Forelsket i felles venn

[Gjest Gjest Greta]

Hei!

Trenger å lette mitt hjerte, for foruten Gud så er det ingen av mine venner jeg kunne prata med dette om. Denne historien handler om min og mann som har vært gift i 10 år, har 2 barn (3,8) og har det helt greit. Vi kommer fra kristne hjem og det var veldig naturlig å gifte seg med den første kjæresten og ferdig med det. Men men, vi har det greit nok som sagt, seksuelt fungerer det også bra. Vi snakker veldig lite, men det kommer helst av at han ikke er særlig pratsom, har få felles interesser og TV/pc tar for for mye av vår fritid.

I lag så har vi en kamerat. Han er singel og kommer gjerne til oss 2 ganger i uka. Vi har det veldig gøy sammen, lager god mat og ser forskjellige serier sammen. I påsken dette år var jeg ute på byen med en veninne. Vår kamerat var også ute og vi havnet på nachspiel hos han. Det var litt flørting og ved en anledning da vi var alene dro han meg inntil seg og kysset meg 2 ganger..... Jeg fikk helt angst og kom meg hjem fort. Skrev en mld til han og skrev at det kysset skulle ikke ha skjedd og at jeg ville glemme det og fortsette videre som om det ikke hadde skjedd. Han var enig!

Her burde historien sluttet og det hadde vært så mye bedre enn hvordan det er blitt nå. For det ga seg ikke med den ene episoden. Pga msn og sms er det så enkelt å ha kontakt i dag og flørtinga fortsatte. Jeg har vært hos han 3-4 ganger og det har vært litt klining - ikke samleie (heldigvis). Vi er like fortvilet begge to og føler dårlig samvittighet ovenfor min mann. Når vår kamerat kommer på besøk til oss så er det som før, men hver gang øynene våre møtes er det som om jeg får støt. Han sier han har følelser for meg og det har også jeg for han. Uansett jeg kommer ikke til å gå fra min mann, for vi har det som sagt greit nok og barna trenger begge sine foreldre. Vi hadde vell ikke blitt lykkelige med hverandre uansett, tanken på at min mann skulle lide for at vi to vil være i lag.

Etterhvert som jeg skriver ser jeg at jeg egentlig har svaret, men det hjelper å få det ned på papir og kanskje andre råd.

Jeg vet at dette i noens øyne vil være det mest skammelige en person kan gjøre og det ville kanskje jeg også tenkt. Men saken er at nå skjedde det med meg, jeg klarte ikke å stå i mot fristelsen og det er vondt.

[Bokormen]

Huff, høres ikke noe gøy ut nei, hverken for deg eller vennen deres.

Men som du sier selv, du vet svaret allerede, og det valget er det ingen andre som kunne tatt enn deg selv!

Håper du blir fornøyd med valget ditt, og at du og din mann får det godt sammen videre

[Gjest Gjest]

Hei...jeg vil bare si at ikke gjør noe mer enn det dere har gjort...jeg har en tråd lengre nede på siden(mitt hjerte slutter snart å slå) og jeg skulle ønske aldri at det hadde gått så langt som det gjorde...(hele veien) Nå sliter jeg forferdelig og alt hadde vært mye mer ukomplisert dersom vi ikke hadde gjort noe...

Kommer fra samme bakgrunn som deg så jeg vet hvordan det er ...

Prøv om du kan kutte ut han og du skriver at du og mannen din er glade i hverandre...dere har noe sammen ...ta vare på det...

[Gjest Gjest]

En ting er å være utro med en fremmed. En helt annen ting er å holde på med en felles venn. Snakk om å spytte på mannen din!

Å reise på besøk til denne vennen flere ganger er totalt hodeløst. ja, skjønner at dere er kåt og at det er spennende, men hadde jeg vært din mann så hadde dette dobbeltbedraget knust meg fullstendig.

Bli voksen! Impulskontroll! Respekt!

[Dråpe]

Du skriver at du vet svaret, og det er bra. Etter min mening bør du ikke pleie dette vennskapet med denne mannen mer enn du må mtp at han er en felles venn.

Hvis du bestemmer deg for å bli hos mannen din, så må du være klar overfor vennen deres sånn at han ikke fortsatt går og tror at du er interessert.

[Gjest Gjest Greta]

Takk for råd og ærlige svar. I gå sendte jeg han en melding der det stod at jeg klarer ikke dette mer, det blir for komplisert og det fører ikke noe godt med seg. Alt han skrev igjen var javel og et surt smilefjes - kanskje det beste svaret og...

Så får jeg se, prøve å ta tiden til hjelp og komme meg videre.

Hadde ikke trodd at jeg kom til å havne i denne situasjonen, det er enkelt å si man er i mot utroskap helt til man er der selv.

[Gjest vimselot]

Ja, veldig enkelt...men dette er en felles venn og da er saken enda verre. Dvs ingen fortjener å bli dumpet eller oppleve tosidig svikt...

Går ikke dine følelser over, ville jeg gått fra mannen "min" (i en omvendt situasjon, ville jeg ikke ønsket å fortsette pga. evt felles barn og bolig osv om han følte noe for en venninne av meg)

Det beste er vel om dere ikke ses på en stund, at han ikke kommer på besøk, slik at du får tid til å se det hele litt mer objektivt og kanskje få det på avstand?

Har du ingen du stoler på, som du kan prate med om dette? Det hjelper ofte å sette ord på ting, å få "spøkelset ut fra skapet" på en måte...

Forelsker går som regel over, lett for meg å si, som har egentlig lett for å forelske meg, men kjør varsom-plakaten nå...