...

[Gjest *Babysyk*]

...

Endret 27. juli 2007 av *Babysyk*

[Gjest Pax]

Av og til glemmer vi hvor godt vi egentlig har det, ja.

[Gjest StockDama]

Hvorfor er folk så egoistiske, falske, dumme, utakknemlige når de burde være glade og veldig takknemlige, bare klager og ikke forstår at de er heldige?

Fordi ikke alle vil ha barn, og da føler de seg like uheldig som du føler deg når du ikke får barn.

Men kan skjønne du har det vondt, selv om jeg ikke har hatt den smerten selv.... håper det går bra en dag, og at du får det du ønsker mest

[Gjest vimselot]

Jeg forstår deg ts på en måte, men du må ikke være bitter... Livet er urettferdig, i alle fall oppleves det slik mange ganger, og de som ikke ønsker seg barn der og da, er likevel (de jeg kjenner i alle fall) takknemlige for de barna de har fått, selv om det ikke var planlagt.

En venninne av meg ønsket seg barn, men kunne ikke få, og en av hennes samboere forlot henne pga det, eller dvs. hun kunne ikke være mer i et forhold siden hun ikke kunne få barn når han ønsket det så mye og så sterkt.

Senere traff hun en annen, og det var mange prøverørs-forsøk, men det nyttet ikke, og hun ble så lei til slutt at de ga opp etter noen forsøk. Han gikk ikke fra henne, men døde i en ulykke.

Noen jeg kjenner, har adoptert barn, siden de ikke kunne få (det var mannen som ikke kunne i det tilfellet), men de gikk altså ikke fra hverandre pga det og har barn i dag, pga muligheten til adopsjon.

Egentlig burde jeg ikke svare, men forstår din frustrasjon, en jeg kjenner forlot mannen sin og han var enig, siden hun ønsket barn, men ikke han. I dag har hun barn, og er gift, og de er fremdeles venner (hun og eksen).

Siden jeg "vet" hvor lei og frustrert man kan bli (via henne som etter div. prøve-rørs aldri ble gravid og ga opp), vet jeg likevel lite om det. Vet bare at mange har vært frustrerte.

Adopsjon kan være et alternativ, og jeg synes ikke man skal sette opp de som "bare ser på en tiss og blir gravid" mot de som ikke blir gravide...

[Gjest *Babysyk*]

...

Endret 27. juli 2007 av *Babysyk*

[Gjest *Babysyk*]

...

Endret 27. juli 2007 av *Babysyk*

[Gjest Tanita]

[Gjest Fliss]

Sitter her og grubler og er lei

Hvorfor er det slik at det er så vanskelig å få bil lappen feks, men det å få barn, det kan alle prøve å lage uten prøver og slik, og sette barn til verden uansett?

Hvorfor er det bare de som ønsker barn, som mister de? Hører aldri om de som ikke ville bli gravid, at de mister eller noe, men alltid de som har slitt lenge og ønsker det mye og planla det?

Hvorfor skal verden være så forbanna urettferdig og vanskelig?

Hvorfor skal de som virkelig kunne blitt gode foreldre, slite så lenge med å få barn, men andre som ikke er klar for det i det helt tatt, bare bli gravid av å se en tiss?

Hvorfor er folk så egoistiske, falske, dumme, utakknemlige når de burde være glade og veldig takknemlige, bare klager og ikke forstår at de er heldige?

Hvorfor er det slik at de som er alt for snille og omsorgsfulle, som bare får stygge ting igjen, blir behandlet dårlig?

Hvorfor vil politikere støtte unge mødre med mer penger, så kanskje mange unge bare blir gravid for å få penger, men de tenker ikke på de som virkelig ønsker seg barn, og trenger hjelp, at de skal få noe hjelp og støtte?

Faen jeg er lei av alt mulig!!!

Måtte bare få ut noen tanker og spørsmål! Det er mye sykt i verden, hvis en setter ting på spissen!

Eller er det bare jeg som tenker slik? Burde kanskje la være, men klarer ikke, blir så forbanna, sint og lei!!!

Hilsen ei lei ufrivillig barnløs, med alt for mange tanker og spørsmål, som har godtatt alt for mye fra dårlige og falske venner, og hatt mye til å takle i det siste!

Jeg synes ikke det er riktig å sette det ene opp mot det andre. Klart det finnes enkelte som får barn og som ikke burde ha barn .. men det er vel like mange ufrivillig barnløse som kommer under den kategorien .. Det er bare det at det er flere som får barn, dermed er det flere av dem som er uegnet også ..

Men å sette grupper opp mot hverandre slik du gjør her er ikke riktig.

Min første graviditet var absolutt ikke planlagt og jeg var skrekkslagen da jeg fant ut at jeg var blitt gravid .. Jeg gråt i flere måneder og var fullstendig handlingslammet .. Det gikk ganske lang tid før jeg begynte å se litt lys i tunellen. Men man kan ikke si at jeg ikke fortjente å bli gravid - eller at noen andre fortjente det mer enn meg .. mener du virkelig det?

[Gjest Gjest]

Hvorfor er folk så egoistiske, falske, dumme, utakknemlige når de burde være glade og veldig takknemlige, bare klager og ikke forstår at de er heldige?

Hvorfor er det slik at de som er alt for snille og omsorgsfulle, som bare får stygge ting igjen, blir behandlet dårlig?

Og hvorfor klager folk over jobben til de som ikke ønsker noe annet enn å få en jobb å gå til?

Og hvorfor klager folk over en slitsom forkjølelse til noen som lever i et smertehelvete hver eneste dag?

