Kjøper meg inn i samboers bolig

[Kvelerslangen]

Håper på mange svar/råd!

Skal prøve å være kort: jeg traff samboeren min for 5 år siden. Etter 1 år flyttet jeg inn hos han og vi har fått et barn sammen . Han har 2 særkullsbarn som bor hos oss annenhver uke . Huset kjøpte han for 12 år siden, dengang betalte han 2 mill, og er nesten ferdig med nedbetalingen nå. Planen var at jeg skulle kjøpe meg inn til en hyggelig halvpartpris og stå som eier av 50% av boligen. Vi fikk ny takst for et par år siden, på ca 4,5 mill, men så ble barnet vårt født, et kolikkbarn, og vi fikk ikke gjort noe mer med saken. Siden den gang har huset steget ytterligere i verdi slik at taksten nå sikkert kommer på minst 6 mill (attraktiv beliggenhet "på solsiden") :kaffe: . Samboeren min har nå kommet i tanker om at han risikerer å tape mye hvis jeg får en hyggelig halvpartpris og foreslår at jeg heller kjøper 1/4 til markedspris.

Vi deler faste husholdningsutgifter 50-50%. Han er selvstendig næringsdrivende og bestemmer selv hvor mye han tar ut i lønn, men har mulighet til å ta ut millionlønn og er nesten gjeldfri. Jeg tjener 400 000 i året og har 300 000 i studielån og ca like mye i egenkapital. Vår økonomiske situasjon er dermed svært ulik.

Følelsesmessig er det viktig for meg å eie halvparten av vårt felles hjem, og jeg synes han kunne betalt relativt mer av husholdningsutgifter slik at jeg fikk mulighet til å kjøpe meg inn for mer enn en fjerdelel. Alternativt har jeg tenkt at jeg kanskje burde kjøpe en leilighet alene og leie ut, som sikkerhet for meg selv dersom han skulle falle fra eller vi går fra hverandre.

Noen som har råd, eller vet hvor jeg kan henvende meg for å få gode råd? Jeg har ingen juss-venner å spørre..

[Gjest Gjest]

Om dere ikke er gifte, tror jeg ikke du har "krav" på noe som helst, juridisk sett. Men en gang må man jo slå fast at dette skal vare livet ut. Det går jo evt. an å sette opp en kontrakt som fastslår hva som skjer ved evt. brudd. Jeg ville heller ikke likt tanken på å miste huset om min samboer var ute og svinset med svansen og vi gikk fra hverandre....

[Gjest Hilde K S]

Dersom samboeren min tenkte sikkerhet i stedet for livsvarig forhold, ville jeg ha brukt pengene på å kjøpe meg en egen leilighet som sikkerhet.

[Gjest Frk Åberg]

Hvis man er i et seriøst forhold og har barn, er det ikke da naturlig med felles økonomi? Hvis huset er nesten nedbetalt, virker det nesten litt rart i mine øyne om du skal betale ham, hvis dere har planer om å være sammen på lang sikt.

[Gjest Gjest_marion_*]

Vanskelig det der. Kjenner til problemet.

Er det noe som irriterer i et forhold, så er det alt dette maset rundt økonomi/formue osv. Jeg har svært lite peiling på dette området, men har noe erfaring om ikke annet.

Stod i en lignende situasjon. Sant nok hadde ingen av oss barn på den tiden og det var ikke snakk om et hus til 6mill. men en leilighet kjøpt for 1,7mill.

Kanskje min historie likevel kan være noe til hjelp for deg:

Vi hadde vært kjærester i ca ett år, da vi kom fram til at jeg heller kunne flytte inn i hans leilighet. Jeg var student og han ute i full, godt betalt, jobb. Det var på denne tiden umulig for meg å skulle kjøpe meg inn i hans leilighet.. Etter ca to år kom jeg ut i full jobb, men var langt fra så godt betalt som han.

Jeg ble gravid og vi fikk en datter sammen. På denne tiden hadde jeg begynt å snakke om at jeg ville kjøpe meg inn i leiligheten slik at vi eigde 50 - 50 . Det viste seg at verdien på leiligheten hadde fordoblet seg fra da han kjøpte til 1.7 mill. I dag måtte en ut med nært 3,5mill...

Vi endte opp med å skrive en samboer kontrakt. Den viser at ved et evt. brudd vil vi eie leiligheten 50 - 50 selv om jeg bare betalte inn underkant av 1mill. Selv om dette var langt under dagens verdi, har vi i allefall "spyttet inn" like mye, samt jeg føler jeg har mer trygghet.

Alt av øvrige utgifter deler vi 50 - 50 .

