Spill/lek med barn

[Gjest Mayamor]

Når en spiller spill/leker med barn - bør en da la barna vinne?

Det kan være monopol, poker, vri åtten, stigespillet, tikken etc.

Skal en holde på reglene eller "se en annen vei"?

Kommer et ann på alderen på barnet, eller lager en dårlige vinnere/tapere?

Jeg mener at vi må følge reglene, da spilling ikke "bare" er lek; en lærer barna at ærlighet er viktig, at en kan ikke vinne hver gang, den enes glede er den annens vrede etc...

Hva mener du?

[Gjest Gjest_gjest1_*]

Jeg mener også det samme, man bør spille etter reglene. Men det er jo mulig for den voksne å ikke legge alt for mye innsats i det å vinne, slik at den yngre har en sjanse.

Likevel er det greit å si det til barnet at man er voksen og at det å spille skikkelig er viktig. Det er også viktig å fortelle at det å tape ikke betyr at barnet er dumt eller dårlig. "Det er jo bare et spill"

Det er også lurt å si at man blir flinkere når man spiller mer, slik at barnet ikke gir opp så fort. Da er det også større sjanse at barnet vinner en gang, slik at man kan gi honnør for det. Det å jukse for at barnet skal vinne gir bare dårlig spillekultur og vaner for barnet når det blir voksent. Barnet blir dårlig taper som voksen....

[Cata]

Jeg er også enig. Er det et lite barn så trenger man jo som voksen ikke gjøre alle de lureste trekkene hele tida og direkte stospille for å vinne, men reglene bør følges. Husker selv jeg ble skikkelig fornærmet da jeg omsider gjennomskuet min bestemor som var en racer i å la meg vinne i ludo . Det var liksom ikke slik stas å vinne når jeg skjønte hun hadde latt meg gjøre det.

[gompen]

Mitt barn ble like forbannet hver gang han tapte før. Nå hr han skjønt at man ikke kan vinne hver gang, fordi jeg ikke har latt ham vinne. Barn burde lære seg at man ikke kan gi opp for lett, selv om man taper. Tenk på hvordan barna vil møte verden, hvis de er vant til å aldri tape!

[Gjest baby-E]

Jeg lar de aldri vinne, når de egentlig taper. Men som Cata sier, så bør ma jo ikke alltid selv spille som best man kan, men i de fleste tilfeller gjør jeg det.

Hater å tape selv

[Gjest Mayamor]

La oss si at du spiller millionær sammen med 3 barn i alderen 10 - 14 år. Det ene barnet ser ut til å tape og en voksen trikser og vrir terningen fra en 4 til en 3 slik at ikke barnet på 12 år kommer på Sinsen som innehar 4 hus, men på "prøv lykken" istedet og mottar 30 000. Nestemann som spiller kommer på prøv lykken og trekker deres hus og hoteller brenner (selv om han egentlig skulle hatt 30 000 pga fusket fra forrige trekk). Runden etter kommer den spilleren på Sinsen med 4 hus og går konkurs...

Skal da dette være greit eller kan en da snakke om konsekvenser av fusking?

Min søster og jeg havnet i den diskusjonen... :slåss:

[Malama]

Å vri på terningen, eller på andre vis jukse ville jeg ikke gjort.

Derimot trenger man ikke gjøre hva som helst for å vinne selv, og en kan jo "tilpasse reglene" litt i spill der det kan være vanskelig for små barn å ta avgjørelser (f.eks droppe det med auskjon på gater i monopol, det kan være vanskelig for de yngste å vite hvordan man skal by)

Men, å lære dem at de ikke alltid kan vinne, og ikke la dem jukse, det synes jeg er en absolutt fordel. Det er blitt slik at jeg sliter med å spille spill med ei jente jeg kjenner, hun er 14-15 år gammel, men "lillejenta" i familien og vant til at mor i alle år har latt henne vinne, lar henne skrive ord i scrable som ikke er lov etc, så når jeg og min mann spiller med dem blir hun lett irritert over at hun ikke får lov til noe "mamma sier jo det er lov". Og nå er hun blitt så stor at det ikke er gøy lenger...

