Gjest Gjest Skrevet 18. juli 2007 #1 Skrevet 18. juli 2007 Har vært sammen med sambo i 3 år. Vi bor i hans hjemby, i leilighet ikke så langt unna svigermor. Storebroren hans er 8 år eldre og bor også i byen sammen med sin samboer og 2 barn. Ble fort kjent med hans familie og merket med en gang at det var hans storebror som er svigermors favoritt. "Han er så fornuftig, du burde bli mer lik han" osv... Hun har vært på besøk hos oss 3 ganger i løpet av hele 06/07, men hun er på besøk hos sin elsdte sønn i allefall 4 ganger i uka. Hun har jo selvfølgelig barnebarna sine der, men burde hun ikke komme litt til oss også? Vi bor jo tross alt ikke så lang unna. Vi er flinke til å besøke henne, hjelpe henne og vi inviterer henne i tillegg til oss på kaffe (men hun kommer ikke). I stad skulle vi opp til henne og hjelpe til med å klippe gresset. Bilen hennes var borte og hun var ikke hjemme. Vi ringte og spurte hvor hun var; hun var da på middag hos elsdte sønnen m/familie. Vi var ikke invitert...merkelig... Jul, nyttår og påske, alt feires hos han. Aldri hos oss, enda vi inviterer først. I fjor sommer ble jeg og min svigerinne gravid samtidig. Svigermor ble selvfølgelig glad på begges vegne og gledet seg til å bli bestemor. Jeg mistet desverre (MA) i uke 13 og jeg og samboer ble veldig lei oss. Verken svigermor eller broren og dama har spurt oss hvordan vi hadde det. De plapret i vei om hennes svangerskap uten å ta så mye som litt hensyn til at jeg nettopp hadde mistet. Plutselig var det helt ut av verden at hun egentlig skulle vært bestemor til 2 samtidig. Hun kan finne på å si til sambo at han burde bli like flink å kjøpe julegaver som sin bror, han burde bli flinkere med ditt og med datt. Både jeg og sambo har utdannelse og fast jobb, så jeg kan ikke forstå hva hun klager over. Javisst er han yngstesønnen, men han er da 25 år og både moden og ansvarsfull. Er det virkelig "lov" at en mor han en favoritt? Det irriterer meg GRØNN!
Rosenrød Skrevet 18. juli 2007 #2 Skrevet 18. juli 2007 Huff, dette hørtes kjipt ut..... Hva med å ta en skikkelig prat med svigermor om hvordan dere føler det?
Gjest Gjest Skrevet 18. juli 2007 #3 Skrevet 18. juli 2007 For en dritt-mor?!!!! Om jeg var dere hadde jeg sluttet å invitere, og i alle fall sluttet å klippe plenen hennes og gjøre henne tjenester om hun bare driter i det..... Og det som skjedde da dere mistet syns jeg bare ble for mye. Det kan da umulig være slik at en mor bare kan glemme at sønnen og svigerdatteren mistet et barn under svangerskapet? Eier hun ikke følelser? Jeg hadde kommet til å gitt henne en anvorlig preken, det samme til mannen din sin bror. Han burde stå på deres side i denne saken, eller er han en skikkelig mammagutt siden han er favoritt? Det høres i alle fall ut som samboeren din er en selvstendig fyr, og du skal være glad for at du valgte han og ikke broren, for da hadde du måttet forholde deg til den kjerringa fire ganger i uka.... Så trørst deg med det i værste fall Lykke til!!
Gjest ts Skrevet 18. juli 2007 #4 Skrevet 18. juli 2007 Takk for støttende ord. Joda svigerbror er en mammagutt. De ringer hverandre hver dag og er nesten bestevenner. Sambo har prøvd å snakke med svigermor. Det skjedde etter at hun tok opp alle gavene hun skulle gi til ny babyen til svigerbror (klær, bamser og leker) Da hun hadde gått begynte jeg å storgråte. Syns det var så dårlig gjort av henne, når hun viste at vi nettopp hadde mistet. Da tok sambo og pratet med henne og sa at det kunne hun ha spart seg for. Til svar fikk han: "skal vi gjemme babyen hver gang hun (altså meg) kommer på besøk ? Er det ikke på tide at hun kommer seg videre etter aborten?" En uke etter at vi mistet var vi på middag hos broren. Jeg var ikke helt i humør, så jeg snakka ikke så mye. Da dytta hun borti meg og sa :"slutt å vær så sur da". Tror ikke hun liker meg nei...
