Navneendring,VETTUGE ARGUMENTER

[Vala]

Vi tar begge min mormors pikenavn når vi gifter oss og fremtidige barn vil selvfølgelig få det samme navnet. Dette var min samboer sitt forslag da vi begge har helt vanlige kjedelige navn og begge synes dette navnet er flott. Min mormor byttet ikke navn med glede da hun giftet seg men brukte pikenavnet som artistnavn derfor synes jeg det er ekstra fint å kunne bringe det videre. :D

[MissiS]

for en vanvittig teit diskusjon... At amn på en måte er undertrykt dersom man ønsker å ta sin manns etternavn! Det er det største vaset jeg noen gang har hørt!!!!!

Hos oss blir det slik at jeg beholder mitt eget og legger til hans på slutten. Våre fremtidige barn vil få hans etternavn. Begge har relativt sjeldne etternavn, men hadde noen av oss hett Olsen eller Hansen, så hadde vi kvitta oss med det og brukt den andres.

Ps! Jeg gleeeder meg til å kunne bruke hans etternavn

MissS (Snart mrsS)

[lillen]

Tror jeg er litt sær, jeg (og forfengelig, hvis man kan kalle det det)

Jeg har -sen-navn, som jeg gjerne skulle blitt kvitt, men han har et navn jeg ikke liker sammen med mitt fornavn... Jeg har C-navn (fornavn) og hans etternavn har ø i seg... c og ø blir "stygt" for meg! :oops:

[Pip]

Ugh... Kan ikke helt fatte hvorfor jeg har sittet her nå og lest gjennom alle innleggene i denne tråden...! Men det har jeg altså.

Først: Min tilkommende har et kjedelig etternavn, som ikke er no' fint. Jeg har et fint etternavn - syns vi. Så vi er enige om å bruke mitt navn som etternavn, og hans som mellomnavn (som ikke nødvendigvis blir så mye brukt, men som iallefall står 'bokført').

Og det er altså en form for diskriminering? Vi burde alle beholde egne navn, fordi du Gjest mener det er best? Unnskyld meg, men jeg har aldri hatt så mye til overs for folk som vil bestemme for alle andre! Du gjør som du vil med dine navn, jeg gjør som jeg vil med mine. Og jeg hisser meg ikke opp over ditt valg (selv om jeg syns det er flottest at man heter det samme), derfor syns jeg ikke du trenger å hisse deg opp over mitt heller...

Skifter forresten, som sagt, fordi jeg syns det er flottest å ha likt navn. Da skjønner alle at vi er gift, vi får ingen problemer med å gi navn til evt. barn, og alt blir lettere for de som skal bli slektsgranskere i fremtiden...

Takk for meg - tror ikke jeg gidder å lese 5 sider til om dette, for å si det sånn! :D

[Tusenfryd]

Jeg er gammeldags i den forstand at jeg synes en familie bak en dør skal ha det samme navnet. "Familien fuglesangmed kråkestemme"

Og siden jeg har et meget sjeldent etternavn, solgte jeg inn en masse på at han skulle ta navnet mitt. Ikke snakk om. Han har et navn som jeg synes er litt sånn Hansen - men det syntes ikke han - dermed ble vi fortsatt hetende det samme hver for oss etter vi er gift.

Og kampen blir tatt opp igjen om vi skulle få barn. For jeg har mellomnavn og etternavn og han et etternavn... puh!

Og dessuten, det som er enda verre, er at samfunnet kaller meg fru også hans navn - enda jeg heter det samme som før jeg giftet meg! Så normene er der absolutt. vel - han er herr mittnavn også da, men likevel.

Undertrykking - jeg har lest alle innleggene nå, og jeg må si at den som er så desperat og sinna at alle andre er undertrykte fordi de selv bestemmer hva de vil hete...

Gjør som dere vil, jenter. Men husk at navn er identitet og ikke noe man bærer eller noe man heter - men forteller andre hvem du er! Og du vet best hvem du er.