Nei, lær ungene at de ikke alltid kan vinne, ikke la dem jukse, for all del ikke juks for dem, men man trenger jo ikke akkurat gjøre sitt ytterste for å vinne heller da...

[Gjest baby-E]

Juksing syns jeg absolutt ikke er greit.

[Arkana]

Jeg ser ikke noe galt i å la barn vinne eller tilpasse reglene litt etter alderen (man trenger jo ikke gjøre det veldig åpenbart heller), juks er selvsagt ikke lov. Barn lærer tidsnok at man ikke alltid kan vinne, jeg ser ikke behovet for å imprente dette fra dag 1 når jeg vet at det gleder barnet mer å vinne. Poenget med å spille et spill er ikke å lære regler eller at livet er urettferdig, men at å ha det gøy.

Endret 21. juli 2007 av Arkana

[Gjest Emera]

Jeg synes ikke man skal la barn vinne. Da gir jeg heller barnet tips om den beste strategien i akkurat det spillet.

Men spiller man med bittesmå barn ser jeg ikke noe galt i å tøye litt på reglene slik at de skjønner hva det å spille spill går ut på.

[Gjest =tentacle=]

Jeg følger alltid reglene eller forklarer for barnet at vi spiller en forenklet versjon og har litt andre regler enn dem som egentlig gjelder. Passer på å spille en del spill som går på flaks, og ikke bare strategispill hvor man har fordel av å være erfaren. Jeg synes det er viktig å normalisere at man ikke alltid vinner, og at et tap ikke betyr at man er dum eller at spillet er dumt.

[Gjest Gjest]

Barn: "Det er så gøy å spille med deg"

Jeg: "Hvorfor det?"

Barn: Jo, fordi når jeg vinner så vinner jeg skikkelig - ikke sånn som med mamma. Hun lar meg vinne selv om hun er best, og da er det ikke noe gøy."

Og sånn var det med den saken

Betyr nok en del for barnet å føle at det vinner skikkelig også.

[Gjest Blondie65]

La oss si at du spiller millionær sammen med 3 barn i alderen 10 - 14 år. Det ene barnet ser ut til å tape og en voksen trikser og vrir terningen fra en 4 til en 3 slik at ikke barnet på 12 år kommer på Sinsen som innehar 4 hus, men på "prøv lykken" istedet og mottar 30 000. Nestemann som spiller kommer på prøv lykken og trekker deres hus og hoteller brenner (selv om han egentlig skulle hatt 30 000 pga fusket fra forrige trekk). Runden etter kommer den spilleren på Sinsen med 4 hus og går konkurs...

Skal da dette være greit eller kan en da snakke om konsekvenser av fusking?

Min søster og jeg havnet i den diskusjonen... :slåss:

Dette er etter min mening ikke greit. Enten er barna gamle nok til å forstå spillets regler eller så får man spille et annet spill.

En måte man kan "fuske" på er at man lager noen regler SOM ALLE ER ENIG OM PÅ FORHÅND. F.eks. at hvis man spiller med veldig små barn så kan de voksne ha handicap eller barna ha ekstra forsøk. Men fusk i at man endrer resultatet i et spill som er i gang er ikke rettferdig, og det man lærer ungene er at snyting og juksing er lov bare "formålet" er godt. Er det den verdien vi skal gi dem videre?

[Gjest Gjest]

Av og til gjør jeg "feil" når jeg spiller med barn, særlig hvis forspranget mitt begynner å bli stort. Jeg kan hjelpe litt ekstra til barnet får teken på det. Men så begynner vi å spille vanlig, og da lar jeg ikke barnet vinne uten at det virkelig vinner. Å lære å tape er også viktig, og det er også viktig å vite at det bare er et spill. En gang vinner jeg, en annen gang vinner du.

Så i en opplæringsfase lar jeg nok barnet vinne, men ikke senere.

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg mener som trådstarter at juksing ikke hører hjemme. Da risikerer man jo at barna ikke forstår spillets regler, i tillegg til at barnet lærer at juksing er greit.

Men jeg legger heller ikke min sjel i å spille strategisk når jeg spiller med barn. Så jeg spiller rimelig dårlig når motstanderen er et lite barn.