Ja, jeg skjønner poenget ditt, og du fortjener en for jeg skjønner at det har toppet seg litt for deg akkurat nå, men det er veldig lett å glemme at alle har sitt å slite med, og mange av de du krititserer i innlegget ditt har andre, like frusterende og leie, problemer som de må takle hver eneste dag!

[milla-mor]

jeg har et barn, og er kjempetakknemlig for dèt, selv om det overhodet ikke var planlagt. èn av mine beste venninner prøvde desperat å bli gravid, men mistet to barn tidlig i svangerskapet. hun hadde vanskeligheter med å forholde seg til meg. jeg hadde ved et "uhell" fått noe hun ønsket så sterkt, og ved flere anledninger (det var gjerne alkohol med i bildet) skjelte hun meg ut og sa at jeg ikke fortjente å ha barn. det var noen tøffe år, men jeg gjorde mitt beste for å forstå henne, og støttet henne, og idag er hun fire mnd på vei

så ikke gi opp...

jeg håper du får oppleve det du ønsker, du òg.

[Gjest vsn]

bare bli gravid av å se en tiss?

Jeg er nok en sånn person. Blir lett gravid, og har fire unger.

Det er flere eksempler på at folk blir gravide når de har gitt opp prøvinga og ikke stresser mere med det. Selvfølgelig lettere sagt enn gjort. Men hva med å adoptere, være besøkshjem eller ta til dere fosterbarn?

Dere har noen fordeler med å være barnløs. Dere kan gå ut å spise sammen alene uten å tenke på barnevakt. Ingen som vekker dere natterstid med hyl og skrik. Ingen sykdomsperioder hvor dere får mye fravær fra jobb. Ingen dundrende hodepine pga bråkete unger. Full kontroll på klesvasken til enhver tid. Rent og ryddig. Dere risikerer ikke liv og helse når dere beveger dere over stuegolvet (legoklosser er noe dritt). Billige ferieturer siden dere bare er to. Kan sove så lenge dere vil i helgene. Ingen hakk i spisebordet (ustyrtelig artig for små krabater å banke kniv og gaffel i bordet).

Kan ikke huske sist jeg og samboeren min var ute å spiste bare vi to. Eller var på kino. Vi har ikke familie i nærheten, så vi har aldri barnevakt.

Mitt råd er å kose dere med hverandre mens dere kan. For plutselig sitter spiren der og da blir dere ganske låst. Skjønner at det kan være vanskelig. Ønsker deg lykke til

[Gjest *Babysyk*]

...

Endret 27. juli 2007 av *Babysyk*

[Rosalie]

Et lite tips: Når du legger ut et slikt innlegg på generell debatt, åpner du opp for debatt. Jeg har latt være å si min mening om startinnlegget ditt, da det ikke vil hjelpe noen. Men rene støttetråder hører vel hjemme i dagbøker og på prøverforumet.

[Gjest *Babysyk*]

...

Endret 27. juli 2007 av *Babysyk*

[Gjest Alou]

Ønsker dere lykke til .

[Gjest *Babysyk*]

...

Endret 27. juli 2007 av *Babysyk*

[Gjest Verdens verste husmor]

Dette innlegget var ikke meninga for å såre noen eller bedømme noen! Men det var for å få ut tanker og spørsmål, som jeg hadde behov for da!

Det hjelper ikke med kvasse og frekke svar!

De som ikke har vært ufrivillig barnløs kan umulig forstå hvordan det føles, og kan nok kanskje ikke forstå den meldingen jeg skreiv, og det forstår jeg! Men å hakke på meg, er ikke pent! Alle har behov for å få ut ting

Takk for støtten til dere som forstår

Håper og jeg blir gravid snart, for dette er veldig vanskelig, og jeg unner ingen den situasjonen! Men hvis dere tenker dere om, og situasjonen, så forstår dere kanskje hvorfor jeg har slike tanker og spørsmål i hodet, og hvorfor det føles veldig urettferdig til tider!

Jeg vet det er mange som har det mye verre enn meg, men vi har alle lov å klage av og til!

Vi har tenkt adopsjon ja, blir nok det hvis det ikke skjer noe! Men jeg har veldig strerkt ønske om å gå gravid, uansett om jeg får masse plager, jeg skal nyte det uansett! Babyskrik og diverse andre ulemper med barn, ser ikke vi, når vi ønsker oss et barn så sterkt! Vi ønsker babyskrik og slik vi

Vil ikke at denne skal bli krangling og diskusjon, vær så snill!

Jeg vil ikke starte en krangel/diskusjon, men jeg kan faktisk ikke se at du har fått frekke, hakkende svar fra noen i denne tråden...

Du har riktignok ikke fått de store sympatierklæringene av typen:"å stakkars deg, du har det grusomt", men du har fått mange støtteerklæringer av typen: "vi forstår at dette er tøft for deg, men stå på videre."

Jeg vet ikke hvordan det er å være ufrivilllig barnløs, men jeg vet hvordan det er å ønske seg noe så sterkt at en nesten "hater" de som har det en selv ønsker seg.

"Hatet" fikk mer næring når disse menneskene tilsynelatende fikk alt rett i fanget uten å anstrenge seg i det hele tatt.

I mine øyne satte de ikke pris på det de hadde, de klaget for mye til det, og jeg mente de tok alt som en selvfølge...

Jeg innså tilslutt at dette var mitt problem, ikke deres!

De kunne ikke legge sine liv på hyllen fordi jeg ikke kunne leve som jeg ville!

Jeg misunte dem ikke det de hadde, de fortjente alt de hadde, det var bare at jeg også ville ha det samme som dem...

Jeg ønsker deg lykke til med prøvingen, og håper du lykkes veldig snart! Et så etterlengtet barn kan ikke få det noe annet enn godt...

[Gjest *Babysyk*]

...

Endret 27. juli 2007 av *Babysyk*