[Chiquita]

Bananmannen har et -sen navn, mens mitt navn er "sjeldent" (80 bærere i Norge), men jeg har aldri vært i tvil ang å ta hans etternavn.

Jeg synes også det er fint at alle i familien heter det samme, og for meg er det en del av det å vise omverden at vi er gift på. (at vi har felles etternavn - og en av oss bytter)

Jeg er ikke så sterkt knyttet til etternavnet mitt, så jeg har ingen problemer med å skifte (faktisk har jeg LYST til å bytte), derfor har jeg heller ikke spurt Bananmannen om han ønsker å gjøre det.

Men for all del, jeg respekterer jo de som ønsker å beholde sitt eget navn også, med det er bare slik vi kommer til å gjøre det når vi gifter oss.

[coda]

Grunner til at jeg byttet navn:

- Jeg innbiller meg det muligens, men jeg synes at det gir en trygghet å ha samme navn i en familie. For meg, og forhåpentligvis for kommende barn, gir det stabile rammer i et litt kaotisk samfunn.

- Hans navn er like sjeldent som mitt, men mitt går videre i mange ledd uansett pga. søsken/søskenbarn. Det var et gjennomtenkt valg fra begges side, selv om vi kanskje begge er preget av tradisjonen.

- For meg var det ikke aktuelt å beholde mitt som mellomnavn, både fordi jeg har dobbelt fornavn og fordi jeg ønsket å ta skrittet fullt ut (som Furstina så bra forklarte). Jeg har nok av venninner som ikke har klart å frigjøre seg fra mammas fang, og ringer ofte hjem for å diskutere ting i stedet for å ta det med mannen. For meg henger det litt sammen med navnet, nå er det mannen min som er min nærmeste familie, ikke mamma.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Det mest interessante med denne debatten er alle de som raser ned i skyttergraven og forsvarer med nebb og klør at de skal skifte navn. Dette har de valgt helt på egen hånd evt. dette er tradisjon så det MÅ man jo (dvs. kvinnen....) de er "stolte over å bære hans navn"; det er dette som gjør dem til en ekte familie.

Konklusjonen min blir da:

- alle tradisjoner skal beholdes, fordi det er tradisjon. (mao: menn som slår sine koner skal bare fortsette med det - fordi det er tradisjon)

- de som beholder sine navn etter ekteskapsinngåelse er ikke en "ordentlig" familie.

- siden flere understreker hvor stolte de er over å bære hans navn, så må jo det bety at kvinnens navn ikke er noe verdt.

En saksopplysning: det er ikke en spesielt gammel tradisjon at hun tar hans navn ved ekteskapsinngåelse. Den er kanskje rundt 100-150 år gammel, så man kan vel ikke påstå at dette har vært vanlig siden tidenes morgen. Tidligere var det ikke vanlig med etternavn, det ble først nødvendig da staten begynte å gripe mer inn i menneskenes liv, v. å innføre skoleplikt, militærtjeneste, skatt etc. At man da gjorde det slik at kvinnen tok mannens etternavn v. ekteskap sier mye om hvordan samfunnet var da hvor kvinner ikke noensinne ble myndige. At man i dag - i tradisjonens navn - skal holde på en slik skikk er nokså meningsløst.

For min personlige del må folk gjøre hva de vil. Jeg skulle bare ønske at litt flere faktisk var klar over hva de gjorde, hvorfor skifter JEG navn, og ikke minst: hvorfor KREVER han at jeg skal skifte navn? (det er det nemlig en god del som gjør, m. dels nokså utpressende argumenter "jamen, kan du ikke gjøre det for å glede meg.... " Nå har det SELVFØLGELIG ikke skjedd noen av de vordende brudene her inne, det er jo klart, men i virkeligheten vet jeg om flere som har tatt den. Og det er ikke menn jeg ville klassifisere som mannsjåvinister.....)

