Navneendring,VETTUGE ARGUMENTER

[Gjest Anonymous]

så han mannen i venneparret vil absolutt at de skal ha samme navn, men er ikke selv villig til å bytte.. han forlanger altså at hun skal gjøre noe for han som han selv ikke er villig til å gjøre for henne.. basert på kun kjønn

for å si det rett ut så er han da en mannsjåvinistisk drittsekk.. jeg hadde holdt meg laaangt unna en sånn type..!

jeg synes det er trist at du har et slik merkelig syn på par der mannen har byttet navn.. dersom det gir henne kontroll hvordan kan det da ha seg at det ikke gir mannen kontroll når kvinnen bytter?

selv synes jeg ingen skal bytte.. nettop fordi det er å gjøre den ene parten litt "viktigere"

jeg synes ikke det er grenser for likestilling.. jeg vil være fullstendig likeverdig med enhver mann (mhp kjønn).. noe mindre aksepterer jeg ikke.. og jeg synes det er veeeldig trist at det finner så mange kvinner der ute som nøyer seg med så lite..

[Gjest Anonymous]

til millamin;

ja.. valg uavnhengig av kjønn er et bra mål

her er det etter loven full likestilling, men etter normene og fordommene (som du ser i fult monn dersom du leser innleggene her) mer naturlig at kvinner bytter og at menn ikke gjør det.. det er i konflikt med likestilling.. og er med å skape de stor tunge men delvis usynlige kjønnsapartaidet som finnes.. og som dessverre mange, mange kvinner er med på å underbygge..

[Furstina]

min integritet er solid.. alt for solid til at jeg ville finne på å bytte ut noe med meg selv.. alt for solid til at jeg ville finne på å være sammen med en mann som ikke respekterte meg som en selvstendig kvinne.. alt for stor til at jeg ville finne på å være sammne med en mann som anså sitt navn til å være viktiger enn mitt

Vad är det som säger att det är MIN MAN som har "bestämt" att jag ska ta hans namn?

Min man är oerhört stolt och glad över sin självständiga karriärskvinna, han är också stolt över att jag vill bära hans namn. Som JAG valde för att jag vill att vi har samma namn. (och för att mitt namn var trist, tråkigt, vanligt och dessutom inte passade ihop med hans förnamn)

Anser du att jag är förtryckt pga detta?

Tycker du att jag är förtryckt för att jag strök hans skjortor i går?

Tycker du att jag är förtryckt för att jag tänkte dammsuga/stövsuge i kväll när jag kommer hem?

De som verkligen blir "förtryckta" är de män som byter namn och får höra detta. Det är verkligen ett hot mot jämställdheten. Att en man inte skulle kunna byta namn för att då är han "mindre man"?

[Gjest Anonymous]

en liten spøk, men med alvor i... er ikke helt med i denne likestillingsgreia.. Sorry, men skjønner bare ikke denne Ottar-fanatalismen du preker om her..

Men hver sin mening....

jeg kjenner ikke til Ottars meninger.. så det kan jeg desverre ikke svare mer på..

men fanatisker oppfatter jeg men slett ikke som.. jeg sier jo bare at;

*kvinner er likerverdige mennesker

*etter naturen og lovverket er det ingenting som tilsier at et ektepar skal ha samme navn

*etter naturen og lovverket er det ingenting som tilsier at et ektepar som vil ha sammen navn skal velge det ene forann det andre

*etter normene i samfunnet er det mer "riktig" at kvinner bytter til mannes etternavn enn andre alternativer for navn etter ektesapsinngåelse

dette er en forsjelle som jeg ikke liker.. som jeg synes er ødeleggende for kvinners likeverd og plass i samfunnet

[Gjest Scampi]

Vanskelig å få fram meningene i sin fulle bredde her på nettet har jeg skjønt etter hvert.. Har opplevd det mange ganger at damer hånflirer av sine menn som har byttet til hennes navn - har aldri opplevd at en mann har skrytt av at han fikk dama si til å ta hans etternavn - som om han har kontroll... Vet du hva kjære gjest - jeg skjønner hva du er ute etter, men beklager, jeg er like fast på dette som de som spytter tre ganger over skuldra når det springer ei svart katt over veien... Det er NATURLIG for meg å bære hans navn - det er IKKE naturlig for meg at jeg tar oppvasken hver dag.

[Gjest Anonymous]

dere får bråke videre..

jeg skal hjem til min herlige mann.. som venter med mat og vin..

mmm.. gleder meg til en herlig kveld..

[Gjest Scampi]

Forøvrig så er jeg helt enig med Furstina - hun fikk det bare sagt på en bedre måte enn meg

[millamin]

til gjest :

Jeg tror at de normene er i ferd med å snu , selv om det vil ta tid.

Det er mer og mer vanlig at man beholder sitt pikenavn og mer vanlig at mannen bytter.

Jeg tror også at mange bytter til mannens navn fordi de ønsker det ( av fri vilje).

Selvfølgelig finns det også mange som gjør det fordi de mener at det skal være sånn , uten at de gjør seg opp en mening om det - og det er vel de du ønsker å forandre ???

[Furstina]

Tillbaka till ämnet...

Har med dette et håp ( forgjeves?) om at "noen" skal få forklart seg i forhold til gode argumenter rundt temaet navneendring....

Gjest , dette er en oppfordring til konkrete meningsutvekslinger.

Altså? Hva synes dere og hvorfor? Skal man bytte navn eller ei?

Jag tycker att det är något fint att ha samma namn efter man har gift sig. Vem som byter till vems spelar inte så stor roll. Vad passar er? Kanske hans efternamn är fult/styggt ihop med hennes eller tvärt om.

Jag minns känslan när vi checkad in på ett hotell på hemvägen från Norge när vi bara varit gifta i en vecka... och fick skriva herr och fru G. Lite extra härligt.

Det är härligt att älska varandra och jag tycker det är härligt att vara gift. Inte för att det "formellt" är någon större skillnad på vår relation pga detta.

Jag tycker INTE att man ska byta namn av anledningar som att "föra namnet vidare", eller "det är MIN kvinna, hon bär MITT namn"

[Maxine Grey]

Jeg giftet meg i 1973 (har 30-års bryllupsdag til høsten!!!) og byttet navn. Jeg har angret hele tiden, men syntes liksom ikke jeg kunne gå tilbake på det heller.... nå skal det sies at både mitt navn og mannens navn er forholdsvis sjeldne, men allikevel. Jeg var IKKE klar over hvor mye av min identitet som var knyttet til navnet mitt. Mitt råd er: har du den minste lille tvil: behold ditt eget navn, selv om du får pepper for det.

[starie]

Hvis jeg gifter meg kommer jeg til å beholde mitt eget navn. Dette er fordi det er gammelt og ligger langt tilbake i slekta og det er dessuten en del av MEG. Eventuelle unger må nesten få begge sitt navn Eller at vi kaller gutter opp etter han og jenter opp etter meg.

[Lady79]

vi har funnet en grei løsning.....

jeg kommer til å beholde mitt eget etternavn som mellomnavn, og min tilkommendes som etternavn. Da han har ett mellomnavn som begynner med S akkurat som mitt nåværende etternavn, kommer vi begge (vår datter har dette allerede) til å hete : S. "etternavn" ...

da får jeg beholdt mitt nåværende etternavn (som jeg er veldig glad i og betyr mye for meg), og samtidig få samme etternavn som min tilkommende og min datter (som selvfølgelig også betyr mye for meg )

håper dere skjønte hva jeg mente.....

:D :D :D :D :D :D :D :D :D :D :D :D :D :D :D :D :D :D :D

[Gjest Tex]

Så er det på tide å avsløre sitt "sanne jeg"

Jeg har to barn med to forskjellige menn og skal gifte meg med en som ikke er biologisk pappa til noen.

Her har mitt første barn

tre fornavn, sin biofars fornavn med -datter samt mitt etternavn.

Mitt andre barn har

tre fornavn, sin fars etternavn som mellomnavn og mitt etternavn til slutt.

Selv har jeg to fornavn og ett etternavn.

Når jeg gifter meg blir min datter å hete:

tre fornavn pluss vårt nåværende etternavn pluss min tilkommendes etternavn til slutt.

Mitt andre barn skal ikke bytte noe.

Og jeg skal hete det jeg heter idag pluss min tilkommende manns etternavn.

Og da er jeg klar for stormreaksjonene...

[lillen]

Bare en luftig bris her! :D

Vil bare si at du kan ikke ha hatt det lett når det gjelder alle forskjellige valg du har tatt og skal ta når det gjelder dette navnestyret!

[Edie]

Så bare det ene barnet skal bytte navn til det navnet han har han du gifter deg med? (uff, dårlig setning..)

Hvorfor ikke begge to?

[Gjest Tex]

lillen: Det er egentlig veldig enkelt.

Mitt eldste barn har ingen kontakt med sin biologiske farsside, samtidig som min mann har vært der hele tiden for henne helt siden fødselen.

Minn sønn har vanlig kontakt med sin far. Derfor er det naturlig at han også har sin fars navn.

Min forlovede er min datters "pappa" og har vært det lenge. Han har vært der for henne siden fødselen. Når jeg bytter navn er det også naturlig at hun gjør det, så lenge hun vil det selv(hun er stor).

[Edie]

hmm roter litt her jeg..

Du har to barn?

Den eldste er en jente som din forlovede er pappa for?

Og den yngste er en gutt som har kontakt med sin biologiske pappa?

For hvis det er sånn, tror jeg at jeg skjønte det. Og er da enig med deg. Hvis du har tenkt at barna skal ha navnet til pappaen. Og pappa blir man ikke ved å gi en sædcelle, men ved å være der! Og siden sønnen har kontakt med faren, har han navnet hans. Og din forlovede er pappaen til dattera di, hun tar hans navn.

har jeg skjønt det riktig???

[AnitaS.E]

Til Gjest: Grunnen til at jeg synes det er rart at han skulle ha mitt navn er at det passer ikke han. Jeg føler meg over hode ikke undertrykt ved å ta hans navn.Det var et valg jeg selv gjorde. Hva skal til slutt barna hete da, når det er diskriminering enten man gjør slik eller sånn?

dere får bråke videre..  

jeg skal hjem til min herlige mann.. som venter med mat og vin..  

mmm.. gleder meg til en herlig kveld..

Hmm...hvorfor lager ikke du mat og serverer vin? Er ikke det mannsdiskriminering at han står for maten? Eller er det en tøffel du ønsker deg. Likestilling kan kanskje gå for langt noen ganger? :D

[Gjest Tex]

du pappa blir man ikke ved å gi en sædcelle, men ved å være der! Og siden sønnen har kontakt med faren, har han navnet hans. Og din forlovede er pappaen til dattera di, hun tar hans navn.

Helt riktig, du er et GENI!!!

(Og det hørtes enda mer riktig ut når du beskrev det sånn)

Og det sædcellepoenget ditt er vel det avgjørende her tror jeg...

[Edie]

joho

stolt over å ha skjønt det....

Lykke til med bryllupet Anitacath!