Gjest beekeeper Skrevet 18. juli 2007 #5 Skrevet 18. juli 2007 Uff, jeg blir så lei meg på dine vegne når jeg leser dette! Jeg synes at mannen din er den som skal ta opp dette, og si fra. Hvis hun sa over telefonen at du måtte komme over aborten så skulle han sagt klart ifra at det er uakseptabelt å si sånt.. Gjorde han det? Det er trist å føle seg så uttafor som du gjør, nettopp fordi du vil at hun skal like deg så godt (hun er jo svigermoren din..) Jeg ville ha konfrontert henne med alt det som plager deg, sett deg opp en liste med punkter over hva som plager deg. Og si klart fra at dette sårer deg og at det ikke er for å være slem mot henne. Hun må begynne å forstå hvordan hun oppfører seg mot dere.. Uansett så synes jeg du bør, som en sa over her, være glad for at hun ikke plager deg 4 ganger i uka Neida, jeg vet det er sårt.. Men du må ta opp dette, få mannen til å si fra klart også.. Hvis ikke blir ikke saken noen bedre.
Gjest Gjest Skrevet 18. juli 2007 #6 Skrevet 18. juli 2007 Uff, jeg blir så lei meg på dine vegne når jeg leser dette! Jeg synes at mannen din er den som skal ta opp dette, og si fra. Hvis hun sa over telefonen at du måtte komme over aborten så skulle han sagt klart ifra at det er uakseptabelt å si sånt.. Gjorde han det? Det er trist å føle seg så uttafor som du gjør, nettopp fordi du vil at hun skal like deg så godt (hun er jo svigermoren din..) Jeg ville ha konfrontert henne med alt det som plager deg, sett deg opp en liste med punkter over hva som plager deg. Og si klart fra at dette sårer deg og at det ikke er for å være slem mot henne. Hun må begynne å forstå hvordan hun oppfører seg mot dere.. Uansett så synes jeg du bør, som en sa over her, være glad for at hun ikke plager deg 4 ganger i uka Neida, jeg vet det er sårt.. Men du må ta opp dette, få mannen til å si fra klart også.. Hvis ikke blir ikke saken noen bedre. Enig i dette Skjønner godt at du reagerer! Kanskje samboern din burde ta dette opp med moren sin; sette foten ned og si at han også synes måten hun behandler dere begge to på er både urimelig og usaklig. Ei venninne av meg ble forskjellsbehandlet og tråkket på av en av foreldrene gjennom hele oppveksten, og sa til slutt klart fra - og kuttet kontakten for en lang periode. Resultatet av dette er faktisk at foreldren nå kanskje har innsett hva h*n har gjort feil, og i hvert fall endret oppførselen sin.
Gjest Gjest_bibbi_* Skrevet 19. juli 2007 #7 Skrevet 19. juli 2007 Årh, ble litt provosert på dine vegne nå! Jeg har hatt det på samme måte med min bestemor, hos henne var min søster en soleklar favoritt i alle år. Bare hun ble invitert på overnattingsbesøk, fikk masse gaver osv. Har dere prøvd å si til svigermor at det hadde vært veldig kjekt om hun kunne komme til dere denne julen, siden hun har vært hos broren alle de andre julene? Har dere prøvd å snakke med broren? Forklart ham at dere synes det er litt leit at svigermor bare besøker ham og ikke dere? Hvis han skjønner situasjonen kan dere jo alliere dere med ham slik at han ikke inviterer svigermor neste jul/bursdag/osv, men heller foreslår for henne at hun kan besøke dere i stedet. Hvis yndlingen hennes foreslår at hun besøker dere oftere hører hun kanskje mer på det når det er han som foreslår det enn når det kommer fra dere. Evt kan dere jo invitere både svigermor og bror til jul, da må hun jo nesten komme til dere hvis yndlingen skal være der også.