Ikke utifra sum , men likt fordelt utifra hvor mye hver av oss tjener.

Eks :

Han har 28 000 kr. utbet. og jeg har 20 000 kr. utbet.

vi bruker begge 50% av lønn på faste mnd utgifter , en rettferdig løsning synes i allefall vi .. - men selvsagt, dette er oss , for andre er kanskje det ideelle en helt annen fordeling.

Vi skal gifte oss i august, og da vil vi jo juridisk sett ha det mye enklere på dette området. Dumt det skal være slik at å gifte seg er den eneste enkle utvei her..

[Gjest David John jr.]

Vanskelig det der. Kjenner til problemet.

Er det noe som irriterer i et forhold, så er det alt dette maset rundt økonomi/formue osv. Jeg har svært lite peiling på dette området, men har noe erfaring om ikke annet.

Stod i en lignende situasjon. Sant nok hadde ingen av oss barn på den tiden og det var ikke snakk om et hus til 6mill. men en leilighet kjøpt for 1,7mill.

Kanskje min historie likevel kan være noe til hjelp for deg:

Vi hadde vært kjærester i ca ett år, da vi kom fram til at jeg heller kunne flytte inn i hans leilighet. Jeg var student og han ute i full, godt betalt, jobb. Det var på denne tiden umulig for meg å skulle kjøpe meg inn i hans leilighet.. Etter ca to år kom jeg ut i full jobb, men var langt fra så godt betalt som han.

Jeg ble gravid og vi fikk en datter sammen. På denne tiden hadde jeg begynt å snakke om at jeg ville kjøpe meg inn i leiligheten slik at vi eigde 50 - 50 . Det viste seg at verdien på leiligheten hadde fordoblet seg fra da han kjøpte til 1.7 mill. I dag måtte en ut med nært 3,5mill...

Vi endte opp med å skrive en samboer kontrakt. Den viser at ved et evt. brudd vil vi eie leiligheten 50 - 50 selv om jeg bare betalte inn underkant av 1mill. Selv om dette var langt under dagens verdi, har vi i allefall "spyttet inn" like mye, samt jeg føler jeg har mer trygghet.

Alt av øvrige utgifter deler vi 50 - 50 .

Ikke utifra sum , men likt fordelt utifra hvor mye hver av oss tjener.

Eks :

Han har 28 000 kr. utbet. og jeg har 20 000 kr. utbet.

vi bruker begge 50% av lønn på faste mnd utgifter , en rettferdig løsning synes i allefall vi .. - men selvsagt, dette er oss , for andre er kanskje det ideelle en helt annen fordeling.

Vi skal gifte oss i august, og da vil vi jo juridisk sett ha det mye enklere på dette området. Dumt det skal være slik at å gifte seg er den eneste enkle utvei her..

:kaffe:

Typisk !!

Kvinner gifter/finner partner seg opp i status og vil ha sin del av kaka. Jeg skjønner ikke at dere ser det som naturlig at noen skal finansiere dere selv om de tjenere mer?? Herregud - hvordan tror dere at dere skal bli likestilte noen gang?

Til TS vil jeg si - du har i grunnen ikke krav på noe som helst. Om du vil bruke pengene dine på å kjøpe deg inn i samboers bolig - eller om du vil investere i noe annet blir helt opp til deg. Om du velger siste alternativ må du nesten spørre deg selv om du har råd til (markeds)- husleie - for du forventer vel ikke å bo der gratis??

[onyx]

Er det rimelig at din samboer skal GI deg gratis en stor del av sin eiendom? Hadde du gjort det samme? Han har også særkullsbarn å ta hensyn til i alt dette.

Hva han tjener er vel egentlig helt irrelevant, men synes du fordelingen av husholdningsutgiftene er urimelige så er det et separat spørsmål fra å kjøpe seg inn i boligen.

[Kvelerslangen]

Tusen takk for svar!

-Samboeren min har jo to særkullsbarn. Hvis jeg kjøper meg inn til en hygge-pris, og vi senere skiller lag, vil jo særkullsbarnas arv bli mindre enn hvis jeg kjøper en mindre del av huset til markedspris....

-Jeg ønsker også delt økonomi i større grad, og kunne ønske at vi tenkte som om vi skulle dele resten av livet sammen. Men samboer har jo allerede vært gjennom et brudd og har nok lært seg å ta sine forholdsregler. Man bør kanskje ikke blande romantikk og økonomi..? Men akkurat nå føler jeg meg mer som en forretningsforbindelse enn som en livsledsager. Kunne ønske vi satset sammen på felles framtid i stedet for at han skal sitte gjeldfri med millionlønn mens jeg må snu og vende på hver krone for å eie kun en liten del av hjemmet vårt. Har tilogmed foreslått at han selger huset, eller leier det ut, og at vi kjøper en mindre leilighet sammen slik at jeg har råd til å stå som eier av halvparten, men han avviser det pga komfort-argumenter og plassbehov for særkullsene.

[Kvelerslangen]

Er det rimelig at din samboer skal GI deg gratis en stor del av sin eiendom? Hadde du gjort det samme? Han har også særkullsbarn å ta hensyn til i alt dette.

Hva han tjener er vel egentlig helt irrelevant, men synes du fordelingen av husholdningsutgiftene er urimelige så er det et separat spørsmål fra å kjøpe seg inn i boligen.

Hva hadde du gjort da?

Jeg har ikke behov for å bo på beste kant av byen, eller ha 3 stuer og 5 soverom. Jeg ønsker bare å eie halvparten av vårt felles hjem. Og trygghet for meg selv og barnet vårt om mannen min faller fra eller vi går fra hverandre. Jeg er ikke noen millionærhustru som forventer at mannen skal sponse meg. Men jeg er med på å drive denne familien, kanskje i større grad enn han, inklusive oppfølging av hans barn. Og det er helt greit. Det hadde vært like greit å bo i en rekkehusleilighet. Jeg ønsker bare trygghet for meg selv og barnet, og lurer på hvordan jeg best kan sørge for det, uten at det blir urettferdig for noen.

[onyx]

Jeg kan da forstå at han ikke vil selge boligen, den er jo hans hjem også. Dessuten, men lønn på 400 000 + egenkapital og 300 000 i studielån, så er du ikke akkurat en fattig stakkars selv heller. Du kan da ikke forvente at du skal få være gjeldsfri bare fordi han har betalt ned på sin gjeld allerede?

[onyx]

Hva hadde du gjort da?

Jeg har ikke behov for å bo på beste kant av byen, eller ha 3 stuer og 5 soverom. Jeg ønsker bare å eie halvparten av vårt felles hjem. Og trygghet for meg selv og barnet vårt om mannen min faller fra eller vi går fra hverandre. Jeg er ikke noen millionærhustru som forventer at mannen skal sponse meg. Men jeg er med på å drive denne familien, kanskje i større grad enn han, inklusive oppfølging av hans barn. Og det er helt greit. Det hadde vært like greit å bo i en rekkehusleilighet. Jeg ønsker bare trygghet for meg selv og barnet, og lurer på hvordan jeg best kan sørge for det, uten at det blir urettferdig for noen.

Jeg hadde nok valgt å enten kjøpe meg inn i boligen for så mye jeg hadde hatt råd til, eller kjøpt noe eget om det var så viktig for meg å eie noe. Alternativt spare til en stor egenkapital om noe skulle skje. Tror du at du likevel ville hatt råd til å sitte med denne boligen om han skulle falle fra? Mest sannsynlig ville du ikke det.

[Kvelerslangen]

Jeg hadde nok valgt å enten kjøpe meg inn i boligen for så mye jeg hadde hatt råd til, eller kjøpt noe eget om det var så viktig for meg å eie noe. Alternativt spare til en stor egenkapital om noe skulle skje. Tror du at du likevel ville hatt råd til å sitte med denne boligen om han skulle falle fra? Mest sannsynlig ville du ikke det.

Det ville jeg såklart ikke hatt råd til!

Men om det verste skulle skje, vil jeg jo at utgangspunktet for meg og barnet vårt skal være så bra som mulig.

I tilfelle samlivsbrudd, ønsker jeg også å ha mulighet til å bo slik at barnet vårt kan vokse opp hos oss begge.

Jeg er ikke noen fattig stakkars nei! Men jeg står alene, har ikke noen rike foreldre i bakhånd eller stor formue i eiendom og aksjer slik min mann har. Slik sett synes jeg det er rart at han som har så mye, har slikt behov for å sikre seg:)

[Gjest Hilde K S]

Men dersom du kjøper deg inn i en del av boligen, la oss si 25%, så vil du jo også sikre deg økonomisk ved et evt brudd?

[onyx]

Så det du faktisk mener er at han skal GI deg halvparten av sin bolig for det du har LYST til å betale for den? Eller mener du noe helt annet? Hvilken sikkerhet gir det deg og barnet å kjøpe seg inn i en bolig du likevel ikke vil ha råd til å beholde om noe skjer? Og har han ikke krav på samme sikkerhet for seg og sine barn?

[Gjest David John jr.]

