å være sikker på at dette ikke vil repetere seg i eventuelt nye forhold.

Jeg ville snakket med kjæresten din hvis jeg var deg. Spurt henne hvorfor hun ikke vil ha sex. Det er ikke kjernens problem at hun er sliten - såpass tror jeg at jeg vet om disse sakene. Det handler om følelser for oss jenter. Hodet må også være med. Sex er ikke bare en akrobatisk øvelse. Hvis ikke sinnet er med, så uteblir også lysten vår.

Hva har hun på sinnet, tro? Tror det er der du må lete etter svar...hvis de finnes...?

Lykke til!

[Nanella]

Jeg er enige med mange her at du må lete i sinnet hennes. Men jeg reagerer litt når du sier at når du tar det opp med henne ender det bare opp i snørr og tårer. Forstår hun ikke at du kan bli usikker på henne/forholdet når hun overhodet ikke orker å ha sex?

Hvis jeg hadde hatt en periode i livet mitt der ting hadde stått i veien for at jeg hadde orket å ha sex med samboeren min, ville jeg jo ha tatt det opp med han. Jeg syns hvertfall at hvis hun er intresert i at forholdet skal vare så må hun vare ærlig med deg om eventuelle problemer, derpesjoner el. hva det nå kan være som plager henne..

Syns du skal prøve å ha en prat til med henne og ja da kanskje foreslå profesjonel hjelp. Det kan være at hun syns selv at det er vanskelig å sette ord på sine eventuelle problemer og da kan det være greit å ha en fagperson til å hjelpe seg..

Men syns du ikke skal være forståelsesfull til en hver pris. Du må gi henne muligheten til å få deg til å forstå og gi det litt tid til å bedre seg, men du må også tenke på deg selv.

Jeg skjønner godt at du syns at sex er en vesentlig del av et forhold. For å svare for meg så vet jeg ikke hvordan jeg ville reagert hvis samboeren min plutselig ikke ville ha sex med meg uten å gi meg noen god forklaring på det.

Lykke til!

Klem Trulta

[smil]

Hei.

Tror ikke du skal spørre for mye om hva årsaken er jeg. Det kan lett føre til at hun føler seg anklaget. Ikke sikkert hun vet hva årsaken er heller. Kanskje har hun rett og slett glemt at sex er godt og at det gir energi.

Sannsynligheten er stor for at hun går rundt med konstant dårlig samvittighet fordi hun aldri har lyst. Hun vet jo at du trenger det. Jeg sliter litt med sexlysten selv, men det blir IKKE bedre av at mannen min spør hva som er i veien. Jeg vet nemlig ikke svaret på spørsmålet selv.

Spør henne heller om hun er villig til å jobbe, sammen med deg, men å få fart på sexlivet igjen. Men prøv så godt du kan å ikke virke anklagende. Prøv å ikke gjør det til et problem. Spør om du kan få hjelpe henne til å finne fram til lysten hennes igjen. Gi henne litt tid. La henne bestemme når dere skal ha samleie neste gang. Men i mellomtiden må dere kose og kysse masse. Sånn som dere gjorde den første tiden da dere var kjærester. En annen ide kan være å sette av et spesielt tidspunkt hver uke til å ha sex. Da kan hun slappe av resten av uka, og prøve å forberede seg på den ene gangen, prøve å bygge opp lysten.

Vær så snill. Ikke gå fra henne. Gi henne en sjanse til. Fortell henne for all del ikke at du har vurdert å gå fra henne. Da blir presset for stort. Gi henne i stedet litt ekstra oppmerksomhet. Lag middag til henne, gjør en ekstra innsats i huset, kjøp blomster, si at du er glad i henne, spør hvordan hun har det og om du kan gjøre noe for at hun skal føle seg bedre. Vær interessert i henne. Spør hvilke ønsker og drømmer hun har (da tenker jeg ikke på seksuelle fantasier...) Få henne til å beskrive drømmedagen sin. Da unngår du problemfokusering, men får likevel vite hva hun ønsker seg.

Håper du fikk noe ut av dette! Lykke til! (Tror nesten jeg må få mannen min til å lese dette :blunke: )

Klem