Jeg syns og det er nokså underlig at det er nærmest unison enighet her inne om hvor "lite" navnet betyr. "min identitet ligger ikke i etternavnet". Ergo helt utskiftbar mange ganger. Underlig da, hvor mye det faktisk betyr i den virkelige verden.....

ha en riktig god dag - men jeg skulle ønske litt flere kunne bruke hue litt mere, selv i en bryllupssituasjon, som jeg har skjønt er det mest romantiske som kan vederfare en jente....

[Gjest Helenius]

Jeg synes at dette valget får være opp til hver enkelt. Å ukritisk ta mannens navn synes jeg er en dum ide, men det virker som om de fleste (i alle fall her inne) har et bevisst forhold til dette!

For min egen del er jeg knyttet til navnet mitt. Jeg har ett mellomnavn og ett slektsnavn, og begge er nokså sjeldne. Min kommende mann har bare slektsnavn, og hans navn er inne på topp 50-lista over etternavn, tror jeg. Vi ønsker begge at i familien vi skal skape sammen (som i alle fall i begynnelsen vil bestå av bare oss to) skal alle ha det samme etternavnet. Vi har ikke helt bestemt oss enda, men for meg er det ikke så aktuelt å ta hans navn som slektsnavn - fordi det er såpass vanlig. Trolig lander vi på hans navn som mellomnavn og mitt slektsnavn som mellomnavn.

Til opplysning for alle: fom. 1. januar ble navneloven endret. Nå kan man også lage nye bindestreksnavn, og altså sette sammen begges navn til ett navn. Dersom begge vil beholde sitt navn, må da dette være en god ide. Når man får barn som får dette navnet, og barna skal gifte seg, kan de løse opp det doble etternavnet og evt. sette sammen en av delene til et nytt. Noe å tenke på for dem som ikke blir enige? Og dette kan da ikke på noen måte være diskriminerende...

[Montezuma]

Vi var begge enige om at vi ønsket å ha samme etternavn, da vi alltid har hatt drømmen om å se "Familien ---------" på dørskiltet. At det ble hans navn, skyldes rett og slett at han oppga en særdeles god grunn til hvorfor det var så viktig for han å beholde navnet sitt. Jeg kunne ikke matche han med en bedre grunn når det gjaldt mitt navn.

En annen ting er at han har gjort så utrolig mye for meg i årenes løp, så det å ta hans navn etter hans ønske, var meg en glede! En måte å gjøre noe tilbake. liksom......

Vårt yngste barn ble døpt med hans etternavn, og vårt eldste barn som hadde mitt navn, endret til hans navn etter bryllupet (med mitt som mellomnavn slik som meg).

Nå har jeg levd som Fru .......... i nærmere ett år, og har foreløpig ikke tatt skade av det, så jeg anbefaler det på det varmeste! :-)

[VesleBråka]

Ganske snålt at GJEST som ikke tør å identifisere seg med navn i det hele tatt får dominere så fullstendig på dette forsøket på en seriøs diskusjon om navnevalg...

Jeg sier det igjen, la nå folk få bestemme litt selv hva som passer best for dem. Ikke vær så sjefete.

Vi har ikke bestemt helt hvordan vi skal gjøre det, men det er langt fra en kampsak hos oss. Jeg tror jeg har lyst til å beholde mitt (har litt papirer og nettverk som kjenner meg med det navnet, dumt å droppe det helt da) og kanskje ta hans som ekstra. Han skal kanskje ta mitt foran sitt så vi får likt, men han har allerede 4 navn så det spørs om det er noen vits..

Jeg synes det er viktigere at vi heter det samme enn å krangle om hvem sitt. Så langt har jeg kommet ivertfall i reflekteringen. Og det fordi ekteskap er en enhet, som symboliseres gjennom etternavnet. Når to så sterke uavhengige individer skal lage en enhet, må det symbolbruk til...

Og dette er hva JEG synes, uten noe som helst forsøk på å overtale andre til å synes det samme som meg eller at de tar feil.

[Edie]

Ganske snålt at GJEST som ikke tør å identifisere seg med navn i det hele tatt får dominere så fullstendig på dette forsøket på en seriøs diskusjon om navnevalg...

Godt poeng!

[Iset]

til rødstrømpe-gjesten (som aldri kan ta seg et nick, feighet?): nå må du slutte. hvert eneste innlegg du skriver i, er bare om likestilling.greit du er for, men det går an å jekke seg ned litt. du kommenterer alle innlegg du ser her på KG med at alle er så diskriminerende. jeg blir rett og slett kvalm.

jeg tar min manns etternavn, for JEG mener det er riktig.

Iset

[Mustang Sally]

Jeg kommer til å ta min manns navn. Og jeg er såpass selvstendig at jeg ikke bryr meg om hva eventuelle likestillingsfantaster mener om det.

Ikke skal jeg begrunne det heller.

Likestilling har jeg likevel i forholdet mitt. Og så lenge jeg er fornøyd med det, trenger jeg ingen som skal mene og synse om mitt valg

Gjør hva dere vil, jeg gjør hva jeg vil.

[lillen]

Forstår Iset veldig godt jeg, for du gifter deg jo til et så fint etternavn!

:D

[Gjest gjest2]

Jeg kommer til å beholde mitt etternavn. Annet har ikke streifet meg.

Etter mange års utdannelse og jobb er det mitt navn jeg er kjent under,- tør ikke engang tenkte på de praktiske problemene ved å skifte. Det er jo meg, det navnet,- jeg vil ikke endre min identitet på den måten.

Å bli "fru xxx" har aldri vært i mine tanker,- det begrepet kjennes gammeldags ettersom jeg i kraft av min utdannelse/ jobb og alder/ erfaring er et helt og selvstendig menneske, med eller uten sambo.

Vår datter har mitt navn som mellomnavn og sambos som etternavn. Vi bruker begge navnene på henne i dag, men regner vel med at hun kommer til å velge selv etter hvert om hun vil kutte ned mellomnavnet til en initial eller beholde begge i bruk.

[Iset]

tusen takk:) hehehe ja du har rett i det:) å få et nydelig italiensk etternavn istedetfor mitt urnorske etternavn er ikke meg imot:) gleder meg fælt jeg:)

[Gjest Anonymous]

Til Gjest: Grunnen til at jeg synes det er rart at han skulle ha mitt navn er at det passer ikke han. Jeg føler meg over hode ikke undertrykt ved å ta hans navn.Det var et valg jeg selv gjorde. Hva skal til slutt barna hete da, når det er diskriminering enten man gjør slik eller sånn?

Hmm...hvorfor lager ikke du mat og serverer vin? Er ikke det mannsdiskriminering at han står for maten? Eller er det en tøffel du ønsker deg. Likestilling kan kanskje gå for langt noen ganger? :D

at noen kan finne på å reagere på at en mann lager mat og serverer vin er for meg ufattelig..

at en part gjør det en dag og en annen en annen dag er da vel det normale?

herre gud for en gjeng dere er her inne..

[Iset]

synes synd på deg gjest, hvis livet ditt kun består av å se etter tegn på diskriminering i alt andre foretar seg så må livet ditt være svært trist.

[Gjest Anonymous]

synes synd på deg gjest, hvis livet ditt kun består av å se etter tegn på diskriminering i alt andre foretar seg så må livet ditt være svært trist.

det må jo være den som er så opphengt i å se etter "mannediskriminering" at hun henger seg opp i at en mann lager middag som har et problem... det er da etter min viten svært vanlig at en mann lager middag.. min gjør det i alle fall ca 180 dager i året.. eller noe sånn..

jeg synes i alle fall synd på dere her inne.. men det har heldigvis dukket opp et par fornuftige hoder her inne mens jeg var borte...

særlig synes jeg synd på henne som syntes at venninnen var trassig som ikke gav etter kravet fra mannen om å bytte.. han var da like trassig.. og det var da han som fant på å kreve noe for sin kjærlighet.. for en drittsekk