Så det du faktisk mener er at han skal GI deg halvparten av sin bolig for det du har LYST til å betale for den? Eller mener du noe helt annet? Hvilken sikkerhet gir det deg og barnet å kjøpe seg inn i en bolig du likevel ikke vil ha råd til å beholde om noe skjer? Og har han ikke krav på samme sikkerhet for seg og sine barn?

:kaffe:

Ingen grunn til å hisse seg opp du. Dette er bare ett eksempel til på at kvinner finner det bedre å gifte seg til rikdom enn å tjene pengene selv. Hvorfor det er slik aner jeg ikke. Hadde det vært annerledes hadde jo TS ikke en gang kommet på å stille spørsmålet. Det naturlige da hadde vært at huset er hans, jeg betaler en fornuftig husleie og investerer min egne penger som jeg vil - punktum finale.

[Trønderpia]

Spar pengene dine. Sett av det beløpet du ville brukt på lån pr.måned på sparekonto. Eventuellt kjøp en mindre leilighet og lei den ut.

Det er for meg helt ufattelig at mennesker som bor sammen, og som til og med har barn sammen har separat økonomi. Det hadde jeg aldri funnet meg i. Det vil bestandig bli feil. Den ene vil bestandig tjene mer enn den andre, og den ene vil bestandig bruke mer av sin fritid på hus og hjem. Og det behøver ikke være den klassiske veien, det finnes eksempler på det omvendte også. Jeg ville forresten aldri flyttet sammen med en mann som ikke ville giftet seg med meg, og insistert på felleseie. Skulle jeg ha slitt økonomisk, mens min mann hadde mer enn nok, ville det vært godt nok bevis på at jeg ikke betydde nok for han til at han ville satset livet ut.

Min mann eide huset vi bor i, fra før, nå eier vi 50/50, bare ved å forandre skjøtet. Så eide vi hver vår fritidsbolig fra før, og disse er nå også felleseie. Den jeg eide ligger i et populært område på fjellet, og var min sikkerhet, mens hans ligger ved kysten og ikke er verdt så mye. Ganske likt utgangspunkt vil jeg si.

Men vi flyttet ikke noen penger hit og dit, vi bare ordnet med papirene. Vi satset på hverandre.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke noen fattig stakkars nei! Men jeg står alene, har ikke noen rike foreldre i bakhånd eller stor formue i eiendom og aksjer slik min mann har. Slik sett synes jeg det er rart at han som har så mye, har slikt behov for å sikre seg:)

Det er jo ikke rart han vil sikre seg - det ser man jo på det du skriver, at du ønsker han skal gi deg mer enn du har krav på, noe som i tillegg til å gå utover ham, går utover særkullbarnas arv. Nettopp derfor sikrer man seg.

Jeg kan imidlertid forstå at det er vanskelig å være den parten som har minst inntekt og formue ved så stor forskjell, og skjønner egentlig forslaget ditt om å flytte et sted hvor du kan bidra med like mye i boligen. Dere vil uansett ha stor forskjell i formue (han vil jo øke sparekapitalen sin betraktelig), så dette utjevner egentlig ikke så mye i praksis.

Men hva med å få til en bedre deal på fordeling av daglige utgifter? Det kan virke som, utfra det du skriver, at du må snu på hver krone om du kjøper deg inn i huset, eller kjøper leilighet. Jeg tror det er ganske vanlig at man fordeler husholdningsutgifter utfra betalingsevne, så kanskje han burde/kunne bidratt med mer til dette, så du likevel satt igjen med noen kroner i måneden?

[Gjest Gjest]

Det ville jeg såklart ikke hatt råd til!

Men om det verste skulle skje, vil jeg jo at utgangspunktet for meg og barnet vårt skal være så bra som mulig.

I tilfelle samlivsbrudd, ønsker jeg også å ha mulighet til å bo slik at barnet vårt kan vokse opp hos oss begge.

:kaffe:

mener du at han skal sørge for at du får en økonomi som gjør det letter for deg å gå fra han?

[Kosemose]

H

Endret 1. mai 2008 av Kosemose

[Gjest Gjest]

Et forslag:

Du betaler 3000 i husleie og 2000 for mat hver mnd. I tillegg klær og personlige utgifter til deg selv. Barnetrygden brukes til klær og utstyr til deres felles barn. Hvis barnet trenger mer betaler han det. Han betaler også resten av maten (felles konto) og alle andre utgifter.

Resten av inntekten din sparer du. Sannsynligvis vil vi få et fall i boligprisene etterhvert. Når det skjer invisterer du i en leilighet som du leier ut.

Forstår godt at han ønsker markedspris hvis du skal kjøpe deg inn i boligen. Han er vel ikke mer opptatt av å sikre seg økonomisk i tilfelle et brudd enn du er?