Gjest Blondie65 Skrevet 19. juli 2007 #8 Skrevet 19. juli 2007 Hvorfor gidder du å innynde deg hos en i verste fall ondsksapsfull og i beste fall tankeløs svigermor? Slutt å klippe plen - det kan vel yndlingen hennes gjøre. Slutt å invitere - hun kommer jo ikke likevel. Dra et annet sted i julen, kort sagt, ligg langt unna. Man sier bare ikke til noen som nettopp har mistet at de må skjerpe seg eller at de ikke skal være sur. Det får da være grenser. Alle normale oppegående mennesker skjønner at en person som nettopp har mistet har det vondt når de er sammen med andre som strutter av babylykke (bokstavelig talt). Men unntakene er visst din svoger, svigerinne og svigermor, de er visst alle tre totalt blottet for empati og folkeskikk. Og dette er folk du ønsker å omgås mer? Det heter at man kan velge sine venner men ikke sin familie. Så velg å være med vennene deres og la disse ufordragelige svigerfamiliemedlemmene deres få savne dere litt. Kanskje de da lærerer folkeskikk. Mødre eller fedre som foretrekker et barn fremfor et annet og som så tydelig viser det burde vært filleristet. Men det er lite dere kan gjøre med det annet enn å ikke gjøre dere selv til ytterligere ofre i denne situasjonen.
Trampe Skrevet 19. juli 2007 #9 Skrevet 19. juli 2007 Helt enig med Blondie65! Hva skal dere sammen med henne å gjøre? Og det er jo ikke bare hun som holder på - svogeren og svigerinna er ikke stort bedre. Nei, finn noen andre å være sammen med, reis i jula - kan dere ikke dra til din familie?
Gjest =tentacle= Skrevet 19. juli 2007 #10 Skrevet 19. juli 2007 Prinsipielt veldig enig med Blondie. Svigermor oppfører seg dårlig og eksluderende, og løsningen burde være å si fra, og ta det til etterretning og trekke seg unna hvis hun ikke greier å vise interesse for dere og takknemlighet for deres hjelp. For mannen din er det kanskje ikke greit å gi opp, å slutte å ønske at en forelder skal bli kjærlig, er en oppgave de fleste aldri trenger å forsøke seg på, og mange som trenger det mislykkes i. Tenk litt fremover også. Hvis hun aldri prioriterer dere nå, blir det ikke like hyggelig om hun renner ned dørstokkene den dagen dere blir foreldre. Hun bør absolutt få vite at måten hun oppfører seg på, er i ferd med å ødelegge forholdet til sin ene sønn og hans familie.
Gjest Gjest Skrevet 19. juli 2007 #11 Skrevet 19. juli 2007 Jeg har svært liten tro på at litt eldre mennesker forandrer seg eller kan prates til vett. Selv om det sikkert ikke er en trøst for deg så har jeg en svigermor som overgår din så det suser Jeg har hatt endeløse frustrasjoner over hennes oppførsel. Min mann har pratet med henne, min mann har kranglet med henne, jeg og min mann har pratet og kranglet og hatt frustrasjoner pga henne. Etter tre år så fant jeg løsningen: Drit i hele kjerringen! De få gangene vi møtes så er jeg høflig, men thats it. Jeg har sluttet å forvente noe av henne, ergo så blir jeg heller ikke skuffet lenger. Det fungerer veldig greit. Jeg aksepterer at hun ikke liker meg og at hun derfor ikke har noe engasjement for våre barn. Jeg blir ikke engang lei meg på mine barns vegne fordi jeg mener at de egetlig ikke går glipp av noe.... Alt positivt fra den kanten blir en positiv overraskelse. Mitt råd er å distansere deg mest mulig. Omgi deg med mennesker som er oppriktig engasjert i dere og som får dere til å føle dere vel. i mange tilfeller er ikke blod tykkere enn vann
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå