Frekt å spørre hva foreldrene driver med?

[Gjest Gjest_Charlotta_*]

Når jeg blir kjent med nye folk pleier jeg ikke å spørre hva foreldrene jobber med. Imidlertid er det noen som alltid spør og graver om slikt. Jeg synes det er ufint.

Dette er noe som kan komme mer naturlig lengre ut i relasjonen...Ikke at det er noe i veien med å fortelle hva foreldre jobber med men at folk får seg til å spørre om slikt før de kjenner en?

Hva mener dere? Og hva svarer man dersom man ikke ønsker å svare?

[Gjest Pax]

Når jeg blir kjent med nye folk pleier jeg ikke å spørre hva foreldrene jobber med. Imidlertid er det noen som alltid spør og graver om slikt. Jeg synes det er ufint.

Dette er noe som kan komme mer naturlig lengre ut i relasjonen...Ikke at det er noe i veien med å fortelle hva foreldre jobber med men at folk får seg til å spørre om slikt før de kjenner en?

Hva mener dere? Og hva svarer man dersom man ikke ønsker å svare?

Jeg har aldri fått det spørsmålet. Men det hadde ikke gjort meg noe nå svare, eventuelt fortelle en hvit løgn, alt ettersom.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det er naturlig å spørre om hva foreldre gjør. For det første kan det hende de er syke, døde e.l, og det er ikke sikkert en ny bekjent synes det er særlig morsomt å fortelle om dette. Eller det kan være noe annet "galt". Dessuten - det er liksom ikke det første jeg lurer på når jeg møter et nytt menneske....

Så ja, jeg synes det er litt frekt å spørre, med mindre det virker naturlig - som hvis den man snakker med nevner ting foreldrene driver med ubedt.

[Gjest Gjest]

Det kan føles ubehagelig at enkelte spør om slikt så bardust, tenker jeg.

Så, hva svarer man?

[Gjest Gjest]

Det kan føles ubehagelig at enkelte spør om slikt så bardust, tenker jeg.

Så, hva svarer man?

Jeg hadde svart omtrent rett ut, jeg, da, men mine foreldre er ganske "normale". Dog hadde jeg kanskje droppet å nevne at en av dem har vært sykmeldt en lengre periode nå, fordi jeg ikke vil ha spørsmål om dette fra folk jeg ikke kjenner. Men vet ikke hva jeg hadde svart om de f eks var uføre pga rusmisbruk, satt i fengsel, var døende osv... På den annen side - da hadde kanskje den som spør fått en liten oppvekker også.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde svart omtrent rett ut, jeg, da, men mine foreldre er ganske "normale".

Hvis en person jeg vil kalle nytt bekjentskap/en jeg ikke ønsker å være spesielt nær venn med spør "hva driver dine foreldre med da", så blir det vel veldig feil å svare "jo, de er ganske normale".

Riktignok er de det, men den som spør sikter jo til hva foreldrene jobber med. Jeg ble tatt på sengen og svarte hva de jobbet med men følte at det ble feil! Jeg ønsket ikke å være så nær og personlig med denne personen...

Hva svarer man på slikt når en egentlig ikke ønsker å dele slike opplysninger?

[Gjest Gjest]

Hvis en person jeg vil kalle nytt bekjentskap/en jeg ikke ønsker å være spesielt nær venn med spør "hva driver dine foreldre med da", så blir det vel veldig feil å svare "jo, de er ganske normale".

Riktignok er de det, men den som spør sikter jo til hva foreldrene jobber med. Jeg ble tatt på sengen og svarte hva de jobbet med men følte at det ble feil! Jeg ønsket ikke å være så nær og personlig med denne personen...

Hva svarer man på slikt når en egentlig ikke ønsker å dele slike opplysninger?

jeg ville jo sagt hva de jobber med, da, ikke at de er normale (de er slett ikke normale på andre områder)

Men hvis du ikke vil svare, så spøk det bort, si at faren din er julenissen eller noe sånt, og moren din bruker så mye tid på å klippe plenen med neglesaks at hun ikke har tid til å jobbe

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg har aldri opplevd at nye bekjentskaper spør om noe slikt, men jeg ville sett på det som rimelig nesevist.

Jeg ser for meg at jeg ville svart rimelig generelt, som feks. "hun/han jobber i mediebransjen/staten" eller lignende.

[Gjest TS]

Faktisk gikk det ikke å spøke det bort eller svare generelt til denne personen...hun spurte videre og ga seg ikke. Det ble faktisk ubehagelig (i og med at jeg ikke ønsker å være i en for nær relasjon med henne).

Hun elger seg faktisk inn på meg og "overfaller" meg med spørsmål hele tiden. Hun er nærmere 30 år og virker like umoden som en 17-åring. Det blir slitsomt for meg (vi jobber på samme sted).

Men over til generell debatt: det man kan gjøre i slike tilfeller er altså å svare mer generelt...men hva hvis folk ikke tar hintet og fortsetter å spørre og grave etter mer detaljer?

[Gjest Gjest]

Frem til for noen år siden, synes jeg ikke dette gjorde noe. Men så ble faren min syk, og da var det ikke så gøy å svare lenger. Pleide å svare kort den stillingen han hadde før han ble syk. Første gang jeg ble spurt etter at han døde, frøs jeg. Jeg var så uforberedt og visste rett og slett ikke hva jeg skulle si, så jeg stivnet. Jeg tror egentlig det var mer ubehagelig for henne enn for meg, men jeg merker at jeg synes ikke det spørsmålet er så fryktelig hyggelig lenger.

Synes det er veldig rart å si mamma uten å slenge på pappa også... Som i, jeg skal møte mamma og pappa, hjemme hos mamma og pappa, fra mamma og pappa.. Skulle egentlig ønske at det var mer naturlig å snakke om død i Norge enn det det er.. Føler at veldig mange synes det er ekkelt å snakke om de som er gått bort, og at de føler ubehag hvis man tar det opp selv.. Jeg skjønner det jo.. Men det føles litt ensomt...

Men det var en digresjon, fra nå av kommer jeg til å svare: "jeg liker ikke det spørsmålet", for det gjør jeg ikke.

[Gjest Gjest]

Men det var en digresjon, fra nå av kommer jeg til å svare: "jeg liker ikke det spørsmålet", for det gjør jeg ikke.

Men hvis en svarer det vil den andre personen synes den som svarer det er rar?

[Gjest Gjest]

Men hvis en svarer det vil den andre personen synes den som svarer det er rar?

Hvis man er utsatt for en som spør og graver og ikke tar hint - så ville jeg ikke brydd meg om vedkommende syntes jeg var rar... Da synes i hvert fall jeg det er "lov" å si fra på en bestemt eller krass måte.

Hvis man derimot skjønner at vedkommende helt uforvarende kom til å spørre om det, f eks om man snakket om noe relatert, kan man kanskje svare litt mer forsiktig, men jeg synes uansett det er legitimt å reagere på spørsmålet når det kommer fra noen man ikke kjenner noe særlig. Kjenner såvidt mange som har mistet foreldre tidlig, eller hvor situasjonen for foreldrene er rimelig spesiell (tidlig Alzheimers, sykdom osv), at jeg har skjønt at det ikke akkurat er et nøytralt spørsmål.

[Gjest Fliss]

Nå har jeg aldri opplevd at folk jeg ikke kjenner meg har gravd og spurt om sånt .. men om noen spør meg så har jeg ingen problemer med å svare på det ..

Jeg har heller aldri problemer med å si til folk som spør at jeg mistet moren min veldig tidlig ..

[Gjest Gjest_Charlotta_*]

I mitt tilfelle er ingen foreldre døde.

Jeg synes bare det er et upassende spørsmål å komme med fra en innpåsliten person som jeg ønsker å ha litt på avstand. Det er greit å lure på hva ens foreldre jobber med når en er litt nære men denne personen som spurte er alt annet enn det.

[Gjest Gjest]

Tja, da er vel alternativene å enten 1. svare helt generelt; de jobber i stat/kommune/handel/helse e.l, eller 2. si fra at man ikke ønsker å snakke om det. Men da vil kanskje vedkommende få vann på mølla og innbille seg at det er noe spennende, rart, galt eller at de er berømte

[Pauline]

Synes og det er frekt, men noen er vel ikke mer taktfulle, da. Kjenner og ei som spør og graver om det meste. Hun kan godt finne på å spørre hva et eller annet kosta, hvorfor noen ble skilt eller hva diverse familiemedlemmer jobber med. Her en gang var det en som svarte at mora var alkoholiker. (Aner ikke om det stemmer, kjenner henne ikke så godt, men hun andre ble temmelig paff)

[Kylling]

Jeg har møtt MANGE som spør om dette, og jeg har aldri stusset over det. Men jeg treffer mange på mamma og pappas alder i forbindelse med jobben, og folk spør jo fordi de lurer på om de kjenner foreldrene mine eller vet hvem de er. Har aldri sett noe galt eller frekt i dette. Om mamma eller pappa hadde vært døde, så hadde jeg svart nettopp det. At de var døde.

Jeg har aldri tenkt på at dette er intim og fortrolig informasjon. Men så er jeg også ganske åpen av meg.

[Gjest vimselot]

Ts kan jo svare at hun kan spørre de selv, om hun er så interessert... men om det er en som egler seg innpå, tar hun det kanskje som en invitasjon til familiemiddag...

Har aldri opplevd det, men har opplevd å få spørsmålet om hvor mange søsken jeg har. Da vet jeg ikke alltid hva jeg skal svare, siden ikke alle lever mer... jeg mener, når fremmede spør, blir det merkelig og litt sårt å fortelle om, og sier jeg det antallet som lever, føler jeg at jeg lyger litt selv om de spør hvor mange jeg HAR...

Tror ikke alle tenker før de spør om personlige ting, ofte er det uskyldige spørsmål, men jeg spør aldri om sånne ting til mennesker jeg ikke kjenner. Dvs. jeg synes folk kan få fortelle selv hvis de vil.

Endret 21. juli 2007 av vimselot

[Gjest Gjest]

Synes det er ganske uhøflig å spørre og grave sånn. Mine foreldre er uføretrygdet pga psykiske problemer og rusproblemer.

Så hvis noen spør sier jeg det rett ut, og da blir det som regel stille.

[Gjest Gjest]

Har aldri opplevd det, men har opplevd å få spørsmålet om hvor mange søsken jeg har. Da vet jeg ikke alltid hva jeg skal svare, siden ikke alle lever mer... jeg mener, når fremmede spør, blir det merkelig og litt sårt å fortelle om, og sier jeg det antallet som lever, føler jeg at jeg lyger litt selv om de spør hvor mange jeg HAR...

Akkurat det med antall søsken synes jeg er vanskelig også. Føler at jeg ljuger når jeg svarer hvor mange jeg har nå.