Gjest Gjest Skrevet 18. juli 2007 #1 Skrevet 18. juli 2007 Hei Jeg har nylig gjort det slutt med min samboer. Vi hadde vært sammen i ca 6 år og har et barn og en hund sammen. Vi har bestemt oss for å ha barnet boende 50/50 hos hver av oss. I tillegg har vi en hund sammen som vi er veldig glade i begge to Nå har det seg sånn at både jeg og han ønsker å ha denne hunden på heltid...Så jeg er kommet i litt av ett dilemma kan en si... Selv synes jeg at bikkja skal bo fast hos meg da jeg ikke tror det er bra at han flytter sånn frem og tilbake mellom bostedene. Jeg kan strekke meg såpass langt at han kan ha vanlig samvær med hunden, altså annenhver helg og en dag i uka. Men det kommer til å bli hardt for a mor uansett...hunden er jo tross alt som et barn for meg den også Hva synes dere vi skal gjøre? takknemlig for svar
Polly Ester Skrevet 18. juli 2007 #2 Skrevet 18. juli 2007 Hund og barn - hand i hand... Ha samme samvær for hund som for barn, vel... f.eks...
Leo Skrevet 18. juli 2007 #3 Skrevet 18. juli 2007 Selv synes jeg at bikkja skal bo fast hos meg da jeg ikke tror det er bra at han flytter sånn frem og tilbake mellom bostedene. Men å la barnet flytte på samme måte, det går greit? De "skilsmissehundene" jeg vet om (Jeg har faktisk en selv), takler minst like bra som barn og flytte mellom forskjellige bosteder. Hadde det vært min hund og mitt barn og de to var knyttet til hverandre, ville jeg ikke en gang ha tenkt på noe annet enn at hunden skulle være der barnet var til en hver tid. Ikke noe problem i det hele tatt i mine øyne! Rent juridisk er imidlertid hunder å betrakte som gjenstander, så hvis det er din hund, kan du selvfølgelig nekte å låne den bort og følgelig kan du også nekte å la ham ha "samvær" med hunden. Nå er det imidlertid visse grenser for hvor barnslig et voksent menneske kan være...
Gjest Gjest_Trådstarter_* Skrevet 18. juli 2007 #4 Skrevet 18. juli 2007 Vi kjøpte denne hunden sammen, spleiset på den for å si det sånn Den er så skjønn...Vil ikke overlate den for mye til andre, selv om den jo kjenner eksen min godt. Den blir veldig urolig når den er borte hos andre, uler og står i det. Det var jeg som tok meg mest av den da den var liten valp. Var knapt 8 uker da jeg fikk den, kjærlighet ved første blikk :rødme: Eksen har så klart hjulpet til han også, det skal han ha...og vi samarbeider bra. No hard feelings ja, vanskelig dette
Leo Skrevet 18. juli 2007 #5 Skrevet 18. juli 2007 Vi kjøpte denne hunden sammen, spleiset på den for å si det sånn Den er så skjønn...Vil ikke overlate den for mye til andre, selv om den jo kjenner eksen min godt. Den blir veldig urolig når den er borte hos andre, uler og står i det. Det var jeg som tok meg mest av den da den var liten valp. Var knapt 8 uker da jeg fikk den, kjærlighet ved første blikk :rødme: Eksen har så klart hjulpet til han også, det skal han ha...og vi samarbeider bra. No hard feelings ja, vanskelig dette Men barnet fikk dere sammen? :klø:
Gjest Hilde K S Skrevet 18. juli 2007 #6 Skrevet 18. juli 2007 Men barnet fikk dere sammen? :klø: Nei. De spleiset på barnet også, men det var kjærlighet ved andre blikk. Så og si.
Gjest Gjest_Trådstarter_* Skrevet 18. juli 2007 #7 Skrevet 18. juli 2007 Hvorfor er det så rart å være like glad i hunden som i barnet? Det er jo ett familiemedlem det også :rødme: Vi skaffet denne hunden tidlig i forholdet, før vi fikk barn sammen. Det er jo noe spesielt med førstefødte ikke sant :rødme: Det skal nok bli ei råd med med det, vi samarbeider som sagt bra så vi slipper mest sannsynlig å gå rettens vei med dette. Vil jo ikke det heller.
Gjest Skrevet 18. juli 2007 #9 Skrevet 18. juli 2007 Hvorfor bare ikke la han ha hunden når han har barnet og? 50-50 deling som er helt rettferdig.
Gjest Silmarill Skrevet 18. juli 2007 #10 Skrevet 18. juli 2007 Det blir hardt for deg å være borte fra hunden sier du, men det blir jo like hardt for x-mannen din å være borte fra hunden. Han er glad i hunden sin og hunden er glad i han! Få til en løsning som passer dere begge, det er ikke bare din hund
Leo Skrevet 18. juli 2007 #11 Skrevet 18. juli 2007 Det er jo noe spesielt med førstefødte ikke sant :rødme: Hvis du har født den selv forstår jeg at det blir litt spesielt, ja... Meget spesielt vil jeg si...
Gjest Mayamor Skrevet 18. juli 2007 #13 Skrevet 18. juli 2007 Barnet klarer en seg godt uten 50 % av tiden - men ikke hunden?
Gjest =tentacle= Skrevet 18. juli 2007 #15 Skrevet 18. juli 2007 Hvis det er vovven som ligner mest på mamman sin, er det klart man kan føle seg ekstra knyttet til den
Gjest Gjest Skrevet 18. juli 2007 #16 Skrevet 18. juli 2007 Hvem står som eier på papiret? En hund er juridisk en gjenstand, så om det er 50/50 også på papiret så må dere løse dette på et eller annet vis. Er noen av dere heleier så kan vedkommende bare kjøre sitt løp rent juridisk sett. Finnen løsning som passer for hunden, og barnet. Er barnet sterkt knyttet til hunden vil det sannsynligvis gjøre det lettere å bli sendt fram og tilbake om h*n har noe fast og stabilt med seg hele tiden.
Wildy Skrevet 18. juli 2007 #18 Skrevet 18. juli 2007 Alt det går ann å lage problemer av.... La hunden følge barnet,verre er det ikke.
ceca Skrevet 18. juli 2007 #19 Skrevet 18. juli 2007 utrolig hva man klarer å finne på... kan være uten barnet 50% uten problem, men ikke hunden.. særlig jeg tror på den..
Ce'Nedra Skrevet 18. juli 2007 #20 Skrevet 18. juli 2007 Hvorfor bare ikke la han ha hunden når han har barnet og? 50-50 deling som er helt rettferdig. Helt enig.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå